Jó 4
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs NVT
1 Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
1 Então Elifaz, de Temã, respondeu a Jó:
2 Om en prøvde å tale et ord til dig, vilde du da ta det ille op? Men hvem kan vel holde sine ord tilbake?
2 “Você terá paciência e me permitirá dizer algo? Afinal, quem poderia permanecer calado?
3 Du har selv vist mange til rette, og maktløse hender styrket du;
3 Você já deu ânimo a muita gente e deu força aos fracos.
4 dine ord reiste den snublende op, og synkende knær gjorde du sterke.
4 Suas palavras sustentaram os que tropeçavam, e você deu apoio aos vacilantes.
5 Men nu, når det gjelder dig selv, blir du utålmodig, når det rammer dig, blir du forferdet.
5 Mas agora, quando vem a aflição, você desanima; quando é atingido por ela, entra em pânico.
6 Er ikke din gudsfrykt din tillit, din ulastelige ferd ditt håp?
6 Seu temor a Deus não lhe dá confiança? Sua vida íntegra não lhe traz esperança?
7 Tenk efter: Hvem omkom uskyldig, og hvor gikk rettskafne til grunne?
7 “Pense bem! Acaso os inocentes morrem? Quando os justos foram destruídos?
8 Efter det jeg har sett, har de som pløide urett og sådde nød, også høstet det.
8 Pelo que tenho observado, os que cultivam a maldade e semeiam a opressão, isso também é o que colhem.
9 De omkom for Guds ånde, og for hans vredes pust blev de til intet.
9 Um sopro de Deus os destrói; desaparecem com uma rajada de sua ira.
10 Løvens brøl og dens fryktelige røst hørtes ikke lenger, og ungløvenes tenner blev knust.
10 O leão ruge e seu filhote rosna, mas os dentes dos leões jovens são quebrados.
11 Løven omkom av mangel på rov, og løvinnens unger blev adspredt.
11 O leão feroz morre de fome porque não há presa, e os filhotes da leoa se dispersam.
12 Og til mig stjal sig et ord; det lød for mitt øre som en hvisken,
12 “Esta verdade me foi revelada em segredo, como que sussurrada em meu ouvido.
13 under skiftende tanker ved nattlige syner, når dyp søvn faller på menneskene.
13 Ela veio à noite, numa visão perturbadora, quando todos estão em sono profundo.
14 Frykt og beven kom over mig, så alle mine ben tok til å skjelve.
14 O medo e o terror se apoderaram de mim e fizeram estremecer meus ossos.
15 Og en ånd fór forbi mitt åsyn; hårene på mitt legeme reiste sig.
15 Um espírito passou diante de meu rosto, e os pelos de meu corpo se arrepiaram.
16 Den blev stående, men jeg skjelnet ikke klart hvorledes den så ut - det var en skikkelse som stod der for mine øine; jeg hørte en stille susen og en røst:
16 O espírito parou, mas não pude ver sua forma; um vulto estava diante de meus olhos. No silêncio, ouvi uma voz dizer:
17 Er et menneske rettferdig for Gud, eller en mann ren for sin skaper?
17 ‘Pode algum mortal ser inocente perante Deus? Pode o homem ser puro diante do Criador?’.
18 Se, på sine tjenere stoler han ikke, og hos sine engler finner han feil*, / {* d.e. ufullkommenhet.}
18 “Se Deus não confia nos próprios anjos e acusa seus mensageiros de insensatez,
19 hvor meget mere da hos dem som bor i hus av ler, og som har sin grunnvoll i støvet - de som knuses lettere enn møll.
19 quanto menos confiará em pessoas feitas de barro! Vêm do pó e são facilmente destruídas, como traças.
20 Fra morgen til aften - så er de sønderslått; uten at nogen akter på det, går de til grunne for alltid.
20 Estão vivas pela manhã e mortas ao entardecer; desaparecem para sempre, sem deixar vestígio.
21 Blir ikke teltsnoren dradd ut* hos dem? De dør, men ikke i visdom. / {* så deres jordiske telt (2KO 5, 1.) faller sammen.}
21 As cordas de sua tenda são arrancadas e a tenda desaba, e na ignorância morrem.”
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 4, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.