Jó 4
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs ACF
1 Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
1 Então respondeu Elifaz o temanita, e disse:
2 Om en prøvde å tale et ord til dig, vilde du da ta det ille op? Men hvem kan vel holde sine ord tilbake?
2 Se intentarmos falar-te, enfadar-te-ás? Mas quem poderia conter as palavras?
3 Du har selv vist mange til rette, og maktløse hender styrket du;
3 Eis que ensinaste a muitos, e tens fortalecido as mãos fracas.
4 dine ord reiste den snublende op, og synkende knær gjorde du sterke.
4 As tuas palavras firmaram os que tropeçavam e os joelhos desfalecentes tens fortalecido.
5 Men nu, når det gjelder dig selv, blir du utålmodig, når det rammer dig, blir du forferdet.
5 Mas agora, que se trata de ti, te enfadas; e tocando-te a ti, te perturbas.
6 Er ikke din gudsfrykt din tillit, din ulastelige ferd ditt håp?
6 Porventura não é o teu temor de Deus a tua confiança, e a tua esperança a integridade dos teus caminhos?
7 Tenk efter: Hvem omkom uskyldig, og hvor gikk rettskafne til grunne?
7 Lembra-te agora qual é o inocente que jamais pereceu? E onde foram os sinceros destruídos?
8 Efter det jeg har sett, har de som pløide urett og sådde nød, også høstet det.
8 Segundo eu tenho visto, os que lavram iniqüidade, e semeiam mal, segam o mesmo.
9 De omkom for Guds ånde, og for hans vredes pust blev de til intet.
9 Com o hálito de Deus perecem; e com o sopro da sua ira se consomem.
10 Løvens brøl og dens fryktelige røst hørtes ikke lenger, og ungløvenes tenner blev knust.
10 O rugido do leão, e a voz do leão feroz, e os dentes dos leõezinhos se quebram.
11 Løven omkom av mangel på rov, og løvinnens unger blev adspredt.
11 Perece o leão velho, porque não tem presa; e os filhos da leoa andam dispersos.
12 Og til mig stjal sig et ord; det lød for mitt øre som en hvisken,
12 Uma coisa me foi trazida em segredo; e os meus ouvidos perceberam um sussurro dela.
13 under skiftende tanker ved nattlige syner, når dyp søvn faller på menneskene.
13 Entre pensamentos vindos de visões da noite, quando cai sobre os homens o sono profundo,
14 Frykt og beven kom over mig, så alle mine ben tok til å skjelve.
14 Sobrevieram-me o espanto e o tremor, e todos os meus ossos estremeceram.
15 Og en ånd fór forbi mitt åsyn; hårene på mitt legeme reiste sig.
15 Então um espírito passou por diante de mim; fez-me arrepiar os cabelos da minha carne.
16 Den blev stående, men jeg skjelnet ikke klart hvorledes den så ut - det var en skikkelse som stod der for mine øine; jeg hørte en stille susen og en røst:
16 Parou ele, porém não conheci a sua feição; um vulto estava diante dos meus olhos; houve silêncio, e ouvi uma voz que dizia:
17 Er et menneske rettferdig for Gud, eller en mann ren for sin skaper?
17 Seria porventura o homem mais justo do que Deus? Seria porventura o homem mais puro do que o seu Criador?
18 Se, på sine tjenere stoler han ikke, og hos sine engler finner han feil*, / {* d.e. ufullkommenhet.}
18 Eis que ele não confia nos seus servos e aos seus anjos atribui loucura;
19 hvor meget mere da hos dem som bor i hus av ler, og som har sin grunnvoll i støvet - de som knuses lettere enn møll.
19 Quanto menos àqueles que habitam em casas de lodo, cujo fundamento está no pó, e são esmagados como a traça!
20 Fra morgen til aften - så er de sønderslått; uten at nogen akter på det, går de til grunne for alltid.
20 Desde a manhã até à tarde são despedaçados; e eternamente perecem sem que disso se faça caso.
21 Blir ikke teltsnoren dradd ut* hos dem? De dør, men ikke i visdom. / {* så deres jordiske telt (2KO 5, 1.) faller sammen.}
21 Porventura não passa com eles a sua excelência? Morrem, mas sem sabedoria.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 4, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.