Jó 4
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs ARC
1 Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
1 Então, respondeu Elifaz, o temanita, e disse:
2 Om en prøvde å tale et ord til dig, vilde du da ta det ille op? Men hvem kan vel holde sine ord tilbake?
2 Se intentarmos falar-te, enfadar-te-ás? Mas quem poderá conter as palavras?
3 Du har selv vist mange til rette, og maktløse hender styrket du;
3 Eis que ensinaste a muitos e esforçaste as mãos fracas.
4 dine ord reiste den snublende op, og synkende knær gjorde du sterke.
4 As tuas palavras levantaram os que tropeçavam, e os joelhos desfalecentes fortificaste.
5 Men nu, når det gjelder dig selv, blir du utålmodig, når det rammer dig, blir du forferdet.
5 Mas agora a ti te vem, e te enfadas; e, tocando-te a ti, te perturbas.
6 Er ikke din gudsfrykt din tillit, din ulastelige ferd ditt håp?
6 Porventura, não era o teu temor de Deus a tua confiança, e a tua esperança, a sinceridade dos teus caminhos?
7 Tenk efter: Hvem omkom uskyldig, og hvor gikk rettskafne til grunne?
7 Lembra-te, agora: qual é o inocente que jamais pereceu? E onde foram os sinceros destruídos?
8 Efter det jeg har sett, har de som pløide urett og sådde nød, også høstet det.
8 Segundo eu tenho visto, os que lavram iniquidade e semeiam o mal segam isso mesmo.
9 De omkom for Guds ånde, og for hans vredes pust blev de til intet.
9 Com o hálito de Deus perecem; e com o assopro da sua ira se consomem.
10 Løvens brøl og dens fryktelige røst hørtes ikke lenger, og ungløvenes tenner blev knust.
10 O bramido do leão, e a voz do leão feroz, e os dentes dos leõezinhos se quebrantam.
11 Løven omkom av mangel på rov, og løvinnens unger blev adspredt.
11 Perece o leão velho, porque não há presa, e os filhos da leoa andam dispersos.
12 Og til mig stjal sig et ord; det lød for mitt øre som en hvisken,
12 Uma palavra se me disse em segredo; e os meus ouvidos perceberam um sussurro dela.
13 under skiftende tanker ved nattlige syner, når dyp søvn faller på menneskene.
13 Entre pensamentos de visões da noite, quando cai sobre os homens o sono profundo,
14 Frykt og beven kom over mig, så alle mine ben tok til å skjelve.
14 sobreveio-me o espanto e o tremor, e todos os meus ossos estremeceram.
15 Og en ånd fór forbi mitt åsyn; hårene på mitt legeme reiste sig.
15 Então, um espírito passou por diante de mim; fez-me arrepiar os cabelos da minha carne;
16 Den blev stående, men jeg skjelnet ikke klart hvorledes den så ut - det var en skikkelse som stod der for mine øine; jeg hørte en stille susen og en røst:
16 parou ele, mas não conheci a sua feição; um vulto estava diante dos meus olhos; e, calando-me, ouvi uma voz que dizia:
17 Er et menneske rettferdig for Gud, eller en mann ren for sin skaper?
17 Seria, porventura, o homem mais justo do que Deus? Seria, porventura, o varão mais puro do que o seu Criador?
18 Se, på sine tjenere stoler han ikke, og hos sine engler finner han feil*, / {* d.e. ufullkommenhet.}
18 Eis que nos seus servos não confia e nos seus anjos encontra loucura;
19 hvor meget mere da hos dem som bor i hus av ler, og som har sin grunnvoll i støvet - de som knuses lettere enn møll.
19 quanto mais naqueles que habitam em casas de lodo, cujo fundamento está no pó, e são machucados como a traça!
20 Fra morgen til aften - så er de sønderslått; uten at nogen akter på det, går de til grunne for alltid.
20 Desde de manhã até à tarde são despedaçados; e eternamente perecem, sem que disso se faça caso.
21 Blir ikke teltsnoren dradd ut* hos dem? De dør, men ikke i visdom. / {* så deres jordiske telt (2KO 5, 1.) faller sammen.}
21 Porventura, não passa com eles a sua excelência? Morrem, mas sem sabedoria.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 4, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.