Salmos 18
Studentmållagsbibelen frå 1921 (NORSMB) vs VC
1 Til songmeisteren; av Herrens tenar David, som førde fram for Herren ordi i denne songen den dag då Herren hadde frelst honom frå alle hans fiendar og frå Saul.
1 Ao mestre de canto. De Davi, servo do Senhor, que dirigiu as palavras deste cântico ao Senhor, no dia em que ficou livre de todos os seus inimigos e das mãos de Saul. Disse: Eu vos amo, Senhor, minha força!
2 Og han sagde: Herre, eg hev deg hjarteleg kjær, min styrke!
2 O Senhor é o meu rochedo, minha fortaleza e meu libertador. Meu Deus é a minha rocha, onde encontro o meu refúgio, meu escudo, força de minha salvação e minha cidadela.
3 Herren er min berggrunn og mi festning og min frelsar; min Gud er mitt berg som eg flyr til, min skjold og mitt frelsehorn, mi borg.
3 Invoco o Senhor, digno de todo louvor, e fico livre dos meus inimigos.
4 Eg kallar på Herren som er høglova, og vert frelst frå mine fiendar.
4 Circundavam-me os vagalhões da morte, torrentes devastadoras me atemorizavam,
5 Daudsens reip var spente um meg, og bekkjer av vondskap skræmde meg.
5 enlaçavam-se as cadeias da habitação dos mortos, a própria morte me prendia em suas redes.
6 Helheims reip var snørde um meg, daudsens snaror fanga meg.
6 Na minha angústia, invoquei o Senhor, gritei para meu Deus: do seu templo ele ouviu a minha voz, e o meu clamor em sua presença chegou aos seus ouvidos.
7 I mi trengsla kalla eg på Herren, og eg ropa til min Gud; han høyrde frå sitt tempel mi røyst, og mitt rop kom for hans andlit, til hans øyro.
7 A terra vacilou e tremeu, os fundamentos das montanhas fremiram, abalaram-se, porque Deus se abrasou em cólera:
8 Og jordi skok og riste seg, og grunnvollarne i fjelli skalv, og dei skok seg, for han var vreid.
8 suas narinas exalavam fumaça; sua boca, fogo devorador, brasas incandescentes.
9 Røyk steig upp or hans nase, og eld frå hans munn åt um seg; gloande kol loga frå honom.
9 Ele inclinou os céus e desceu, calcando aos pés escuras nuvens.
10 Og han lægde himmelen og steig ned, og det var kolmyrker under hans føter.
10 Cavalgou sobre um querubim e voou, planando nas asas do vento.
11 Og han for fram på kerub, og flaug og sveiv på vengjerne åt vinden.
11 Envolveu-se nas trevas como se fossem véu, fez para si uma tenda das águas tenebrosas, densas nuvens.
12 Og han gjorde myrker til sitt åklæde rundt ikring seg, til sitt tjeld myrke vatn, tjukke skyer.
12 Do esplendor de sua presença suas nuvens avançaram: saraiva e centelhas de fogo.
13 Frå glansen for hans andlit for hans skyer fram, hagl og gloande kol.
13 Dos céus trovejou o Senhor, o Altíssimo fez ressoar a sua voz.
14 Og Herren tora i himmelen, den Høgste let si røyst ljoda: hagl og gloande kol.
14 Lançou setas e dispersou os inimigos, fulminou relâmpagos e os desbaratou.
15 Og han sende ut sine piler og spreidde deim ikring, og eldingar i mengd og fortulla deim.
15 E apareceu descoberto o leito do mar, ficaram à vista os fundamentos da terra, ante a vossa ameaçadora voz, ó Senhor, ante o furacão de vossa cólera.
16 Då kom djupålarne i vatnom til synes, og grunnvollarne i jordi vart berrsynte ved ditt trugsmål, Herre, ved andepusten frå din nase.
16 Do alto estendeu a sua mão e me pegou, e retirou-me das águas profundas,
17 Han rette ut handi frå det høge, han greip meg; han drog meg upp or store vatn.
17 livrou-me de inimigo poderoso, dos meus adversários mais fortes do que eu.
18 Han frelste meg frå min megtige fiende og frå mine hatarar, for dei var meg for sterke.
18 Investiram contra mim no dia do meu infortúnio, mas o Senhor foi o meu arrimo;
19 Dei for imot meg på min motgangs dag; men Herren vart min studnad.
19 pôs-me a salvo e livrou-me, porque me ama.
20 Han førde meg ut i vidt rom; han frelste meg, for han hadde hugnad i meg.
20 O Senhor me tratou segundo a minha inocência, retribuiu-me segundo a pureza de minhas mãos,
21 Herren gjorde med meg etter mi rettferd, han lønte meg etter reinleiken i mine hender.
21 porque guardei os caminhos do Senhor e não pequei separando-me do meu Deus.
22 For eg tok vare på Herrens vegar og fall ikkje i vondskap frå min Gud.
22 Tenho diante dos olhos todos os seus preceitos e não me desvio de suas leis.
23 For alle hans lover hadde eg for auga, hans bodord støytte eg ikkje frå meg.
23 Ando irrepreensivelmente diante dele, guardando-me do meu pecado.
24 Og eg var ulastande for honom og tok meg i vare for mi synd.
24 O Senhor retribuiu-me segundo a minha justiça, segundo a pureza de minhas mãos diante dos seus olhos.
25 Og Herren lønte meg etter mi rettferd, etter reinleiken i mine hender for hans augo.
25 Com quem é bondoso vos mostrais bondoso, com o homem íntegro vos mostrais íntegro;
26 Mot den godlyndte syner du deg godlyndt, mot ulastande mann syner du deg ulastande,
26 puro com quem é puro; prudente com quem é astuto.
27 mot den reine syner du deg rein, mot den rangsnudde gjer du deg rang.
27 Os humildes salvais, os semblantes soberbos humilhais.
28 For du frelser arme folk og tvingar høge augo ned.
28 Senhor, sois vós que fazeis brilhar o meu farol, sois vós que dissipais as minhas trevas.
29 For du let mi lampa lysa klårt, Herren, min Gud, gjer mitt myrker bjart.
29 Convosco afrontarei batalhões, com meu Deus escalarei muralhas.
30 For ved deg renner eg mot herflokkar, og ved min Gud spring eg yver murar.
30 Os caminhos de Deus são perfeitos, a palavra do Senhor é pura. Ele é o escudo de todos os que nele se refugiam.
31 Gud, ulastande er hans veg; Herrens ord er skirt, han er ein skjold for alle deim som flyr til honom.
31 Pois quem é Deus senão o Senhor? Quem é o rochedo, senão o nosso Deus?
32 For kven er Gud forutan Herren, og kven er eit berg utan vår Gud?
32 É Deus quem me cinge de coragem e aplana o meu caminho.
33 Den Gud som gyrder meg med kraft og gjer min veg ulastande,
33 Torna os meus pés velozes como os das gazelas e me instala nas alturas.
34 som gjev meg føter liksom hindarne og set meg upp på mine høgder,
34 Adestra minhas mãos para o combate e meus braços para o tiro de arco.
35 som lærer upp mine hender til strid, so mine armar spenner koparbogen.
35 Vós me dais o escudo que me salva. Vossa destra me sustém, e vossa bondade me engrandece.
36 Og du gav meg di frelsa til skjold, di høgre hand studde meg, og di småminking gjorde meg stor.
36 Alargais o caminho a meus passos, para meus pés não resvalarem.
37 Du gjorde vidt rom åt mine stig under meg, og mine oklo vagga ikkje.
37 Dou caça aos inimigos e os alcanço, e não volto sem que os tenha aniquilado.
38 Eg forfylgde mine fiendar og nådde deim og vende ikkje um fyrr eg hev gjort av med deim.
38 De tal sorte os despedaço, que não mais poderão levantar-se: eles ficam caídos a meus pés.
39 Eg slo deim i knas, so dei vann ikkje reisa seg; dei fell under føter.
39 Vós me cingis de coragem para a luta e ante mim dobrais os meus adversários.
40 Og du gyrde meg med kraft til striden; du bøygde under meg deim som stod upp imot meg.
40 Afugentais da minha presença os meus inimigos e reduzis ao silêncio os que me aborrecem.
41 Du let mine fiendar snu ryggen til meg, og mine hatarar, deim rudde eg ut.
41 Gritam por socorro, mas não há quem os salve; clamam ao Senhor, mas não responde...
42 Dei ropa - men der var ingen frelsar - til Herren, men han svarar deim ikkje.
42 Eu os disperso como o pó que o vento leva, e os esmago como o barro das estradas.
43 Og eg smuldrar deim som dust for vinden; som søyla på gator slo eg deim ut.
43 Vós me livrais das revoltas do povo e me colocais à frente das nações; povos que eu desconhecia se tornaram meus servos.
44 Du frelste meg frå folke-ufred; du sette meg til hovud for heidningar; folk som eg ikkje kjende, tente meg.
44 Gente estranha me serve abnegadamente e me obedece à primeira intimação.
45 Ved gjetordet um meg lydde dei meg; framande folk smeikte for meg.
45 Gente estranha desfalece e sai tremendo de seus esconderijos.
46 Framande folk visna av og gjekk skjelvande ut or sine borger.
46 Viva o Senhor e bendito seja o meu rochedo! Exaltado seja Deus, que me salva!
47 Herren liver, og lova er han, mitt berg, og upphøgd er den Gud som meg frelser,
47 Deus, que me proporciona a vingança e avassala nações a meus pés.
48 den Gud som gjev meg hemn og legg folkeslag under meg,
48 Sois vós que me libertais dos meus inimigos, me exaltais acima dos meus adversários e me salvais do homem violento.
49 som frelser meg frå mine fiendar; ja - du lyfter meg høgt yver deim som stend imot meg, frå valdsmannen bergar du meg.
49 Por isso vos louvarei, ó Senhor, entre as nações e celebrarei o vosso nome.
50 Difor vil eg prisa deg millom heidningarne, Herre, og lovsyngja ditt namn. Han gjer frelsa stor for sin konge, og gjer miskunn mot den som er salva av honom, mot David og hans ætt til æveleg tid.
50 Ele prepara grandes vitórias a seu rei e faz misericórdia a seu ungido, a Davi e a sua descendência para sempre.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Salmos 18, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.