Salmos 18
Studentmållagsbibelen frå 1921 (NORSMB) vs BKJ
1 Til songmeisteren; av Herrens tenar David, som førde fram for Herren ordi i denne songen den dag då Herren hadde frelst honom frå alle hans fiendar og frå Saul.
1 Ao Músico-chefe, Salmo de Davi, servo do SENHOR, que falou ao SENHOR as palavras desta canção no dia em que o SENHOR o livrou da mão de todos os seus inimigos, e da mão de Saul. E ele disse: Eu te amarei, ó SENHOR, minha força.
2 Og han sagde: Herre, eg hev deg hjarteleg kjær, min styrke!
2 O SENHOR é a minha rocha, e minha fortaleza e meu libertador; meu Deus, minha força, em quem eu confiarei; meu broquel, e o chifre da minha salvação, e a minha torre alta.
3 Herren er min berggrunn og mi festning og min frelsar; min Gud er mitt berg som eg flyr til, min skjold og mitt frelsehorn, mi borg.
3 Invocarei o nome do SENHOR, que é digno de ser louvado; e então serei salvo de meus inimigos.
4 Eg kallar på Herren som er høglova, og vert frelst frå mine fiendar.
4 As tristezas da morte me cercaram, e as enchentes de homens ímpios me deixaram com medo.
5 Daudsens reip var spente um meg, og bekkjer av vondskap skræmde meg.
5 As tristezas do inferno me cercaram, os laços da morte me impediram.
6 Helheims reip var snørde um meg, daudsens snaror fanga meg.
6 Na minha aflição invoquei ao SENHOR, e clamei ao meu Deus; ele ouviu a minha voz fora de seu templo, e meu clamor chegou até diante dele, até aos seus ouvidos.
7 I mi trengsla kalla eg på Herren, og eg ropa til min Gud; han høyrde frå sitt tempel mi røyst, og mitt rop kom for hans andlit, til hans øyro.
7 Então a terra se agitou e tremeu; os fundamentos dos montes também se moveram e se agitaram, porque ele estava irado.
8 Og jordi skok og riste seg, og grunnvollarne i fjelli skalv, og dei skok seg, for han var vreid.
8 Subiu uma fumaça saída de suas narinas, e o fogo fora da sua boca devorava; carvões se acenderam por ele.
9 Røyk steig upp or hans nase, og eld frå hans munn åt um seg; gloande kol loga frå honom.
9 Ele também abaixou os céus, e desceu, e a escuridão estava debaixo de seus pés.
10 Og han lægde himmelen og steig ned, og det var kolmyrker under hans føter.
10 E ele montou sobre um querubim, e voou; sim, ele voou sobre as asas do vento.
11 Og han for fram på kerub, og flaug og sveiv på vengjerne åt vinden.
11 Fez das trevas o seu lugar secreto; seu pavilhão que o cercava era de águas escuras e nuvens espessas dos céus.
12 Og han gjorde myrker til sitt åklæde rundt ikring seg, til sitt tjeld myrke vatn, tjukke skyer.
12 Ao resplendor que estava diante dele suas nuvens passaram, pedras de granizo e brasas de fogo.
13 Frå glansen for hans andlit for hans skyer fram, hagl og gloande kol.
13 O SENHOR também trovejou nos céus, e o Altíssimo deu sua voz; houve pedras de granizo e brasas de fogo.
14 Og Herren tora i himmelen, den Høgste let si røyst ljoda: hagl og gloande kol.
14 Sim, ele enviou suas flechas, e as espalhou; ele atirou relâmpagos, e os desconcertou.
15 Og han sende ut sine piler og spreidde deim ikring, og eldingar i mengd og fortulla deim.
15 Então os canais de águas foram vistos, e os fundamentos do mundo foram descobertos à tua repreensão, ó SENHOR, ao sopro do fôlego das tuas narinas.
16 Då kom djupålarne i vatnom til synes, og grunnvollarne i jordi vart berrsynte ved ditt trugsmål, Herre, ved andepusten frå din nase.
16 Enviou desde o alto, ele me tomou; ele me tirou das muitas águas.
17 Han rette ut handi frå det høge, han greip meg; han drog meg upp or store vatn.
17 Livrou-me do meu inimigo forte e daqueles que me odiavam, porque eram fortes demais para mim.
18 Han frelste meg frå min megtige fiende og frå mine hatarar, for dei var meg for sterke.
18 Eles me impediram no dia da minha calamidade; mas o SENHOR foi o meu esteio.
19 Dei for imot meg på min motgangs dag; men Herren vart min studnad.
19 Ele também me trouxe para um lugar espaçoso; livrou-me, porque se comprazia em mim.
20 Han førde meg ut i vidt rom; han frelste meg, for han hadde hugnad i meg.
20 O SENHOR recompensou-me de acordo com a minha justiça; de acordo com a limpeza de minhas mãos ele me recompensou.
21 Herren gjorde med meg etter mi rettferd, han lønte meg etter reinleiken i mine hender.
21 Porque guardei os caminhos do SENHOR, e não me apartei perversamente do meu Deus.
22 For eg tok vare på Herrens vegar og fall ikkje i vondskap frå min Gud.
22 Porque todos os seus juízos estavam diante de mim, e não afastei os seus estatutos de mim.
23 For alle hans lover hadde eg for auga, hans bodord støytte eg ikkje frå meg.
23 Eu também fui reto diante dele, e me guardei da minha iniquidade.
24 Og eg var ulastande for honom og tok meg i vare for mi synd.
24 Portanto, o SENHOR me recompensou conforme a minha justiça, conforme a limpeza de minhas mãos aos seus olhos.
25 Og Herren lønte meg etter mi rettferd, etter reinleiken i mine hender for hans augo.
25 Com o misericordioso te mostrarás misericordioso; e com o homem reto te mostrarás reto;
26 Mot den godlyndte syner du deg godlyndt, mot ulastande mann syner du deg ulastande,
26 Com o puro te mostrarás puro; e com o perverso te mostrarás indomável.
27 mot den reine syner du deg rein, mot den rangsnudde gjer du deg rang.
27 Porque tu salvarás o povo humilde, mas os olhos altivos tu os abaterás.
28 For du frelser arme folk og tvingar høge augo ned.
28 Porque tu acenderás a minha vela; o SENHOR meu Deus iluminará as minhas trevas.
29 For du let mi lampa lysa klårt, Herren, min Gud, gjer mitt myrker bjart.
29 Porque por ti eu corri através de uma tropa, e pelo meu Deus saltei sobre um muro.
30 For ved deg renner eg mot herflokkar, og ved min Gud spring eg yver murar.
30 Quanto a Deus, seu caminho é perfeito; a palavra do SENHOR é provada; ele é um broquel para todos aqueles que nele confiam.
31 Gud, ulastande er hans veg; Herrens ord er skirt, han er ein skjold for alle deim som flyr til honom.
31 Porque quem é Deus, salvo o SENHOR? Ou quem é uma rocha, salvo o nosso Deus?
32 For kven er Gud forutan Herren, og kven er eit berg utan vår Gud?
32 É Deus que me cinge de força e torna o meu caminho perfeito.
33 Den Gud som gyrder meg med kraft og gjer min veg ulastande,
33 Ele torna os meus pés como os pés das corças, e põe-me nos meus lugares altos.
34 som gjev meg føter liksom hindarne og set meg upp på mine høgder,
34 Ele ensina as minhas mãos para a guerra, de maneira que um arco de aço é quebrado pelas minhas mãos.
35 som lærer upp mine hender til strid, so mine armar spenner koparbogen.
35 Tu também me deste o escudo da tua salvação; a tua mão direita me susteve, e a tua suavidade me fez grande.
36 Og du gav meg di frelsa til skjold, di høgre hand studde meg, og di småminking gjorde meg stor.
36 Tu alargaste meus passos debaixo de mim, de modo que os meus pés não escorregaram.
37 Du gjorde vidt rom åt mine stig under meg, og mine oklo vagga ikkje.
37 Persegui os meus inimigos, e os ultrapassei; nem voltei novamente até que eles fossem consumidos.
38 Eg forfylgde mine fiendar og nådde deim og vende ikkje um fyrr eg hev gjort av med deim.
38 Eu os feri para que eles não fossem capazes de se levantar; eles estão caídos debaixo dos meus pés.
39 Eg slo deim i knas, so dei vann ikkje reisa seg; dei fell under føter.
39 Porque tu me cingiste de força para a batalha; tu subjugaste debaixo de mim aqueles que se levantaram contra mim.
40 Og du gyrde meg med kraft til striden; du bøygde under meg deim som stod upp imot meg.
40 Tu também me deste os pescoços dos meus inimigos para que eu pudesse destruir os que me odeiam.
41 Du let mine fiendar snu ryggen til meg, og mine hatarar, deim rudde eg ut.
41 Clamaram, mas não houve ninguém para salvá-los; até ao SENHOR, mas ele não lhes respondeu.
42 Dei ropa - men der var ingen frelsar - til Herren, men han svarar deim ikkje.
42 Então os bati como o pó diante do vento; eu os lancei fora como a sujeira das ruas.
43 Og eg smuldrar deim som dust for vinden; som søyla på gator slo eg deim ut.
43 Tu me livraste das contendas do povo, e me fizeste cabeça dos pagãos; um povo que não conheci me servirá.
44 Du frelste meg frå folke-ufred; du sette meg til hovud for heidningar; folk som eg ikkje kjende, tente meg.
44 Assim que eles me ouvirem, me obedecerão; os estranhos se submeterão a mim.
45 Ved gjetordet um meg lydde dei meg; framande folk smeikte for meg.
45 Os estranhos desvanecerão, e terão medo fora de seus lugares fechados.
46 Framande folk visna av og gjekk skjelvande ut or sine borger.
46 O SENHOR vive; e bendita seja a minha rocha, e que seja exaltado o Deus da minha salvação.
47 Herren liver, og lova er han, mitt berg, og upphøgd er den Gud som meg frelser,
47 É Deus que me vinga, e sujeita os povos debaixo de mim.
48 den Gud som gjev meg hemn og legg folkeslag under meg,
48 Ele me livra de meus inimigos; sim, tu me elevas sobre aqueles que se levantam contra mim, tu me libertaste do homem violento.
49 som frelser meg frå mine fiendar; ja - du lyfter meg høgt yver deim som stend imot meg, frå valdsmannen bergar du meg.
49 Portanto, ó SENHOR, eu darei graças a ti entre os pagãos, e cantarei louvores ao teu nome.
50 Difor vil eg prisa deg millom heidningarne, Herre, og lovsyngja ditt namn. Han gjer frelsa stor for sin konge, og gjer miskunn mot den som er salva av honom, mot David og hans ætt til æveleg tid.
50 Grande livramento ele dá ao seu rei; e mostra misericórdia ao seu ungido, a Davi, e à sua semente para sempre.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Salmos 18, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.