Salmos 18
Studentmållagsbibelen frå 1921 (NORSMB) vs NAA
1 Til songmeisteren; av Herrens tenar David, som førde fram for Herren ordi i denne songen den dag då Herren hadde frelst honom frå alle hans fiendar og frå Saul.
1 Eu te amo, ó Senhor , força minha.
2 Og han sagde: Herre, eg hev deg hjarteleg kjær, min styrke!
2 O Senhor é a minha rocha, a minha fortaleza, o meu libertador; o meu Deus, o meu rochedo em que me refugio; o meu escudo, a força da minha salvação, o meu alto refúgio.
3 Herren er min berggrunn og mi festning og min frelsar; min Gud er mitt berg som eg flyr til, min skjold og mitt frelsehorn, mi borg.
3 Invoco o Senhor , digno de ser louvado, e serei salvo dos meus inimigos.
4 Eg kallar på Herren som er høglova, og vert frelst frå mine fiendar.
4 Laços de morte me cercaram; torrentes de perdição me impuseram terror.
5 Daudsens reip var spente um meg, og bekkjer av vondskap skræmde meg.
5 Cadeias infernais me envolveram, e tramas de morte me surpreenderam.
6 Helheims reip var snørde um meg, daudsens snaror fanga meg.
6 Na minha angústia, invoquei o gritei por socorro ao meu Deus. Do seu templo ele ouviu a minha voz, e o meu clamor chegou aos seus ouvidos.
7 I mi trengsla kalla eg på Herren, og eg ropa til min Gud; han høyrde frå sitt tempel mi røyst, og mitt rop kom for hans andlit, til hans øyro.
7 Então a terra se abalou e tremeu; vacilaram também os fundamentos dos montes e se abalaram, porque Deus estava irado.
8 Og jordi skok og riste seg, og grunnvollarne i fjelli skalv, og dei skok seg, for han var vreid.
8 Das suas narinas subiu fumaça, e fogo devorador saiu da sua boca; dele saíram brasas ardentes.
9 Røyk steig upp or hans nase, og eld frå hans munn åt um seg; gloande kol loga frå honom.
9 Ele baixou os céus e desceu, e teve sob os pés densa escuridão.
10 Og han lægde himmelen og steig ned, og det var kolmyrker under hans føter.
10 Cavalgava um querubim e voou; foi levado sobre as asas do vento.
11 Og han for fram på kerub, og flaug og sveiv på vengjerne åt vinden.
11 Das trevas fez um manto em que se ocultou; escuridão de águas e espessas nuvens dos céus eram o seu abrigo.
12 Og han gjorde myrker til sitt åklæde rundt ikring seg, til sitt tjeld myrke vatn, tjukke skyer.
12 Do resplendor que diante dele havia, as densas nuvens se desfizeram em granizo e brasas de fogo.
13 Frå glansen for hans andlit for hans skyer fram, hagl og gloande kol.
13 O Senhor trovejou nos céus; o Altíssimo levantou a sua voz, e houve granizo e brasas de fogo.
14 Og Herren tora i himmelen, den Høgste let si røyst ljoda: hagl og gloande kol.
14 Atirou as suas flechas e espalhou os meus inimigos; multiplicou os seus raios e os dispersou.
15 Og han sende ut sine piler og spreidde deim ikring, og eldingar i mengd og fortulla deim.
15 Então se viu o leito das águas, e se descobriram os fundamentos do mundo, pela tua repreensão, pelo sopro impetuoso das tuas narinas.
16 Då kom djupålarne i vatnom til synes, og grunnvollarne i jordi vart berrsynte ved ditt trugsmål, Herre, ved andepusten frå din nase.
16 Do alto o Senhor me estendeu a mão e me segurou; ele me tirou das águas profundas.
17 Han rette ut handi frå det høge, han greip meg; han drog meg upp or store vatn.
17 Livrou-me de forte inimigo e dos que me odiavam, pois eram mais poderosos do que eu.
18 Han frelste meg frå min megtige fiende og frå mine hatarar, for dei var meg for sterke.
18 Eles me atacaram no dia da minha calamidade, mas o de amparo.
19 Dei for imot meg på min motgangs dag; men Herren vart min studnad.
19 Trouxe-me para um lugar espaçoso; livrou-me, porque ele se agradou de mim.
20 Han førde meg ut i vidt rom; han frelste meg, for han hadde hugnad i meg.
20 O Senhor me retribuiu segundo a minha justiça; recompensou-me conforme a pureza das minhas mãos.
21 Herren gjorde med meg etter mi rettferd, han lønte meg etter reinleiken i mine hender.
21 Pois tenho guardado os caminhos do e não me afastei perversamente do meu Deus.
22 For eg tok vare på Herrens vegar og fall ikkje i vondskap frå min Gud.
22 Porque todos os seus juízos estão diante de mim, e não rejeitei os seus preceitos.
23 For alle hans lover hadde eg for auga, hans bodord støytte eg ikkje frå meg.
23 Também fui íntegro para com ele e me guardei da iniquidade.
24 Og eg var ulastande for honom og tok meg i vare for mi synd.
24 Por isso, o Senhor me retribuiu segundo a minha justiça, conforme a pureza das minhas mãos, na sua presença.
25 Og Herren lønte meg etter mi rettferd, etter reinleiken i mine hender for hans augo.
25 Para com quem é fiel, fiel te mostras; com o íntegro, também íntegro.
26 Mot den godlyndte syner du deg godlyndt, mot ulastande mann syner du deg ulastande,
26 Com o puro, puro te mostras; com o perverso, inflexível.
27 mot den reine syner du deg rein, mot den rangsnudde gjer du deg rang.
27 Porque tu salvas o povo humilde, mas os olhos soberbos, tu os abates.
28 For du frelser arme folk og tvingar høge augo ned.
28 Porque fazes resplandecer a minha lâmpada; o derrama luz nas minhas trevas.
29 For du let mi lampa lysa klårt, Herren, min Gud, gjer mitt myrker bjart.
29 Pois contigo posso atacar exércitos; com o meu Deus salto muralhas.
30 For ved deg renner eg mot herflokkar, og ved min Gud spring eg yver murar.
30 O caminho de Deus é perfeito; a palavra do ele é escudo para todos os que nele se refugiam.
31 Gud, ulastande er hans veg; Herrens ord er skirt, han er ein skjold for alle deim som flyr til honom.
31 Pois quem é Deus além do E quem é rochedo, a não ser o nosso Deus?
32 For kven er Gud forutan Herren, og kven er eit berg utan vår Gud?
32 O Deus que me revestiu de força e aperfeiçoou o meu caminho,
33 Den Gud som gyrder meg med kraft og gjer min veg ulastande,
33 ele deu aos meus pés a ligeireza das corças e me firmou nas minhas alturas.
34 som gjev meg føter liksom hindarne og set meg upp på mine høgder,
34 Ele treinou as minhas mãos para o combate, tanto que os meus braços vergaram um arco de bronze.
35 som lærer upp mine hender til strid, so mine armar spenner koparbogen.
35 Também me deste o escudo da tua salvação; a tua mão direita me susteve, e a tua clemência me engrandeceu.
36 Og du gav meg di frelsa til skjold, di høgre hand studde meg, og di småminking gjorde meg stor.
36 Alargaste o caminho sob meus passos, e os meus pés não vacilaram.
37 Du gjorde vidt rom åt mine stig under meg, og mine oklo vagga ikkje.
37 Persegui os meus inimigos e os alcancei, e só voltei depois de ter acabado com eles.
38 Eg forfylgde mine fiendar og nådde deim og vende ikkje um fyrr eg hev gjort av med deim.
38 Esmaguei-os a tal ponto, que não puderam se levantar; caíram sob os meus pés.
39 Eg slo deim i knas, so dei vann ikkje reisa seg; dei fell under føter.
39 Pois me cingiste de força para o combate e me submeteste os que se levantaram contra mim.
40 Og du gyrde meg med kraft til striden; du bøygde under meg deim som stod upp imot meg.
40 Também puseste em fuga os meus inimigos, e os que me odiavam, eu os exterminei.
41 Du let mine fiendar snu ryggen til meg, og mine hatarar, deim rudde eg ut.
41 Gritaram por socorro, mas não houve quem os salvasse; clamaram ao mas ele não respondeu.
42 Dei ropa - men der var ingen frelsar - til Herren, men han svarar deim ikkje.
42 Então os reduzi a pó, o pó que o vento leva; lancei-os fora como a lama das ruas.
43 Og eg smuldrar deim som dust for vinden; som søyla på gator slo eg deim ut.
43 Dos conflitos do povo me livraste e me fizeste cabeça das nações; um povo que eu não conhecia me serviu.
44 Du frelste meg frå folke-ufred; du sette meg til hovud for heidningar; folk som eg ikkje kjende, tente meg.
44 Bastou-lhe ouvir a minha voz, logo me obedeceu; os estrangeiros se mostram submissos a mim.
45 Ved gjetordet um meg lydde dei meg; framande folk smeikte for meg.
45 Os estrangeiros fraquejaram e, tremendo, saíram das suas fortalezas.
46 Framande folk visna av og gjekk skjelvande ut or sine borger.
46 O Senhor vive! Bendita seja a minha rocha! Exaltado seja o Deus da minha salvação,
47 Herren liver, og lova er han, mitt berg, og upphøgd er den Gud som meg frelser,
47 o Deus que por mim tomou vingança e me submeteu povos;
48 den Gud som gjev meg hemn og legg folkeslag under meg,
48 o Deus que me livrou dos meus inimigos; sim, tu que me exaltaste acima dos meus adversários e me livraste dos homens violentos.
49 som frelser meg frå mine fiendar; ja - du lyfter meg høgt yver deim som stend imot meg, frå valdsmannen bergar du meg.
49 Por isso, eu te glorificarei entre os gentios, ó e cantarei louvores ao teu nome.
50 Difor vil eg prisa deg millom heidningarne, Herre, og lovsyngja ditt namn. Han gjer frelsa stor for sin konge, og gjer miskunn mot den som er salva av honom, mot David og hans ætt til æveleg tid.
50 É ele quem dá grandes vitórias ao seu rei e usa de misericórdia para com o seu ungido, com Davi e sua posteridade, para sempre.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Salmos 18, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.