Salmos 18
Studentmållagsbibelen frå 1921 (NORSMB) vs ARIB
1 Til songmeisteren; av Herrens tenar David, som førde fram for Herren ordi i denne songen den dag då Herren hadde frelst honom frå alle hans fiendar og frå Saul.
1 Eu te amo, ó Senhor, força minha.
2 Og han sagde: Herre, eg hev deg hjarteleg kjær, min styrke!
2 O Senhor é a minha rocha, a minha fortaleza e o meu libertador; o meu Deus, o meu rochedo, em quem me refúgio; o meu escudo, a força da minha salvação, e o meu alto refúgio.
3 Herren er min berggrunn og mi festning og min frelsar; min Gud er mitt berg som eg flyr til, min skjold og mitt frelsehorn, mi borg.
3 Invoco o Senhor, que é digno de louvor, e sou salvo dos meus inimigos.
4 Eg kallar på Herren som er høglova, og vert frelst frå mine fiendar.
4 Cordas de morte me cercaram, e torrentes de perdição me amedrontaram.
5 Daudsens reip var spente um meg, og bekkjer av vondskap skræmde meg.
5 Cordas de Seol me cingiram, laços de morte me surpreenderam.
6 Helheims reip var snørde um meg, daudsens snaror fanga meg.
6 Na minha angústia invoquei o Senhor, sim, clamei ao meu Deus; do seu templo ouviu ele a minha voz; o clamor que eu lhe fiz chegou aos seus ouvidos.
7 I mi trengsla kalla eg på Herren, og eg ropa til min Gud; han høyrde frå sitt tempel mi røyst, og mitt rop kom for hans andlit, til hans øyro.
7 Então a terra se abalou e tremeu, e os fundamentos dos montes também se moveram e se abalaram, porquanto ele se indignou.
8 Og jordi skok og riste seg, og grunnvollarne i fjelli skalv, og dei skok seg, for han var vreid.
8 Das suas narinas subiu fumaça, e da sua boca saiu fogo devorador; dele saíram brasas ardentes.
9 Røyk steig upp or hans nase, og eld frå hans munn åt um seg; gloande kol loga frå honom.
9 Ele abaixou os céus e desceu; trevas espessas havia debaixo de seus pés.
10 Og han lægde himmelen og steig ned, og det var kolmyrker under hans føter.
10 Montou num querubim, e voou; sim, voou sobre as asas do vento.
11 Og han for fram på kerub, og flaug og sveiv på vengjerne åt vinden.
11 Fez das trevas o seu retiro secreto; o pavilhão que o cercava era a escuridão das águas e as espessas nuvens do céu.
12 Og han gjorde myrker til sitt åklæde rundt ikring seg, til sitt tjeld myrke vatn, tjukke skyer.
12 Do resplendor da sua presença saíram, pelas suas espessas nuvens, saraiva e brasas de fogo.
13 Frå glansen for hans andlit for hans skyer fram, hagl og gloande kol.
13 O Senhor trovejou a sua voz; e havia saraiva e brasas de fogo.
14 Og Herren tora i himmelen, den Høgste let si røyst ljoda: hagl og gloande kol.
14 Despediu as suas setas, e os espalhou; multiplicou raios, e os perturbou.
15 Og han sende ut sine piler og spreidde deim ikring, og eldingar i mengd og fortulla deim.
15 Então foram vistos os leitos das águas, e foram descobertos os fundamentos do mundo, à tua repreensão, Senhor, ao sopro do vento das tuas narinas.
16 Då kom djupålarne i vatnom til synes, og grunnvollarne i jordi vart berrsynte ved ditt trugsmål, Herre, ved andepusten frå din nase.
16 Do alto estendeu o braço e me tomou; tirou-me das muitas águas.
17 Han rette ut handi frå det høge, han greip meg; han drog meg upp or store vatn.
17 Livrou-me do meu inimigo forte e daqueles que me odiavam; pois eram mais poderosos do que eu.
18 Han frelste meg frå min megtige fiende og frå mine hatarar, for dei var meg for sterke.
18 Surpreenderam-me eles no dia da minha calamidade, mas o Senhor foi o meu amparo.
19 Dei for imot meg på min motgangs dag; men Herren vart min studnad.
19 Trouxe-me para um lugar espaçoso; livrou-me, porque tinha prazer em mim.
20 Han førde meg ut i vidt rom; han frelste meg, for han hadde hugnad i meg.
20 Recompensou-me o Senhor conforme a minha justiça, retribuiu-me conforme a pureza das minhas mãos.
21 Herren gjorde med meg etter mi rettferd, han lønte meg etter reinleiken i mine hender.
21 Pois tenho guardado os caminhos do Senhor, e não me apartei impiamente do meu Deus.
22 For eg tok vare på Herrens vegar og fall ikkje i vondskap frå min Gud.
22 Porque todas as suas ordenanças estão diante de mim, e nunca afastei de mim os seus estatutos.
23 For alle hans lover hadde eg for auga, hans bodord støytte eg ikkje frå meg.
23 Também fui irrepreensível diante dele, e me guardei da iniqüidade.
24 Og eg var ulastande for honom og tok meg i vare for mi synd.
24 Pelo que o Senhor me recompensou conforme a minha justiça, conforme a pureza de minhas mãos perante os seus olhos.
25 Og Herren lønte meg etter mi rettferd, etter reinleiken i mine hender for hans augo.
25 Para com o benigno te mostras benigno, e para com o homem perfeito te mostras perfeito.
26 Mot den godlyndte syner du deg godlyndt, mot ulastande mann syner du deg ulastande,
26 Para com o puro te mostras puro, e para com o perverso te mostras contrário.
27 mot den reine syner du deg rein, mot den rangsnudde gjer du deg rang.
27 Porque tu livras o povo aflito, mas os olhos altivos tu os abates.
28 For du frelser arme folk og tvingar høge augo ned.
28 Sim, tu acendes a minha candeia; o Senhor meu Deus alumia as minhas trevas.
29 For du let mi lampa lysa klårt, Herren, min Gud, gjer mitt myrker bjart.
29 Com o teu auxílio dou numa tropa; com o meu Deus salto uma muralha.
30 For ved deg renner eg mot herflokkar, og ved min Gud spring eg yver murar.
30 Quanto a Deus, o seu caminho é perfeito; a promessa do Senhor é provada; ele é um escudo para todos os que nele confiam.
31 Gud, ulastande er hans veg; Herrens ord er skirt, han er ein skjold for alle deim som flyr til honom.
31 Pois, quem é Deus senão o Senhor? e quem é rochedo senão o nosso Deus?
32 For kven er Gud forutan Herren, og kven er eit berg utan vår Gud?
32 Ele é o Deus que me cinge de força e torna perfeito o meu caminho;
33 Den Gud som gyrder meg med kraft og gjer min veg ulastande,
33 faz os meus pés como os das corças, e me coloca em segurança nos meus lugares altos.
34 som gjev meg føter liksom hindarne og set meg upp på mine høgder,
34 Adestra as minhas mãos para a peleja, de sorte que os meus braços vergam um arco de bronze.
35 som lærer upp mine hender til strid, so mine armar spenner koparbogen.
35 Também me deste o escudo da tua salvação; a tua mão direita me sustém, e a tua clemência me engrandece.
36 Og du gav meg di frelsa til skjold, di høgre hand studde meg, og di småminking gjorde meg stor.
36 Alargas o caminho diante de mim, e os meus pés não resvalam.
37 Du gjorde vidt rom åt mine stig under meg, og mine oklo vagga ikkje.
37 Persigo os meus inimigos, e os alcanço; não volto senão depois de os ter consumido.
38 Eg forfylgde mine fiendar og nådde deim og vende ikkje um fyrr eg hev gjort av med deim.
38 Atravesso-os, de modo que nunca mais se podem levantar; caem debaixo dos meus pés.
39 Eg slo deim i knas, so dei vann ikkje reisa seg; dei fell under føter.
39 Pois me cinges de força para a peleja; prostras debaixo de mim aqueles que contra mim se levantam.
40 Og du gyrde meg med kraft til striden; du bøygde under meg deim som stod upp imot meg.
40 Fazes também que os meus inimigos me dêem as costas; aos que me odeiam eu os destruo.
41 Du let mine fiendar snu ryggen til meg, og mine hatarar, deim rudde eg ut.
41 Clamam, porém não há libertador; clamam ao Senhor, mas ele não lhes responde.
42 Dei ropa - men der var ingen frelsar - til Herren, men han svarar deim ikkje.
42 Então os esmiuço como o pó diante do vento; lanço-os fora como a lama das ruas.
43 Og eg smuldrar deim som dust for vinden; som søyla på gator slo eg deim ut.
43 Livras-me das contendas do povo, e me fazes cabeça das nações; um povo que eu não conhecia se me sujeita.
44 Du frelste meg frå folke-ufred; du sette meg til hovud for heidningar; folk som eg ikkje kjende, tente meg.
44 Ao ouvirem de mim, logo me obedecem; com lisonja os estrangeiros se me submetem.
45 Ved gjetordet um meg lydde dei meg; framande folk smeikte for meg.
45 Os estrangeiros desfalecem e, tremendo, saem dos seus esconderijos.
46 Framande folk visna av og gjekk skjelvande ut or sine borger.
46 Vive o Senhor; bendita seja a minha rocha, e exaltado seja o Deus da minha salvação,
47 Herren liver, og lova er han, mitt berg, og upphøgd er den Gud som meg frelser,
47 o Deus que me dá vingança, e sujeita os povos debaixo de mim,
48 den Gud som gjev meg hemn og legg folkeslag under meg,
48 que me livra de meus inimigos; sim, tu me exaltas sobre os que se levantam contra mim; tu me livras do homem violento.
49 som frelser meg frå mine fiendar; ja - du lyfter meg høgt yver deim som stend imot meg, frå valdsmannen bergar du meg.
49 Pelo que, ó Senhor, te louvarei entre as nações, e entoarei louvores ao teu nome.
50 Difor vil eg prisa deg millom heidningarne, Herre, og lovsyngja ditt namn. Han gjer frelsa stor for sin konge, og gjer miskunn mot den som er salva av honom, mot David og hans ætt til æveleg tid.
50 Ele dá grande livramento ao seu rei, e usa de benignidade para com o seu ungido, para com Davi e sua posteridade, para sempre.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Salmos 18, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.