Salmos 18
Studentmållagsbibelen frå 1921 (NORSMB) vs ARA
1 Til songmeisteren; av Herrens tenar David, som førde fram for Herren ordi i denne songen den dag då Herren hadde frelst honom frå alle hans fiendar og frå Saul.
1 Eu te amo, ó Senhor , força minha.
2 Og han sagde: Herre, eg hev deg hjarteleg kjær, min styrke!
2 O Senhor é a minha rocha, a minha cidadela, o meu libertador; o meu Deus, o meu rochedo em que me refugio; o meu escudo, a força da minha salvação, o meu baluarte.
3 Herren er min berggrunn og mi festning og min frelsar; min Gud er mitt berg som eg flyr til, min skjold og mitt frelsehorn, mi borg.
3 Invoco o Senhor , digno de ser louvado, e serei salvo dos meus inimigos.
4 Eg kallar på Herren som er høglova, og vert frelst frå mine fiendar.
4 Laços de morte me cercaram, torrentes de impiedade me impuseram terror.
5 Daudsens reip var spente um meg, og bekkjer av vondskap skræmde meg.
5 Cadeias infernais me cingiram, e tramas de morte me surpreenderam.
6 Helheims reip var snørde um meg, daudsens snaror fanga meg.
6 Na minha angústia, invoquei o Senhor , gritei por socorro ao meu Deus. Ele do seu templo ouviu a minha voz, e o meu clamor lhe penetrou os ouvidos.
7 I mi trengsla kalla eg på Herren, og eg ropa til min Gud; han høyrde frå sitt tempel mi røyst, og mitt rop kom for hans andlit, til hans øyro.
7 Então, a terra se abalou e tremeu, vacilaram também os fundamentos dos montes e se estremeceram, porque ele se indignou.
8 Og jordi skok og riste seg, og grunnvollarne i fjelli skalv, og dei skok seg, for han var vreid.
8 Das suas narinas subiu fumaça, e fogo devorador, da sua boca; dele saíram brasas ardentes.
9 Røyk steig upp or hans nase, og eld frå hans munn åt um seg; gloande kol loga frå honom.
9 Baixou ele os céus, e desceu, e teve sob os pés densa escuridão.
10 Og han lægde himmelen og steig ned, og det var kolmyrker under hans føter.
10 Cavalgava um querubim e voou; sim, levado velozmente nas asas do vento.
11 Og han for fram på kerub, og flaug og sveiv på vengjerne åt vinden.
11 Das trevas fez um manto em que se ocultou; escuridade de águas e espessas nuvens dos céus eram o seu pavilhão.
12 Og han gjorde myrker til sitt åklæde rundt ikring seg, til sitt tjeld myrke vatn, tjukke skyer.
12 Do resplendor que diante dele havia, as densas nuvens se desfizeram em granizo e brasas chamejantes.
13 Frå glansen for hans andlit for hans skyer fram, hagl og gloande kol.
13 Trovejou, então, o Senhor , nos céus; o Altíssimo levantou a voz, e houve granizo e brasas de fogo.
14 Og Herren tora i himmelen, den Høgste let si røyst ljoda: hagl og gloande kol.
14 Despediu as suas setas e espalhou os meus inimigos, multiplicou os seus raios e os desbaratou.
15 Og han sende ut sine piler og spreidde deim ikring, og eldingar i mengd og fortulla deim.
15 Então, se viu o leito das águas, e se descobriram os fundamentos do mundo, pela tua repreensão, pelo iroso resfolgar das tuas narinas.
16 Då kom djupålarne i vatnom til synes, og grunnvollarne i jordi vart berrsynte ved ditt trugsmål, Herre, ved andepusten frå din nase.
16 Do alto me estendeu ele a mão e me tomou; tirou-me das muitas águas.
17 Han rette ut handi frå det høge, han greip meg; han drog meg upp or store vatn.
17 Livrou-me de forte inimigo e dos que me aborreciam, pois eram mais poderosos do que eu.
18 Han frelste meg frå min megtige fiende og frå mine hatarar, for dei var meg for sterke.
18 Assaltaram-me no dia da minha calamidade, mas o
19 Dei for imot meg på min motgangs dag; men Herren vart min studnad.
19 Trouxe-me para um lugar espaçoso; livrou-me, porque ele se agradou de mim.
20 Han førde meg ut i vidt rom; han frelste meg, for han hadde hugnad i meg.
20 Retribuiu-me o Senhor , segundo a minha justiça, recompensou-me conforme a pureza das minhas mãos.
21 Herren gjorde med meg etter mi rettferd, han lønte meg etter reinleiken i mine hender.
21 Pois tenho guardado os caminhos do Senhor e não me apartei perversamente do meu Deus.
22 For eg tok vare på Herrens vegar og fall ikkje i vondskap frå min Gud.
22 Porque todos os seus juízos me estão presentes, e não afastei de mim os seus preceitos.
23 For alle hans lover hadde eg for auga, hans bodord støytte eg ikkje frå meg.
23 Também fui íntegro para com ele e me guardei da iniquidade.
24 Og eg var ulastande for honom og tok meg i vare for mi synd.
24 Daí retribuir-me o Senhor , segundo a minha justiça, conforme a pureza das minhas mãos, na sua presença.
25 Og Herren lønte meg etter mi rettferd, etter reinleiken i mine hender for hans augo.
25 Para com o benigno, benigno te mostras; com o íntegro, também íntegro.
26 Mot den godlyndte syner du deg godlyndt, mot ulastande mann syner du deg ulastande,
26 Com o puro, puro te mostras; com o perverso, inflexível.
27 mot den reine syner du deg rein, mot den rangsnudde gjer du deg rang.
27 Porque tu salvas o povo humilde, mas os olhos altivos, tu os abates.
28 For du frelser arme folk og tvingar høge augo ned.
28 Porque fazes resplandecer a minha lâmpada; o
29 For du let mi lampa lysa klårt, Herren, min Gud, gjer mitt myrker bjart.
29 Pois contigo desbarato exércitos, com o meu Deus salto muralhas.
30 For ved deg renner eg mot herflokkar, og ved min Gud spring eg yver murar.
30 O caminho de Deus é perfeito; a palavra do ele é escudo para todos os que nele se refugiam.
31 Gud, ulastande er hans veg; Herrens ord er skirt, han er ein skjold for alle deim som flyr til honom.
31 Pois quem é Deus, senão o Senhor ? E quem é rochedo, senão o nosso Deus?
32 For kven er Gud forutan Herren, og kven er eit berg utan vår Gud?
32 O Deus que me revestiu de força e aperfeiçoou o meu caminho,
33 Den Gud som gyrder meg med kraft og gjer min veg ulastande,
33 ele deu a meus pés a ligeireza das corças e me firmou nas minhas alturas.
34 som gjev meg føter liksom hindarne og set meg upp på mine høgder,
34 Ele adestrou as minhas mãos para o combate, de sorte que os meus braços vergaram um arco de bronze.
35 som lærer upp mine hender til strid, so mine armar spenner koparbogen.
35 Também me deste o escudo da tua salvação, a tua direita me susteve, e a tua clemência me engrandeceu.
36 Og du gav meg di frelsa til skjold, di høgre hand studde meg, og di småminking gjorde meg stor.
36 Alargaste sob meus passos o caminho, e os meus pés não vacilaram.
37 Du gjorde vidt rom åt mine stig under meg, og mine oklo vagga ikkje.
37 Persegui os meus inimigos, e os alcancei, e só voltei depois de haver dado cabo deles.
38 Eg forfylgde mine fiendar og nådde deim og vende ikkje um fyrr eg hev gjort av med deim.
38 Esmaguei-os a tal ponto, que não puderam levantar-se; caíram sob meus pés.
39 Eg slo deim i knas, so dei vann ikkje reisa seg; dei fell under føter.
39 Pois de força me cingiste para o combate e me submeteste os que se levantaram contra mim.
40 Og du gyrde meg med kraft til striden; du bøygde under meg deim som stod upp imot meg.
40 Também puseste em fuga os meus inimigos, e os que me odiaram, eu os exterminei.
41 Du let mine fiendar snu ryggen til meg, og mine hatarar, deim rudde eg ut.
41 Gritaram por socorro, mas ninguém lhes acudiu; clamaram ao
42 Dei ropa - men der var ingen frelsar - til Herren, men han svarar deim ikkje.
42 Então, os reduzi a pó ao léu do vento, lancei-os fora como a lama das ruas.
43 Og eg smuldrar deim som dust for vinden; som søyla på gator slo eg deim ut.
43 Das contendas do povo me livraste e me fizeste cabeça das nações; povo que não conheci me serviu.
44 Du frelste meg frå folke-ufred; du sette meg til hovud for heidningar; folk som eg ikkje kjende, tente meg.
44 Bastou-lhe ouvir-me a voz, logo me obedeceu; os estrangeiros se me mostram submissos.
45 Ved gjetordet um meg lydde dei meg; framande folk smeikte for meg.
45 Sumiram-se os estrangeiros e das suas fortificações saíram, espavoridos.
46 Framande folk visna av og gjekk skjelvande ut or sine borger.
46 Vive o Senhor , e bendita seja a minha rocha! Exaltado seja o Deus da minha salvação,
47 Herren liver, og lova er han, mitt berg, og upphøgd er den Gud som meg frelser,
47 o Deus que por mim tomou vingança e me submeteu povos;
48 den Gud som gjev meg hemn og legg folkeslag under meg,
48 o Deus que me livrou dos meus inimigos; sim, tu que me exaltaste acima dos meus adversários e me livraste do homem violento.
49 som frelser meg frå mine fiendar; ja - du lyfter meg høgt yver deim som stend imot meg, frå valdsmannen bergar du meg.
49 Glorificar-te-ei, pois, entre os gentios, ó Senhor , e cantarei louvores ao teu nome.
50 Difor vil eg prisa deg millom heidningarne, Herre, og lovsyngja ditt namn. Han gjer frelsa stor for sin konge, og gjer miskunn mot den som er salva av honom, mot David og hans ætt til æveleg tid.
50 É ele quem dá grandes vitórias ao seu rei e usa de benignidade para com o seu ungido, com Davi e sua posteridade, para sempre.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Salmos 18, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.