Salmos 18
Studentmållagsbibelen frå 1921 (NORSMB) vs ACF
1 Til songmeisteren; av Herrens tenar David, som førde fram for Herren ordi i denne songen den dag då Herren hadde frelst honom frå alle hans fiendar og frå Saul.
1 Eu te amarei, ó SENHOR, fortaleza minha.
2 Og han sagde: Herre, eg hev deg hjarteleg kjær, min styrke!
2 O Senhor é o meu rochedo, e o meu lugar forte, e o meu libertador; o meu Deus, a minha fortaleza, em quem confio; o meu escudo, a força da minha salvação, e o meu alto refúgio.
3 Herren er min berggrunn og mi festning og min frelsar; min Gud er mitt berg som eg flyr til, min skjold og mitt frelsehorn, mi borg.
3 Invocarei o nome do Senhor, que é digno de louvor, e ficarei livre dos meus inimigos.
4 Eg kallar på Herren som er høglova, og vert frelst frå mine fiendar.
4 Tristezas de morte me cercaram, e torrentes de impiedade me assombraram.
5 Daudsens reip var spente um meg, og bekkjer av vondskap skræmde meg.
5 Tristezas do inferno me cingiram, laços de morte me surpreenderam.
6 Helheims reip var snørde um meg, daudsens snaror fanga meg.
6 Na angústia invoquei ao Senhor, e clamei ao meu Deus; desde o seu templo ouviu a minha voz, aos seus ouvidos chegou o meu clamor perante a sua face.
7 I mi trengsla kalla eg på Herren, og eg ropa til min Gud; han høyrde frå sitt tempel mi røyst, og mitt rop kom for hans andlit, til hans øyro.
7 Então a terra se abalou e tremeu; e os fundamentos dos montes também se moveram e se abalaram, porquanto se indignou.
8 Og jordi skok og riste seg, og grunnvollarne i fjelli skalv, og dei skok seg, for han var vreid.
8 Das suas narinas subiu fumaça, e da sua boca saiu fogo que consumia; carvões se acenderam dele.
9 Røyk steig upp or hans nase, og eld frå hans munn åt um seg; gloande kol loga frå honom.
9 Abaixou os céus, e desceu, e a escuridão estava debaixo de seus pés.
10 Og han lægde himmelen og steig ned, og det var kolmyrker under hans føter.
10 E montou num querubim, e voou; sim, voou sobre as asas do vento.
11 Og han for fram på kerub, og flaug og sveiv på vengjerne åt vinden.
11 Fez das trevas o seu lugar oculto; o pavilhão que o cercava era a escuridão das águas e as nuvens dos céus.
12 Og han gjorde myrker til sitt åklæde rundt ikring seg, til sitt tjeld myrke vatn, tjukke skyer.
12 Ao resplendor da sua presença as nuvens se espalharam, e a saraiva e as brasas de fogo.
13 Frå glansen for hans andlit for hans skyer fram, hagl og gloande kol.
13 E o Senhor trovejou nos céus, o Altíssimo levantou a sua voz; e houve saraiva e brasas de fogo.
14 Og Herren tora i himmelen, den Høgste let si røyst ljoda: hagl og gloande kol.
14 Mandou as suas setas, e as espalhou; multiplicou raios, e os desbaratou.
15 Og han sende ut sine piler og spreidde deim ikring, og eldingar i mengd og fortulla deim.
15 Então foram vistas as profundezas das águas, e foram descobertos os fundamentos do mundo, pela tua repreensão, Senhor, ao sopro das tuas narinas.
16 Då kom djupålarne i vatnom til synes, og grunnvollarne i jordi vart berrsynte ved ditt trugsmål, Herre, ved andepusten frå din nase.
16 Enviou desde o alto, e me tomou; tirou-me das muitas águas.
17 Han rette ut handi frå det høge, han greip meg; han drog meg upp or store vatn.
17 Livrou-me do meu inimigo forte e dos que me odiavam, pois eram mais poderosos do que eu.
18 Han frelste meg frå min megtige fiende og frå mine hatarar, for dei var meg for sterke.
18 Surpreenderam-me no dia da minha calamidade; mas o Senhor foi o meu amparo.
19 Dei for imot meg på min motgangs dag; men Herren vart min studnad.
19 Trouxe-me para um lugar espaçoso; livrou-me, porque tinha prazer em mim.
20 Han førde meg ut i vidt rom; han frelste meg, for han hadde hugnad i meg.
20 Recompensou-me o Senhor conforme a minha justiça, retribuiu-me conforme a pureza das minhas mãos.
21 Herren gjorde med meg etter mi rettferd, han lønte meg etter reinleiken i mine hender.
21 Porque guardei os caminhos do Senhor, e não me apartei impiamente do meu Deus.
22 For eg tok vare på Herrens vegar og fall ikkje i vondskap frå min Gud.
22 Porque todos os seus juízos estavam diante de mim, e não rejeitei os seus estatutos.
23 For alle hans lover hadde eg for auga, hans bodord støytte eg ikkje frå meg.
23 Também fui sincero perante ele, e me guardei da minha iniqüidade.
24 Og eg var ulastande for honom og tok meg i vare for mi synd.
24 Assim que retribuiu-me o Senhor conforme a minha justiça, conforme a pureza de minhas mãos perante os seus olhos.
25 Og Herren lønte meg etter mi rettferd, etter reinleiken i mine hender for hans augo.
25 Com o benigno te mostrarás benigno; e com o homem sincero te mostrarás sincero;
26 Mot den godlyndte syner du deg godlyndt, mot ulastande mann syner du deg ulastande,
26 Com o puro te mostrarás puro; e com o perverso te mostrarás indomável.
27 mot den reine syner du deg rein, mot den rangsnudde gjer du deg rang.
27 Porque tu livrarás o povo aflito, e abaterás os olhos altivos.
28 For du frelser arme folk og tvingar høge augo ned.
28 Porque tu acenderás a minha candeia; o Senhor meu Deus iluminará as minhas trevas.
29 For du let mi lampa lysa klårt, Herren, min Gud, gjer mitt myrker bjart.
29 Porque contigo entrei pelo meio duma tropa, com o meu Deus saltei uma muralha.
30 For ved deg renner eg mot herflokkar, og ved min Gud spring eg yver murar.
30 O caminho de Deus é perfeito; a palavra do Senhor é provada; é um escudo para todos os que nele confiam.
31 Gud, ulastande er hans veg; Herrens ord er skirt, han er ein skjold for alle deim som flyr til honom.
31 Porque quem é Deus senão o Senhor? E quem é rochedo senão o nosso Deus?
32 For kven er Gud forutan Herren, og kven er eit berg utan vår Gud?
32 Deus é o que me cinge de força e aperfeiçoa o meu caminho.
33 Den Gud som gyrder meg med kraft og gjer min veg ulastande,
33 Faz os meus pés como os das cervas, e põe-me nas minhas alturas.
34 som gjev meg føter liksom hindarne og set meg upp på mine høgder,
34 Ensina as minhas mãos para a guerra, de sorte que os meus braços quebraram um arco de cobre.
35 som lærer upp mine hender til strid, so mine armar spenner koparbogen.
35 Também me deste o escudo da tua salvação; a tua mão direita me susteve, e a tua mansidão me engrandeceu.
36 Og du gav meg di frelsa til skjold, di høgre hand studde meg, og di småminking gjorde meg stor.
36 Alargaste os meus passos debaixo de mim, de maneira que os meus artelhos não vacilaram.
37 Du gjorde vidt rom åt mine stig under meg, og mine oklo vagga ikkje.
37 Persegui os meus inimigos, e os alcancei; não voltei senão depois de os ter consumido.
38 Eg forfylgde mine fiendar og nådde deim og vende ikkje um fyrr eg hev gjort av med deim.
38 Atravessei-os de sorte que não se puderam levantar; caíram debaixo dos meus pés.
39 Eg slo deim i knas, so dei vann ikkje reisa seg; dei fell under føter.
39 Pois me cingiste de força para a peleja; fizeste abater debaixo de mim aqueles que contra mim se levantaram.
40 Og du gyrde meg med kraft til striden; du bøygde under meg deim som stod upp imot meg.
40 Deste-me também o pescoço dos meus inimigos para que eu pudesse destruir os que me odeiam.
41 Du let mine fiendar snu ryggen til meg, og mine hatarar, deim rudde eg ut.
41 Clamaram, mas não houve quem os livrasse; até ao Senhor, mas ele não lhes respondeu.
42 Dei ropa - men der var ingen frelsar - til Herren, men han svarar deim ikkje.
42 Então os esmiucei como o pó diante do vento; deitei-os fora como a lama das ruas.
43 Og eg smuldrar deim som dust for vinden; som søyla på gator slo eg deim ut.
43 Livraste-me das contendas do povo, e me fizeste cabeça dos gentios; um povo que não conheci me servirá.
44 Du frelste meg frå folke-ufred; du sette meg til hovud for heidningar; folk som eg ikkje kjende, tente meg.
44 Em ouvindo a minha voz, me obedecerão; os estranhos se submeterão a mim.
45 Ved gjetordet um meg lydde dei meg; framande folk smeikte for meg.
45 Os estranhos descairão, e terão medo nos seus esconderijos.
46 Framande folk visna av og gjekk skjelvande ut or sine borger.
46 O Senhor vive; e bendito seja o meu rochedo, e exaltado seja o Deus da minha salvação.
47 Herren liver, og lova er han, mitt berg, og upphøgd er den Gud som meg frelser,
47 É Deus que me vinga inteiramente, e sujeita os povos debaixo de mim;
48 den Gud som gjev meg hemn og legg folkeslag under meg,
48 O que me livra de meus inimigos; sim, tu me exaltas sobre os que se levantam contra mim, tu me livras do homem violento.
49 som frelser meg frå mine fiendar; ja - du lyfter meg høgt yver deim som stend imot meg, frå valdsmannen bergar du meg.
49 Assim que, ó Senhor, te louvarei entre os gentios, e cantarei louvores ao teu nome,
50 Difor vil eg prisa deg millom heidningarne, Herre, og lovsyngja ditt namn. Han gjer frelsa stor for sin konge, og gjer miskunn mot den som er salva av honom, mot David og hans ætt til æveleg tid.
50 Pois engrandece a salvação do seu rei, e usa de benignidade com o seu ungido, com Davi, e com a sua semente para sempre.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Salmos 18, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.