Lamentações 3
Studentmållagsbibelen frå 1921 (NORSMB) vs NVI
1 Eg er mannen som naudi såg under hans vreide-ris.
1 Eu sou o homem que viu a aflição trazida pela vara da sua ira.
2 Meg hev han ført og late ferdast i myrker og ikkje i ljos.
2 Ele me impeliu e me fez andar na escuridão, e não na luz;
3 Berre mot meg vender han si hand upp att og upp att heile dagen.
3 sim, ele voltou sua mão contra mim vez após vez, o tempo todo.
4 Han hev late meg eldast i hold og hud, han hev krasa mine bein.
4 Fez que a minha pele e a minha carne envelhecessem e quebrou os meus ossos.
5 Han bygde att for meg og ringa meg inn med beiska og møda.
5 Ele me sitiou e me cercou de amargura e de pesar.
6 I myrkret hev han set meg, lik deim som longe er daude.
6 Fez-me habitar na escuridão como os que há muito morreram.
7 Han mura att for meg, so eg kjem meg ikkje ut; tunge gjorde han mine lekkjor.
7 Cercou-me de muros, e não posso escapar; atou-me a pesadas correntes.
8 Endå eg kallar og ropar, let han att for mi bøn.
8 Mesmo quando chamo ou grito por socorro, ele rejeita a minha oração.
9 Han mura fyre mine vegar med tilhoggen stein, gjorde det uført på min stig.
9 Ele impediu o meu caminho com blocos de pedra; e fez tortuosas as minhas sendas.
10 Ein lurande bjørn var han mot meg, ei løva i løyne.
10 Como um urso à espreita, como um leão escondido,
11 Til villstig gjorde han min veg; han reiv meg sund og lagde meg i øyde.
11 arrancou-me do caminho e despedaçou-me, deixando-me abandonado.
12 Han spente sin boge og sette meg til skotmål for si pil.
12 Preparou o seu arco e me fez alvo de suas flechas.
13 Han let renna inni mine nyro pilehus-sønerne sine.
13 Atingiu o meu coração com flechas de sua aljava.
14 Eg vart til lått for alt mitt folk, deira nidvisa heile dagen.
14 Tornei-me motivo de riso de todo o meu povo; nas suas canções eles zombam de mim o tempo todo.
15 Han metta meg med beiske urter, han gav meg malurt å drikka.
15 Fez-me comer ervas amargas e fartou-me de fel.
16 Han let meg knasa mine tenner på småstein, han grov meg ned i oska.
16 Quebrou os meus dentes com pedras; e pisoteou-me no pó.
17 Og du støytte burt frå fred mi sjæl; eg gløymde kor det var å hava det godt.
17 Tirou-me a paz; esqueci-me do que significa prosperidade.
18 Og eg sagde: «Det er ute med mi kraft og med mi von til Herren.»
18 Por isso digo: "Meu esplendor já se foi, bem como tudo o que eu esperava do Senhor".
19 Kom i hug mi naud og mi utlægd - malurt og beiska.
19 Lembro-me da minha aflição e do meu delírio, da minha amargura e do meu pesar.
20 Ho minnest det, sjæli mi, og er nedbøygd i meg.
20 Lembro-me bem disso tudo, e a minha alma desfalece dentro de mim.
21 Dette vil eg leggja meg på hjarta, og difor vil eg vona:
21 Todavia, lembro-me também do que pode dar-me esperança:
22 Herrens nåde det er, at det ikkje er ute med oss, for hans miskunn er enn ikkje all.
22 Graças ao grande amor do Senhor é que não somos consumidos, pois as suas misericórdias são inesgotáveis.
23 Kvar morgon er ho ny, å, stor er din truskap.
23 Renovam-se cada manhã; grande é a tua fidelidade!
24 Min lut er Herren, segjer mi sjæl; difor vonar vil eg vona på honom.
24 Digo a mim mesmo: A minha porção é o Senhor; portanto, nele porei a minha esperança.
25 Herren er god med deim som ventar på honom, med den sjæl som søkjer honom.
25 O Senhor é bom para com aqueles cuja esperança está nele, para com aqueles que o buscam;
26 Det er godt å vera still for Herren og venta på hans frelsa.
26 é bom esperar tranqüilo pela salvação do Senhor.
27 Det er godt for mannen at han ber ok i sin ungdom,
27 É bom que o homem suporte o jugo enquanto é jovem.
28 at han sit einsleg og tegjande, når han legg det på,
28 Leve-o sozinho e em silêncio, porque o Senhor o pôs sobre ele.
29 at han luter seg med munnen mot moldi - kann henda det enn er von -
29 Ponha o seu rosto no pó; talvez ainda haja esperança.
30 at han held fram si kinn til slag, let seg metta med svivyrda.
30 Ofereça o rosto a quem o quer ferir, e engula a desonra.
31 For Herren støyter ikkje æveleg burt.
31 Porque o Senhor não o desprezará para sempre.
32 For um han legg på sorg, so miskunnar han endå etter sin store nåde.
32 Embora ele traga tristeza, mostrará compaixão, tão grande é o seu amor infalível.
33 For det er ikkje av hjarta han legg møda og sorg på mannsborni.
33 Porque não é do seu agrado trazer aflição e tristeza aos filhos dos homens.
34 At dei krasar under fot alle fangar i landet,
34 Esmagar com os pés todos os prisioneiros da terra,
35 at dei rengjer retten for mannen framfor åsyni til den Høgste,
35 negar a alguém os seus direitos, enfrentando o Altíssimo,
36 at ein gjer urett mot ein mann i hans sak - ser ikkje Herren slikt?
36 impedir a alguém o acesso à justiça; não veria o Senhor tais coisas?
37 Kven tala, og det vart, um Herren ikkje baud?
37 Quem poderá falar e fazer acontecer, se o Senhor não o tiver decretado?
38 Kjem ikkje frå munnen til den Høgste både vondt og godt?
38 Não é da boca do Altíssimo que vêm tanto as desgraças como as bênçãos?
39 Kvi skal eit livande menneskje klaga? Kvar syrgje yver si synd!
39 Como pode um homem reclamar quando é punido por seus pecados?
40 Lat oss ransaka våre vegar og røyna deim og venda oss til Herren!
40 Examinemos e submetamos à prova os nossos caminhos, e depois voltemos ao Senhor.
41 Lat oss lyfta våre hjarto likeins som våre hender til Gud i himmelen!
41 Levantemos o coração e as mãos para Deus, que está nos céus, e digamos:
42 Me hev synda og vore ulyduge, du hev ikkje tilgjeve.
42 "Pecamos e nos rebelamos, e tu não nos perdoaste.
43 Du sveipte deg i vreide og elte oss, du slo i hel utan nåde.
43 Tu te cobriste de ira e nos perseguiste, massacraste-nos sem piedade.
44 I skyer sveipte du deg, so ingi bøn rakk fram.
44 Tu te escondeste atrás de uma nuvem para que nenhuma oração chegasse a ti.
45 Til skarn og styggje hev du gjort oss midt imillom folki.
45 Tu nos tornaste escória e refugo entre as nações.
46 Dei spila upp sitt gap imot oss, alle våre fiendar.
46 Todos os nossos inimigos escancaram a boca contra nós.
47 Gruv og grav det vart vår lut, øyding og tjon.
47 Sofremos terror e ciladas, ruína e destruição".
48 Tårebekkjer strøymer or mitt auga for tjonet på mitt folks dotter.
48 Rios de lágrimas correm dos meus ohos porque o meu povo foi destruído.
49 Mitt auga sirenn, roar seg ikkje,
49 Meus olhos choram sem parar, sem nenhum descanso,
50 fyrr Herrens skodar etter og ser frå himmelen.
50 até que o Senhor contemple dos céus e veja.
51 Mitt auga gjer meg hjarte-ilt for kvar ei av døtterne i min by.
51 O que eu enxergo enche-me a alma de tristeza, de pena de todas as mulheres da minha cidade.
52 Dei jaga og elte meg som ein fugl, dei som var mine fiendar utan orsak.
52 Aqueles que, sem motivo, eram meus inimigos caçaram-me como a um passarinho.
53 Dei vilde taka livet av meg nede i brunnen, dei kasta stein på meg.
53 Procuraram fazer minha vida acabar na cova e me jogaram pedras;
54 Vatnet flødde yver mitt hovud, eg sagde: «Det er ute med meg.»
54 as águas me encobriram a cabeça, e cheguei a pensar que o fim de tudo tinha chegado.
55 Eg påkalla ditt namn, Herre, utor den djupe hola.
55 Clamei pelo teu nome, Senhor, das profundezas da cova.
56 Mi røyst høyrde du; haldt deg ikkje for øyro når eg ropar um lindring.
56 Tu ouviste o meu clamor: "Não feches os teus ouvidos aos meus gritos de socorro".
57 Du var nær den dagen eg kalla på deg; du sagde: «Ikkje ottast!»
57 Tu te aproximaste quando a ti clamei, e disseste: "Não tenha medo".
58 Du, Herre, hev ført saki for mi sjæl, du hev løyst ut mitt liv.
58 Senhor, tu assumiste a minha causa; e redimiste a minha vida.
59 Du, Herre, hev set kva urett eg leid; å, døm i mi sak!
59 Tu tens visto, Senhor, o mal que me tem sido feito. Toma a teu cargo a minha causa!
60 Du hev set all deira hemnhug, alle deira løynderåder mot meg.
60 Tu viste como é terrível a vingança deles, todas as suas ciladas contra mim.
61 Du hev høyrt deira svivyrdingar, alle deira løynderåder mot meg,
61 Senhor, tu ouviste os seus insultos, todas as suas ciladas contra mim,
62 det mine motstandarar sagde og tenkte imot meg dagen lang.
62 aquilo que os meus inimigos sussurram e murmuram o tempo todo contra mim.
63 Ansa på deim, når dei sit og når dei stend! um meg gjer dei nidvisor.
63 Olha para eles! Sentados ou em pé, zombam de mim com as suas canções.
64 Du, Herre, vil gjeva deim av same slag som deira hender hev gjort.
64 Dá-lhes o que merecem, Senhor, conforme o que as suas mãos têm feito.
65 Du vil leggja eit sveip yver deira hjarta, du vil bannstøyta deim.
65 Coloca um véu sobre os seus corações e esteja a tua maldição sobre eles.
66 Du vil elta deim i vreide, og tyna deim so dei ikkje bid meir under Herrens himmel.
66 Persegue-os com fúria e elimina-os de debaixo dos teus céus, ó Senhor.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lamentações 3, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.