Lamentações 3
Studentmållagsbibelen frå 1921 (NORSMB) vs NTLH
1 Eg er mannen som naudi såg under hans vreide-ris.
1 Eu sou aquele que sabe o que é sofrer os golpes da ira de Deus.
2 Meg hev han ført og late ferdast i myrker og ikkje i ljos.
2 Ele me levou para a escuridão e me fez andar por caminhos sem luz.
3 Berre mot meg vender han si hand upp att og upp att heile dagen.
3 Com a sua mão, me bateu muitas vezes, o dia inteiro.
4 Han hev late meg eldast i hold og hud, han hev krasa mine bein.
4 Deus fez envelhecer a minha carne e a minha pele e quebrou os meus ossos.
5 Han bygde att for meg og ringa meg inn med beiska og møda.
5 Em volta de mim, ele construiu um muro de sofrimento e amargura.
6 I myrkret hev han set meg, lik deim som longe er daude.
6 Ele me fez morar na escuridão, como se eu estivesse morto há muito tempo.
7 Han mura att for meg, so eg kjem meg ikkje ut; tunge gjorde han mine lekkjor.
7 Deus me amarrou com pesadas correntes; estou na prisão e não posso escapar.
8 Endå eg kallar og ropar, let han att for mi bøn.
8 Grito pedindo socorro, mas ele não quer ouvir a minha oração.
9 Han mura fyre mine vegar med tilhoggen stein, gjorde det uført på min stig.
9 Não posso seguir em frente, pois, com grandes blocos de pedra, ele fechou o meu caminho.
10 Ein lurande bjørn var han mot meg, ei løva i løyne.
10 Deus tem sido para mim como um leão de tocaia, como um urso pronto para atacar.
11 Til villstig gjorde han min veg; han reiv meg sund og lagde meg i øyde.
11 Ele me afastou do caminho, me fez em pedaços e depois me abandonou.
12 Han spente sin boge og sette meg til skotmål for si pil.
12 Ele armou o seu arco e fez de mim o alvo das suas flechas.
13 Han let renna inni mine nyro pilehus-sønerne sine.
13 As flechas atiradas por Deus entraram fundo na minha carne.
14 Eg vart til lått for alt mitt folk, deira nidvisa heile dagen.
14 O dia inteiro as pessoas riem de mim; elas zombam de mim nas suas canções.
15 Han metta meg med beiske urter, han gav meg malurt å drikka.
15 Deus me encheu de comidas amargas e me fez beber fel até eu não poder mais.
16 Han let meg knasa mine tenner på småstein, han grov meg ned i oska.
16 Ele esfregou o meu rosto no chão e quebrou os meus dentes nas pedras.
17 Og du støytte burt frå fred mi sjæl; eg gløymde kor det var å hava det godt.
17 Já não sei mais o que é paz e esqueci o que é felicidade.
18 Og eg sagde: «Det er ute med mi kraft og med mi von til Herren.»
18 Não tenho muito tempo de vida, e a minha esperança no
19 Kom i hug mi naud og mi utlægd - malurt og beiska.
19 Eu lembro da minha tristeza e solidão, das amarguras e dos sofrimentos.
20 Ho minnest det, sjæli mi, og er nedbøygd i meg.
20 Penso sempre nisso e fico abatido.
21 Dette vil eg leggja meg på hjarta, og difor vil eg vona:
21 Mas a esperança volta quando penso no seguinte:
22 Herrens nåde det er, at det ikkje er ute med oss, for hans miskunn er enn ikkje all.
22 O amor do Senhor Deus não se acaba, e a sua bondade não tem fim.
23 Kvar morgon er ho ny, å, stor er din truskap.
23 Esse amor e essa bondade são novos todas as manhãs; e como é grande a fidelidade do
24 Min lut er Herren, segjer mi sjæl; difor vonar vil eg vona på honom.
24 Deus é tudo o que tenho; por isso, confio nele.
25 Herren er god med deim som ventar på honom, med den sjæl som søkjer honom.
25 O Senhor é bom para todos os que confiam nele.
26 Det er godt å vera still for Herren og venta på hans frelsa.
26 O melhor é ter esperança e aguardar em silêncio a ajuda do
27 Det er godt for mannen at han ber ok i sin ungdom,
27 E é bom que as pessoas aprendam a sofrer com paciência desde a sua juventude.
28 at han sit einsleg og tegjande, når han legg det på,
28 Quando Deus nos faz sofrer, devemos ficar sozinhos, pacientes e em silêncio.
29 at han luter seg med munnen mot moldi - kann henda det enn er von -
29 Devemos nos curvar, humildes, pois ainda pode haver esperança.
30 at han held fram si kinn til slag, let seg metta med svivyrda.
30 Quando somos ofendidos, não devemos reagir, mas sim suportar todos os insultos.
31 For Herren støyter ikkje æveleg burt.
31 O Senhor não rejeita ninguém para sempre.
32 For um han legg på sorg, so miskunnar han endå etter sin store nåde.
32 Ele pode fazer a gente sofrer, mas também tem compaixão porque o seu amor é imenso.
33 For det er ikkje av hjarta han legg møda og sorg på mannsborni.
33 Não é com prazer que ele nos causa sofrimento ou dor.
34 At dei krasar under fot alle fangar i landet,
34 Deus sabe quando neste país os prisioneiros são massacrados sem compaixão.
35 at dei rengjer retten for mannen framfor åsyni til den Høgste,
35 O Deus Altíssimo sabe quando são desrespeitados os direitos humanos, que ele mesmo nos deu.
36 at ein gjer urett mot ein mann i hans sak - ser ikkje Herren slikt?
36 Sim, o Senhor sabe quando torcem a justiça num processo.
37 Kven tala, og det vart, um Herren ikkje baud?
37 Ninguém pode fazer acontecer nada se Deus não quiser.
38 Kjem ikkje frå munnen til den Høgste både vondt og godt?
38 Tanto as coisas boas como as más acontecem por ordem do Deus Altíssimo.
39 Kvi skal eit livande menneskje klaga? Kvar syrgje yver si synd!
39 Por que nos queixarmos da vida quando somos castigados por causa dos nossos pecados?
40 Lat oss ransaka våre vegar og røyna deim og venda oss til Herren!
40 Examinemos seriamente o que temos feito e voltemos para o
41 Lat oss lyfta våre hjarto likeins som våre hender til Gud i himmelen!
41 Abramos o nosso coração a Deus, que está no céu, e oremos assim:
42 Me hev synda og vore ulyduge, du hev ikkje tilgjeve.
42 “Ó Deus, nós pecamos, nos revoltamos, e não nos perdoaste.
43 Du sveipte deg i vreide og elte oss, du slo i hel utan nåde.
43 “Tu ficaste irado conosco, nos perseguiste, nos mataste sem dó nem piedade.
44 I skyer sveipte du deg, so ingi bøn rakk fram.
44 Tu te cercaste de nuvens para que as nossas orações não chegassem a ti.
45 Til skarn og styggje hev du gjort oss midt imillom folki.
45 Fizeste com que as nações olhassem para nós como se fôssemos um monte de lixo e refugos.
46 Dei spila upp sitt gap imot oss, alle våre fiendar.
46 “Somos insultados por todos os nossos inimigos.
47 Gruv og grav det vart vår lut, øyding og tjon.
47 Temos vivido no meio de medos, perigos, desgraças e destruição.”
48 Tårebekkjer strøymer or mitt auga for tjonet på mitt folks dotter.
48 Dos meus olhos correm rios de lágrimas por causa da destruição do meu povo.
49 Mitt auga sirenn, roar seg ikkje,
49 Sem parar, os meus olhos vão derramar lágrimas
50 fyrr Herrens skodar etter og ser frå himmelen.
50 até que o Senhor olhe lá do céu e nos veja.
51 Mitt auga gjer meg hjarte-ilt for kvar ei av døtterne i min by.
51 O meu coração sofre muito quando penso no que vi acontecer com as mulheres da minha cidade.
52 Dei jaga og elte meg som ein fugl, dei som var mine fiendar utan orsak.
52 Os meus inimigos, que não tinham razão para me odiar, me caçaram como se eu fosse um passarinho.
53 Dei vilde taka livet av meg nede i brunnen, dei kasta stein på meg.
53 Eles me jogaram vivo num poço e o taparam com uma pedra.
54 Vatnet flødde yver mitt hovud, eg sagde: «Det er ute med meg.»
54 A água subiu acima da minha cabeça, e eu pensei: “Estou perdido!”
55 Eg påkalla ditt namn, Herre, utor den djupe hola.
55 Do fundo do poço, gritei pedindo a tua ajuda, ó
56 Mi røyst høyrde du; haldt deg ikkje for øyro når eg ropar um lindring.
56 Roguei que me escutasses, e tu ouviste o meu grito.
57 Du var nær den dagen eg kalla på deg; du sagde: «Ikkje ottast!»
57 No dia em que te chamei, chegaste perto de mim e disseste: “Não tenha medo!”
58 Du, Herre, hev ført saki for mi sjæl, du hev løyst ut mitt liv.
58 Ó Senhor, tu vieste me socorrer e salvaste a minha vida.
59 Du, Herre, hev set kva urett eg leid; å, døm i mi sak!
59 Julga a meu favor, ó Senhor , pois conheces as injustiças que tenho sofrido.
60 Du hev set all deira hemnhug, alle deira løynderåder mot meg.
60 Tu sabes como os meus inimigos são vingativos e conheces os planos que fazem contra mim.
61 Du hev høyrt deira svivyrdingar, alle deira løynderåder mot meg,
61 Ó Senhor Deus, tu ouviste os seus insultos e conheces todos os seus planos.
62 det mine motstandarar sagde og tenkte imot meg dagen lang.
62 Tu sabes que o dia inteiro falam contra mim e planejam me prejudicar.
63 Ansa på deim, når dei sit og når dei stend! um meg gjer dei nidvisor.
63 Tu vês que, em todos os momentos, eles zombam de mim.
64 Du, Herre, vil gjeva deim av same slag som deira hender hev gjort.
64 Ó Senhor , dá-lhes o que merecem, castiga-os pelo que têm feito.
65 Du vil leggja eit sveip yver deira hjarta, du vil bannstøyta deim.
65 Amaldiçoa-os e faze com que eles caiam no desespero.
66 Du vil elta deim i vreide, og tyna deim so dei ikkje bid meir under Herrens himmel.
66 Persegue-os na tua ira, ó Senhor , e acaba com eles aqui na terra!
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lamentações 3, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.