Lamentações 3
Studentmållagsbibelen frå 1921 (NORSMB) vs ARIB
1 Eg er mannen som naudi såg under hans vreide-ris.
1 Eu sou o homem que viu a aflição causada pela vara do seu furor.
2 Meg hev han ført og late ferdast i myrker og ikkje i ljos.
2 Ele me guiou e me fez andar em trevas e não na luz.
3 Berre mot meg vender han si hand upp att og upp att heile dagen.
3 Deveras fez virar e revirar a sua mão contra mim o dia todo.
4 Han hev late meg eldast i hold og hud, han hev krasa mine bein.
4 Fez envelhecer a minha carne e a minha pele; quebrou-me os ossos.
5 Han bygde att for meg og ringa meg inn med beiska og møda.
5 Levantou trincheiras contra mim, e me cercou de fel e trabalho.
6 I myrkret hev han set meg, lik deim som longe er daude.
6 Fez-me habitar em lugares tenebrosos, como os que estavam mortos há muito.
7 Han mura att for meg, so eg kjem meg ikkje ut; tunge gjorde han mine lekkjor.
7 Cercou-me de uma sebe de modo que não posso sair; agravou os meus grilhões.
8 Endå eg kallar og ropar, let han att for mi bøn.
8 Ainda quando grito e clamo por socorro, ele exclui a minha oração.
9 Han mura fyre mine vegar med tilhoggen stein, gjorde det uført på min stig.
9 Fechou os meus caminhos com pedras lavradas, fez tortuosas as minhas veredas.
10 Ein lurande bjørn var han mot meg, ei løva i løyne.
10 Fez-se-me como urso de emboscada, um leão em esconderijos.
11 Til villstig gjorde han min veg; han reiv meg sund og lagde meg i øyde.
11 Desviou os meus caminhos, e fez-me em pedaços; deixou-me desolado.
12 Han spente sin boge og sette meg til skotmål for si pil.
12 Armou o seu arco, e me pôs como alvo à flecha.
13 Han let renna inni mine nyro pilehus-sønerne sine.
13 Fez entrar nos meus rins as flechas da sua aljava.
14 Eg vart til lått for alt mitt folk, deira nidvisa heile dagen.
14 Fui feito um objeto de escárnio para todo o meu povo, e a sua canção o dia todo.
15 Han metta meg med beiske urter, han gav meg malurt å drikka.
15 Encheu-me de amarguras, fartou-me de absinto.
16 Han let meg knasa mine tenner på småstein, han grov meg ned i oska.
16 Quebrou com pedrinhas de areia os meus dentes, cobriu-me de cinza.
17 Og du støytte burt frå fred mi sjæl; eg gløymde kor det var å hava det godt.
17 Alongaste da paz a minha alma; esqueci-me do que seja a felicidade.
18 Og eg sagde: «Det er ute med mi kraft og med mi von til Herren.»
18 Digo, pois: Já pereceu a minha força, como também a minha esperança no Senhor.
19 Kom i hug mi naud og mi utlægd - malurt og beiska.
19 Lembra-te da minha aflição e amargura, do absinto e do fel.
20 Ho minnest det, sjæli mi, og er nedbøygd i meg.
20 Minha alma ainda os conserva na memória, e se abate dentro de mim.
21 Dette vil eg leggja meg på hjarta, og difor vil eg vona:
21 Torno a trazer isso à mente, portanto tenho esperança.
22 Herrens nåde det er, at det ikkje er ute med oss, for hans miskunn er enn ikkje all.
22 A benignidade do Senhor jamais acaba, as suas misericórdias não têm fim;
23 Kvar morgon er ho ny, å, stor er din truskap.
23 renovam-se cada manhã. Grande é a tua fidelidade.
24 Min lut er Herren, segjer mi sjæl; difor vonar vil eg vona på honom.
24 A minha porção é o Senhor, diz a minha alma; portanto esperarei nele.
25 Herren er god med deim som ventar på honom, med den sjæl som søkjer honom.
25 Bom é o Senhor para os que esperam por ele, para a alma que o busca.
26 Det er godt å vera still for Herren og venta på hans frelsa.
26 Bom é ter esperança, e aguardar em silêncio a salvação do Senhor.
27 Det er godt for mannen at han ber ok i sin ungdom,
27 Bom é para o homem suportar o jugo na sua mocidade.
28 at han sit einsleg og tegjande, når han legg det på,
28 Que se assente ele, sozinho, e fique calado, porquanto Deus o pôs sobre ele.
29 at han luter seg med munnen mot moldi - kann henda det enn er von -
29 Ponha a sua boca no pó; talvez ainda haja esperança.
30 at han held fram si kinn til slag, let seg metta med svivyrda.
30 Dê a sua face ao que o fere; farte-se de afronta.
31 For Herren støyter ikkje æveleg burt.
31 Pois o Senhor não rejeitará para sempre.
32 For um han legg på sorg, so miskunnar han endå etter sin store nåde.
32 Embora entristeça a alguém, contudo terá compaixão segundo a grandeza da sua misericórdia.
33 For det er ikkje av hjarta han legg møda og sorg på mannsborni.
33 Porque não aflige nem entristece de bom grado os filhos dos homens.
34 At dei krasar under fot alle fangar i landet,
34 Pisar debaixo dos pés a todos os presos da terra,
35 at dei rengjer retten for mannen framfor åsyni til den Høgste,
35 perverter o direito do homem perante a face do Altíssimo,
36 at ein gjer urett mot ein mann i hans sak - ser ikkje Herren slikt?
36 subverter o homem no seu pleito, não são do agrado do senhor.
37 Kven tala, og det vart, um Herren ikkje baud?
37 Quem é aquele que manda, e assim acontece, sem que o Senhor o tenha ordenado?
38 Kjem ikkje frå munnen til den Høgste både vondt og godt?
38 Não sai da boca do Altíssimo tanto o mal como o bem?
39 Kvi skal eit livande menneskje klaga? Kvar syrgje yver si synd!
39 Por que se queixaria o homem vivente, o varão por causa do castigo dos seus pecados?
40 Lat oss ransaka våre vegar og røyna deim og venda oss til Herren!
40 Esquadrinhemos os nossos caminhos, provemo-los, e voltemos para o Senhor.
41 Lat oss lyfta våre hjarto likeins som våre hender til Gud i himmelen!
41 Levantemos os nossos corações com as mãos para Deus no céu dizendo;
42 Me hev synda og vore ulyduge, du hev ikkje tilgjeve.
42 Nós transgredimos, e fomos rebeldes, e não perdoaste,
43 Du sveipte deg i vreide og elte oss, du slo i hel utan nåde.
43 Cobriste-te de ira, e nos perseguiste; mataste, não te apiedaste.
44 I skyer sveipte du deg, so ingi bøn rakk fram.
44 Cobriste-te de nuvens, para que não passe a nossa oração.
45 Til skarn og styggje hev du gjort oss midt imillom folki.
45 Como escória e refugo nos puseste no meio dos povos.
46 Dei spila upp sitt gap imot oss, alle våre fiendar.
46 Todos os nossos inimigos abriram contra nós a sua boca.
47 Gruv og grav det vart vår lut, øyding og tjon.
47 Temor e cova vieram sobre nós, assolação e destruição.
48 Tårebekkjer strøymer or mitt auga for tjonet på mitt folks dotter.
48 Torrentes de águas correm dos meus olhos, por causa da destruição da filha do meu povo.
49 Mitt auga sirenn, roar seg ikkje,
49 Os meus olhos derramam lágrimas, e não cessam, sem haver intermissão,
50 fyrr Herrens skodar etter og ser frå himmelen.
50 até que o Senhor atente e veja desde o céu.
51 Mitt auga gjer meg hjarte-ilt for kvar ei av døtterne i min by.
51 Os meus olhos me afligem, por causa de todas as filhas da minha cidade.
52 Dei jaga og elte meg som ein fugl, dei som var mine fiendar utan orsak.
52 Como ave me caçaram os que, sem causa, são meus inimigos.
53 Dei vilde taka livet av meg nede i brunnen, dei kasta stein på meg.
53 Atiraram-me vivo na masmorra, e lançaram pedras sobre mim.
54 Vatnet flødde yver mitt hovud, eg sagde: «Det er ute med meg.»
54 Águas correram sobre a minha cabeça; eu disse: Estou cortado.
55 Eg påkalla ditt namn, Herre, utor den djupe hola.
55 Invoquei o teu nome, Senhor, desde a profundeza da masmorra.
56 Mi røyst høyrde du; haldt deg ikkje for øyro når eg ropar um lindring.
56 Ouviste a minha voz; não escondas o teu ouvido ao meu suspiro, ao meu clamor.
57 Du var nær den dagen eg kalla på deg; du sagde: «Ikkje ottast!»
57 Tu te aproximaste no dia em que te invoquei; disseste: Não temas.
58 Du, Herre, hev ført saki for mi sjæl, du hev løyst ut mitt liv.
58 Pleiteaste, Senhor, a minha causa; remiste a minha vida.
59 Du, Herre, hev set kva urett eg leid; å, døm i mi sak!
59 Viste, Senhor, a injustiça que sofri; julga tu a minha causa.
60 Du hev set all deira hemnhug, alle deira løynderåder mot meg.
60 Viste toda a sua vingança, todos os seus desígnios contra mim.
61 Du hev høyrt deira svivyrdingar, alle deira løynderåder mot meg,
61 Ouviste as suas afrontas, Senhor, todos os seus desígnios contra mim,
62 det mine motstandarar sagde og tenkte imot meg dagen lang.
62 os lábios e os pensamentos dos que se levantam contra mim o dia todo.
63 Ansa på deim, når dei sit og når dei stend! um meg gjer dei nidvisor.
63 Observa-os ao assentarem-se e ao levantarem-se; eu sou a sua canção.
64 Du, Herre, vil gjeva deim av same slag som deira hender hev gjort.
64 Tu lhes darás a recompensa, Senhor, conforme a obra das suas mãos.
65 Du vil leggja eit sveip yver deira hjarta, du vil bannstøyta deim.
65 Tu lhes darás dureza de coração, maldição tua sobre eles.
66 Du vil elta deim i vreide, og tyna deim so dei ikkje bid meir under Herrens himmel.
66 Na tua ira os perseguirás, e os destruirás de debaixo dos teus céus, ó Senhor.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lamentações 3, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.