Lamentações 3
Studentmållagsbibelen frå 1921 (NORSMB) vs ACF
1 Eg er mannen som naudi såg under hans vreide-ris.
1 Eu sou aquele homem que viu a aflição pela vara do seu furor.
2 Meg hev han ført og late ferdast i myrker og ikkje i ljos.
2 Ele me guiou e me fez andar em trevas e não na luz.
3 Berre mot meg vender han si hand upp att og upp att heile dagen.
3 Deveras fez virar e revirar a sua mão contra mim o dia todo.
4 Han hev late meg eldast i hold og hud, han hev krasa mine bein.
4 Fez envelhecer a minha carne e a minha pele, quebrou os meus ossos.
5 Han bygde att for meg og ringa meg inn med beiska og møda.
5 Edificou contra mim, e me cercou de fel e trabalho.
6 I myrkret hev han set meg, lik deim som longe er daude.
6 Assentou-me em lugares tenebrosos, como os que estavam mortos há muito.
7 Han mura att for meg, so eg kjem meg ikkje ut; tunge gjorde han mine lekkjor.
7 Cercou-me de uma sebe, e não posso sair; agravou os meus grilhões.
8 Endå eg kallar og ropar, let han att for mi bøn.
8 Ainda quando clamo e grito, ele exclui a minha oração.
9 Han mura fyre mine vegar med tilhoggen stein, gjorde det uført på min stig.
9 Fechou os meus caminhos com pedras lavradas, fez tortuosas as minhas veredas.
10 Ein lurande bjørn var han mot meg, ei løva i løyne.
10 Fez-se-me como urso de emboscada, um leão em esconderijos.
11 Til villstig gjorde han min veg; han reiv meg sund og lagde meg i øyde.
11 Desviou os meus caminhos, e fez-me em pedaços; deixou-me assolado.
12 Han spente sin boge og sette meg til skotmål for si pil.
12 Armou o seu arco, e me pôs como alvo à flecha.
13 Han let renna inni mine nyro pilehus-sønerne sine.
13 Fez entrar nos meus rins as flechas da sua aljava.
14 Eg vart til lått for alt mitt folk, deira nidvisa heile dagen.
14 Fui feito um objeto de escárnio para todo o meu povo, e a sua canção todo o dia.
15 Han metta meg med beiske urter, han gav meg malurt å drikka.
15 Fartou-me de amarguras, embriagou-me de absinto.
16 Han let meg knasa mine tenner på småstein, han grov meg ned i oska.
16 Quebrou com cascalho os meus dentes, abaixou-me na cinza.
17 Og du støytte burt frå fred mi sjæl; eg gløymde kor det var å hava det godt.
17 E afastaste da paz a minha alma; esqueci-me do bem.
18 Og eg sagde: «Det er ute med mi kraft og med mi von til Herren.»
18 Então disse eu: Já pereceu a minha força, como também a minha esperança no Senhor.
19 Kom i hug mi naud og mi utlægd - malurt og beiska.
19 Lembra-te da minha aflição e do meu pranto, do absinto e do fel.
20 Ho minnest det, sjæli mi, og er nedbøygd i meg.
20 Minha alma certamente disto se lembra, e se abate dentro de mim.
21 Dette vil eg leggja meg på hjarta, og difor vil eg vona:
21 Disto me recordarei na minha mente; por isso esperarei.
22 Herrens nåde det er, at det ikkje er ute med oss, for hans miskunn er enn ikkje all.
22 As misericórdias do Senhor são a causa de não sermos consumidos, porque as suas misericórdias não têm fim;
23 Kvar morgon er ho ny, å, stor er din truskap.
23 Novas são cada manhã; grande é a tua fidelidade.
24 Min lut er Herren, segjer mi sjæl; difor vonar vil eg vona på honom.
24 A minha porção é o Senhor, diz a minha alma; portanto esperarei nele.
25 Herren er god med deim som ventar på honom, med den sjæl som søkjer honom.
25 Bom é o Senhor para os que esperam por ele, para a alma que o busca.
26 Det er godt å vera still for Herren og venta på hans frelsa.
26 Bom é ter esperança, e aguardar em silêncio a salvação do Senhor.
27 Det er godt for mannen at han ber ok i sin ungdom,
27 Bom é para o homem suportar o jugo na sua mocidade.
28 at han sit einsleg og tegjande, når han legg det på,
28 Assente-se solitário e fique em silêncio; porquanto Deus o pôs sobre ele.
29 at han luter seg med munnen mot moldi - kann henda det enn er von -
29 Ponha a sua boca no pó; talvez ainda haja esperança.
30 at han held fram si kinn til slag, let seg metta med svivyrda.
30 Dê a sua face ao que o fere; farte-se de afronta.
31 For Herren støyter ikkje æveleg burt.
31 Pois o Senhor não rejeitará para sempre.
32 For um han legg på sorg, so miskunnar han endå etter sin store nåde.
32 Pois, ainda que entristeça a alguém, usará de compaixão, segundo a grandeza das suas misericórdias.
33 For det er ikkje av hjarta han legg møda og sorg på mannsborni.
33 Porque não aflige nem entristece de bom grado aos filhos dos homens.
34 At dei krasar under fot alle fangar i landet,
34 Pisar debaixo dos seus pés a todos os presos da terra,
35 at dei rengjer retten for mannen framfor åsyni til den Høgste,
35 Perverter o direito do homem perante a face do Altíssimo,
36 at ein gjer urett mot ein mann i hans sak - ser ikkje Herren slikt?
36 Subverter ao homem no seu pleito, não o veria o Senhor?
37 Kven tala, og det vart, um Herren ikkje baud?
37 Quem é aquele que diz, e assim acontece, quando o Senhor o não mande?
38 Kjem ikkje frå munnen til den Høgste både vondt og godt?
38 Porventura da boca do Altíssimo não sai tanto o mal como o bem?
39 Kvi skal eit livande menneskje klaga? Kvar syrgje yver si synd!
39 De que se queixa, pois, o homem vivente? Queixe-se cada um dos seus pecados.
40 Lat oss ransaka våre vegar og røyna deim og venda oss til Herren!
40 Esquadrinhemos os nossos caminhos, e provemo-los, e voltemos para o Senhor.
41 Lat oss lyfta våre hjarto likeins som våre hender til Gud i himmelen!
41 Levantemos os nossos corações com as mãos para Deus nos céus, dizendo:
42 Me hev synda og vore ulyduge, du hev ikkje tilgjeve.
42 Nós transgredimos, e fomos rebeldes; por isso tu não perdoaste.
43 Du sveipte deg i vreide og elte oss, du slo i hel utan nåde.
43 Cobriste-te de ira, e nos perseguiste; mataste, não perdoaste.
44 I skyer sveipte du deg, so ingi bøn rakk fram.
44 Cobriste-te de nuvens, para que não passe a nossa oração.
45 Til skarn og styggje hev du gjort oss midt imillom folki.
45 Como escória e refugo nos puseste no meio dos povos.
46 Dei spila upp sitt gap imot oss, alle våre fiendar.
46 Todos os nossos inimigos abriram contra nós a sua boca.
47 Gruv og grav det vart vår lut, øyding og tjon.
47 Temor e laço vieram sobre nós, assolação e destruição.
48 Tårebekkjer strøymer or mitt auga for tjonet på mitt folks dotter.
48 Torrentes de água derramaram os meus olhos, por causa da destruição da filha do meu povo.
49 Mitt auga sirenn, roar seg ikkje,
49 Os meus olhos choram, e não cessam, porque não há descanso,
50 fyrr Herrens skodar etter og ser frå himmelen.
50 Até que o Senhor atente e veja desde os céus.
51 Mitt auga gjer meg hjarte-ilt for kvar ei av døtterne i min by.
51 Os meus olhos entristecem a minha alma, por causa de todas as filhas da minha cidade.
52 Dei jaga og elte meg som ein fugl, dei som var mine fiendar utan orsak.
52 Como ave me caçam os que, sem causa, são meus inimigos.
53 Dei vilde taka livet av meg nede i brunnen, dei kasta stein på meg.
53 Cortaram-me a vida na masmorra, e lançaram pedras sobre mim.
54 Vatnet flødde yver mitt hovud, eg sagde: «Det er ute med meg.»
54 águas correram sobre a minha cabeça; eu disse: Estou cortado.
55 Eg påkalla ditt namn, Herre, utor den djupe hola.
55 Invoquei o teu nome, Senhor, desde a mais profunda masmorra.
56 Mi røyst høyrde du; haldt deg ikkje for øyro når eg ropar um lindring.
56 Ouviste a minha voz; não escondas o teu ouvido ao meu suspiro, ao meu clamor.
57 Du var nær den dagen eg kalla på deg; du sagde: «Ikkje ottast!»
57 Tu te aproximaste no dia em que te invoquei; disseste: Não temas.
58 Du, Herre, hev ført saki for mi sjæl, du hev løyst ut mitt liv.
58 Pleiteaste, Senhor, as causas da minha alma, remiste a minha vida.
59 Du, Herre, hev set kva urett eg leid; å, døm i mi sak!
59 Viste, Senhor, a injustiça que me fizeram; julga a minha causa.
60 Du hev set all deira hemnhug, alle deira løynderåder mot meg.
60 Viste toda a sua vingança, todos os seus pensamentos contra mim.
61 Du hev høyrt deira svivyrdingar, alle deira løynderåder mot meg,
61 Ouviste a sua afronta, Senhor, todos os seus pensamentos contra mim,
62 det mine motstandarar sagde og tenkte imot meg dagen lang.
62 Os lábios dos que se levantam contra mim e os seus desígnios me são contrários todo o dia.
63 Ansa på deim, når dei sit og når dei stend! um meg gjer dei nidvisor.
63 Observa-os ao assentarem-se e ao levantarem-se; eu sou a sua música.
64 Du, Herre, vil gjeva deim av same slag som deira hender hev gjort.
64 Tu lhes darás recompensa, Senhor, conforme a obra das suas mãos.
65 Du vil leggja eit sveip yver deira hjarta, du vil bannstøyta deim.
65 Tu lhes darás ânsia de coração, maldição tua sobre eles.
66 Du vil elta deim i vreide, og tyna deim so dei ikkje bid meir under Herrens himmel.
66 Na tua ira os perseguirás, e os destruirás de debaixo dos céus do Senhor.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lamentações 3, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.