Jó 39
Studentmållagsbibelen frå 1921 (NORSMB) vs VC
1 Gjeng du for løva etter rov og gjev ungløvor deira mette,
1 Conheces o tempo em que as cabras monteses dão à luz nos rochedos? Observaste o parto das corças?
2 medan dei gøymer seg i holor og ligg på lur i busk og kjørr?
2 Contaste os meses de sua gravidez, e sabes o tempo de seu parto?
3 Kven yter ramnen føda hans, når upp til Gud hans ungar ropar og flakkar kringum utan mat?
3 Elas se abaixam e dão cria, e se livram de suas dores.
4 Steingeiti, veit du når ho kidar? Vaktar du riderne åt hindi?
4 Seus filhos tornam-se fortes e crescem nos campos, apartam-se delas e não voltam mais.
5 Tel måna’rne dei gjeng med unge, og kjenner du deira fødetid?
5 Quem pôs o asno em liberdade, quem rompeu os laços do burro selvagem?
6 Dei bøygjer seg, fø’r sine ungar, so er det slutt med deira rider.
6 Dei-lhe o deserto por morada, a planície salgada como lugar de habitação;
7 På marki kidi veks seg store, spring burt og kjem ’kje att til deim.
7 ele ri-se do tumulto da cidade, não escuta os gritos do cocheiro,
8 Kven let villasnet renna fritt, tok bandet av det skjerre dyr,
8 explora as montanhas, sua pastagem, e nela anda buscando tudo o que está verde.
9 som eg gav øydemark til heim, den salte steppa til ein bustad?
9 Quererá servir-te o boi selvagem, ou quererá passar a noite em teu estábulo?
10 Det lær åt byen med sitt ståk, slepp høyra skjenn frå drivaren.
10 Porás uma corda em seu pescoço, ou fenderá ele atrás de ti os teus sulcos?
11 Det finn seg beite millom fjell, og leitar upp kvart grøne strå.
11 Fiarás nele porque sua força é grande, e lhe deixarás o cuidado de teu trabalho?
12 Skal tru villuksen vil deg tena, og natta yver ved di krubba?
12 Contarás com ele para que te traga para a casa o que semeaste, e que te encha a tua eira?
13 Kann du til fori honom tøyma, horvar han dalar etter deg?
13 A asa da avestruz bate alegremente, não tem asas nem penas bondosas...
14 Lit du på honom for hans styrke? Og yverlet du han ditt arbeid?
14 Ela abandona os seus ovos na terra, e os deixa aquecer no solo,
15 Trur du han til å føra grøda heim og draga henne inn i løda?
15 não pensando que um pé poderá pisá-los e que animais selvagens poderão quebrá-los.
16 Struss-hoa flaksar kåt med vengen, men viser fjør og veng morskjærleik?
16 É cruel com seus filhinhos, como se não fossem seus; não se incomoda de ter sofrido em vão,
17 Nei, ho legg sine egg på jordi, og let so sanden verma deim;
17 pois Deus lhe negou a sabedoria e não lhe abriu a inteligência.
18 ho gløymer at ein fot kann treda og villdyr trakka deim i kras.
18 Mas quando alça o vôo, ri-se do cavalo e de seu cavaleiro.
19 Hardt fer ho åt med sine ungar, som var dei ikkje hennar eigne; for fåfengt stræv ho ikkje ræddast.
19 És tu que dás o vigor ao cavalo, e foste tu que enfeitaste seu pescoço com uma crina ondulante?
20 For Gud let henne gløyma visdom, han ei tiletla henne vit.
20 Que o fazes saltar como um gafanhoto, relinchando terrivelmente?
21 Men når ho baskar seg i veg, ho lær åt både hest og mann.
21 Orgulhoso de sua força, escava a terra com a pata, atira-se à frente das armas.
22 Skal tru um du gjev hesten kraft og klæder halsen hans med mån?
22 Ri-se do medo, nada o assusta, não recua diante da espada.
23 Let du han som grashoppen springa alt med han frøser skræmeleg.
23 Sobre ele ressoa a aljava, o ferro brilhante da lança e o dardo;
24 Glad i si kraft han marki skrapar og fer so fram mot væpna flokk.
24 tremendo de impaciência, devora o espaço, o som da trombeta não o deixa no lugar.
25 Han urædd er og lær åt rædsla, for sverdet ei han vender um,
25 Ao sinal do clarim, diz: Vamos! De longe fareja a batalha, a voz troante dos chefes e o alarido dos guerreiros.
26 det skranglar pilhus yver honom, det blenkjer spjot til styng og skot.
26 É graças à tua sabedoria que o falcão alça o vôo, e desdobra as suas asas em direção ao meio-dia?
27 Med ståk og bråk han slukar jordi, ustyrleg når stridsluren gjeng.
27 É por tua ordem que a águia levanta o vôo, e faz seu ninho nas alturas?
28 Han kneggjar: «Hui!» når luren læt, han verar striden langan leid, med skrik frå hovdingar og herrop!
28 Ela habita o rochedo, e nele passa a noite, sobre a ponta rochosa e o cimo escarpado.
29 Flyg hauken upp ved ditt forstand og spilar vengjerne mot sud?
29 De lá espia sua presa, seus olhos penetram as distâncias.
30 Stig ørnen høgt av di du byd, og byggjer reiret sitt i høgdi? Han bur på berg og held seg der, på kvasse tind og høge nut. Derfrå han spæjar etter mat, hans augo yver viddi skodar. Hans ungar gløypar i seg blod; der det finst lik, der er han og.» Og Herren svara Job og sagde: «Vil klandraren med Allvald trætta? Lat han som lastar Gud då svara!» Då svara Job Herren og sagde: «For ring eg er; kva skal eg svara? Eg handi legg på munnen min. Ein gong eg tala, no eg tegjer, tvo gong’ - eg gjer det ikkje meir.»
30 Seus filhinhos se alimentam de sangue; onde quer que haja cadáveres, ali está ela.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 39, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.