Jó 39
Studentmållagsbibelen frå 1921 (NORSMB) vs NVI
1 Gjeng du for løva etter rov og gjev ungløvor deira mette,
1 "Você sabe quando as cabras monteses dão à luz? Você está atento quando a corça tem o seu filhote?
2 medan dei gøymer seg i holor og ligg på lur i busk og kjørr?
2 Acaso você conta os meses até elas darem à luz? Sabe em que época elas têm as suas crias?
3 Kven yter ramnen føda hans, når upp til Gud hans ungar ropar og flakkar kringum utan mat?
3 Elas se agacham, dão à luz os seus filhotes, e suas dores se vão.
4 Steingeiti, veit du når ho kidar? Vaktar du riderne åt hindi?
4 Seus filhotes crescem nos campos e ficam fortes; partem, e não voltam mais.
5 Tel måna’rne dei gjeng med unge, og kjenner du deira fødetid?
5 "Quem pôs em liberdade o jumento selvagem? Quem soltou suas cordas?
6 Dei bøygjer seg, fø’r sine ungar, so er det slutt med deira rider.
6 Eu lhe dei o deserto como lar, os leito seco de lagos salgados como sua morada.
7 På marki kidi veks seg store, spring burt og kjem ’kje att til deim.
7 Ele se ri da agitação da cidade; não ouve os gritos do tropeiro.
8 Kven let villasnet renna fritt, tok bandet av det skjerre dyr,
8 Vagueia pelas colinas em busca de pasto e vai em busca daquilo que é verde.
9 som eg gav øydemark til heim, den salte steppa til ein bustad?
9 "Será que o boi selvagem consentirá em servir você? e em passar a noite ao lado dos cochos do seu curral?
10 Det lær åt byen med sitt ståk, slepp høyra skjenn frå drivaren.
10 Poderá você prendê-lo com arreio na vala? Irá atrás de você arando os vales?
11 Det finn seg beite millom fjell, og leitar upp kvart grøne strå.
11 Você vai confiar nele, por causa da sua grande força? Vai deixar a cargo dele o trabalho pesado que você tem que fazer?
12 Skal tru villuksen vil deg tena, og natta yver ved di krubba?
12 Poderá você estar certo de que ele recolherá o seu trigo e o ajuntará na sua eira?
13 Kann du til fori honom tøyma, horvar han dalar etter deg?
13 "A avestruz bate as asas alegremente. Que se dirá então das asas e da plumagem da cegonha?
14 Lit du på honom for hans styrke? Og yverlet du han ditt arbeid?
14 Ela abandona os ovos no chão e deixa que a areia os aqueça,
15 Trur du han til å føra grøda heim og draga henne inn i løda?
15 esquecida de que um pé poderá esmagá-los, que algum animal selvagem poderá pisoteá-los.
16 Struss-hoa flaksar kåt med vengen, men viser fjør og veng morskjærleik?
16 Ela trata mal os seus filhotes, como se não fossem dela, e não se importa se o seu trabalho é inútil.
17 Nei, ho legg sine egg på jordi, og let so sanden verma deim;
17 Isso porque Deus não lhe deu sabedoria nem parcela alguma de bom senso.
18 ho gløymer at ein fot kann treda og villdyr trakka deim i kras.
18 Contudo, quando estende as penas para correr, ela ri do cavalo e daquele que o cavalga.
19 Hardt fer ho åt med sine ungar, som var dei ikkje hennar eigne; for fåfengt stræv ho ikkje ræddast.
19 "É você que dá força ao cavalo ou veste o seu pescoço com sua crina tremulante?
20 For Gud let henne gløyma visdom, han ei tiletla henne vit.
20 Você o faz saltar como gafanhoto, espalhando terror com o seu orgulhoso resfolegar?
21 Men når ho baskar seg i veg, ho lær åt både hest og mann.
21 Ele escarva com fúria, mostra com prazer a sua força, e sai para enfrentar as armas.
22 Skal tru um du gjev hesten kraft og klæder halsen hans med mån?
22 Ele ri do medo, e nada teme; não recua diante da espada.
23 Let du han som grashoppen springa alt med han frøser skræmeleg.
23 A aljava balança ao seu lado, com a lança e o dardo flamejantes.
24 Glad i si kraft han marki skrapar og fer so fram mot væpna flokk.
24 Num furor frenético ele devora o chão; não consegue esperar pelo toque da trombeta.
25 Han urædd er og lær åt rædsla, for sverdet ei han vender um,
25 Ao toque da trombeta, ele relincha: ‘Eia! ’ De longe sente cheiro de combate, o brado de comando e o grito de guerra.
26 det skranglar pilhus yver honom, det blenkjer spjot til styng og skot.
26 "É graças a inteligência que você tem que o falcão alça vôo e estende as asas rumo sul?
27 Med ståk og bråk han slukar jordi, ustyrleg når stridsluren gjeng.
27 É porque você manda, que a águia se eleva, e no alto constrói o seu ninho?
28 Han kneggjar: «Hui!» når luren læt, han verar striden langan leid, med skrik frå hovdingar og herrop!
28 Um penhasco é sua morada, e ali passa a noite; uma escarpa rochosa é a sua fortaleza.
29 Flyg hauken upp ved ditt forstand og spilar vengjerne mot sud?
29 De lá sai ela em busca de alimento; de longe os seus olhos o vêem.
30 Stig ørnen høgt av di du byd, og byggjer reiret sitt i høgdi? Han bur på berg og held seg der, på kvasse tind og høge nut. Derfrå han spæjar etter mat, hans augo yver viddi skodar. Hans ungar gløypar i seg blod; der det finst lik, der er han og.» Og Herren svara Job og sagde: «Vil klandraren med Allvald trætta? Lat han som lastar Gud då svara!» Då svara Job Herren og sagde: «For ring eg er; kva skal eg svara? Eg handi legg på munnen min. Ein gong eg tala, no eg tegjer, tvo gong’ - eg gjer det ikkje meir.»
30 Seus filhotes bebem sangue, e, onde há mortos, ali ela está".
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 39, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.