Jó 39
Studentmållagsbibelen frå 1921 (NORSMB) vs ARA
1 Gjeng du for løva etter rov og gjev ungløvor deira mette,
1 Sabes tu o tempo em que as cabras monteses têm os filhos ou cuidaste das corças quando dão suas crias?
2 medan dei gøymer seg i holor og ligg på lur i busk og kjørr?
2 Podes contar os meses que cumprem? Ou sabes o tempo do seu parto?
3 Kven yter ramnen føda hans, når upp til Gud hans ungar ropar og flakkar kringum utan mat?
3 Elas encurvam-se, para terem seus filhos, e lançam de si as suas dores.
4 Steingeiti, veit du når ho kidar? Vaktar du riderne åt hindi?
4 Seus filhos se tornam robustos, crescem no campo aberto, saem e nunca mais tornam para elas.
5 Tel måna’rne dei gjeng med unge, og kjenner du deira fødetid?
5 Quem despediu livre o jumento selvagem, e quem soltou as prisões ao asno veloz,
6 Dei bøygjer seg, fø’r sine ungar, so er det slutt med deira rider.
6 ao qual dei o ermo por casa e a terra salgada por moradas?
7 På marki kidi veks seg store, spring burt og kjem ’kje att til deim.
7 Ri-se do tumulto da cidade, não ouve os muitos gritos do arrieiro.
8 Kven let villasnet renna fritt, tok bandet av det skjerre dyr,
8 Os montes são o lugar do seu pasto, e anda à procura de tudo o que está verde.
9 som eg gav øydemark til heim, den salte steppa til ein bustad?
9 Acaso, quer o boi selvagem servir-te? Ou passará ele a noite junto da tua manjedoura?
10 Det lær åt byen med sitt ståk, slepp høyra skjenn frå drivaren.
10 Porventura, podes prendê-lo ao sulco com cordas? Ou gradará ele os vales após ti?
11 Det finn seg beite millom fjell, og leitar upp kvart grøne strå.
11 Confiarás nele, por ser grande a sua força, ou deixarás a seu cuidado o teu trabalho?
12 Skal tru villuksen vil deg tena, og natta yver ved di krubba?
12 Fiarás dele que te traga para a casa o que semeaste e o recolha na tua eira?
13 Kann du til fori honom tøyma, horvar han dalar etter deg?
13 O avestruz bate alegre as asas; acaso, porém, tem asas e penas de bondade?
14 Lit du på honom for hans styrke? Og yverlet du han ditt arbeid?
14 Ele deixa os seus ovos na terra, e os aquenta no pó,
15 Trur du han til å føra grøda heim og draga henne inn i løda?
15 e se esquece de que algum pé os pode esmagar ou de que podem pisá-los os animais do campo.
16 Struss-hoa flaksar kåt med vengen, men viser fjør og veng morskjærleik?
16 Trata com dureza os seus filhos, como se não fossem seus; embora seja em vão o seu trabalho, ele está tranquilo,
17 Nei, ho legg sine egg på jordi, og let so sanden verma deim;
17 porque Deus lhe negou sabedoria e não lhe deu entendimento;
18 ho gløymer at ein fot kann treda og villdyr trakka deim i kras.
18 mas, quando de um salto se levanta para correr, ri-se do cavalo e do cavaleiro.
19 Hardt fer ho åt med sine ungar, som var dei ikkje hennar eigne; for fåfengt stræv ho ikkje ræddast.
19 Ou dás tu força ao cavalo ou revestirás o seu pescoço de crinas?
20 For Gud let henne gløyma visdom, han ei tiletla henne vit.
20 Acaso, o fazes pular como ao gafanhoto? Terrível é o fogoso respirar das suas ventas.
21 Men når ho baskar seg i veg, ho lær åt både hest og mann.
21 Escarva no vale, folga na sua força e sai ao encontro dos armados.
22 Skal tru um du gjev hesten kraft og klæder halsen hans med mån?
22 Ri-se do temor e não se espanta; e não torna atrás por causa da espada.
23 Let du han som grashoppen springa alt med han frøser skræmeleg.
23 Sobre ele chocalha a aljava, flameja a lança e o dardo.
24 Glad i si kraft han marki skrapar og fer so fram mot væpna flokk.
24 De fúria e ira devora o caminho e não se contém ao som da trombeta.
25 Han urædd er og lær åt rædsla, for sverdet ei han vender um,
25 Em cada sonido da trombeta, ele diz: Avante! Cheira de longe a batalha, o trovão dos príncipes e o alarido.
26 det skranglar pilhus yver honom, det blenkjer spjot til styng og skot.
26 Ou é pela tua inteligência que voa o falcão, estendendo as asas para o Sul?
27 Med ståk og bråk han slukar jordi, ustyrleg når stridsluren gjeng.
27 Ou é pelo teu mandado que se remonta a águia e faz alto o seu ninho?
28 Han kneggjar: «Hui!» når luren læt, han verar striden langan leid, med skrik frå hovdingar og herrop!
28 Habita no penhasco onde faz a sua morada, sobre o cimo do penhasco, em lugar seguro.
29 Flyg hauken upp ved ditt forstand og spilar vengjerne mot sud?
29 Dali, descobre a presa; seus olhos a avistam de longe.
30 Stig ørnen høgt av di du byd, og byggjer reiret sitt i høgdi? Han bur på berg og held seg der, på kvasse tind og høge nut. Derfrå han spæjar etter mat, hans augo yver viddi skodar. Hans ungar gløypar i seg blod; der det finst lik, der er han og.» Og Herren svara Job og sagde: «Vil klandraren med Allvald trætta? Lat han som lastar Gud då svara!» Då svara Job Herren og sagde: «For ring eg er; kva skal eg svara? Eg handi legg på munnen min. Ein gong eg tala, no eg tegjer, tvo gong’ - eg gjer det ikkje meir.»
30 Seus filhos chupam sangue; onde há mortos, ela aí está.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 39, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.