Jó 39
Studentmållagsbibelen frå 1921 (NORSMB) vs BKJ
1 Gjeng du for løva etter rov og gjev ungløvor deira mette,
1 Sabes tu o tempo em que as cabras montesas dão à luz, ou consegues marcar quando as corças dão cria?
2 medan dei gøymer seg i holor og ligg på lur i busk og kjørr?
2 Consegues contar o número de meses que elas cumprem, ou sabes quando dão à luz?
3 Kven yter ramnen føda hans, når upp til Gud hans ungar ropar og flakkar kringum utan mat?
3 Elas se encurvam, dão à luz os seus filhotes, e lançam de si as suas dores.
4 Steingeiti, veit du når ho kidar? Vaktar du riderne åt hindi?
4 Seus filhotes são saudáveis, crescem com o trigo; seguem adiante e não retornam para elas.
5 Tel måna’rne dei gjeng med unge, og kjenner du deira fødetid?
5 Quem enviou livre o jumento selvagem? Ou quem soltou as amarras do jumento selvagem?
6 Dei bøygjer seg, fø’r sine ungar, so er det slutt med deira rider.
6 Eu lhe dei o deserto por casa, e a terra estéril por moradia.
7 På marki kidi veks seg store, spring burt og kjem ’kje att til deim.
7 Ele despreza a multidão da cidade, nem mesmo considera o clamor do condutor.
8 Kven let villasnet renna fritt, tok bandet av det skjerre dyr,
8 A cadeia de montes é o seu pasto, e ele busca todas as coisas verdes.
9 som eg gav øydemark til heim, den salte steppa til ein bustad?
9 Quererá o unicórnio te servir, ou ficar no teu estábulo?
10 Det lær åt byen med sitt ståk, slepp høyra skjenn frå drivaren.
10 Consegues amarrar o unicórnio com sua amarra no arado? Ou, irá ele escavar os vales após ti?
11 Det finn seg beite millom fjell, og leitar upp kvart grøne strå.
11 Confiarás nele, porque sua força é grande? Ou deixarás teu trabalho para ele?
12 Skal tru villuksen vil deg tena, og natta yver ved di krubba?
12 Confiarás nele, que ele trará para casa a tua semente, e a ajuntará em teu celeiro?
13 Kann du til fori honom tøyma, horvar han dalar etter deg?
13 Deste tu graciosas asas ao pavão? Ou asas e penas à avestruz?
14 Lit du på honom for hans styrke? Og yverlet du han ditt arbeid?
14 Que deixa seus ovos na terra, e os aquece no pó,
15 Trur du han til å føra grøda heim og draga henne inn i løda?
15 e se esquece de que o pé os pode esmagar, ou que um animal selvagem pode quebrá-los.
16 Struss-hoa flaksar kåt med vengen, men viser fjør og veng morskjærleik?
16 Ela se endurece contra seus filhotes, como se eles não fossem seus; seu trabalho é em vão sem medo;
17 Nei, ho legg sine egg på jordi, og let so sanden verma deim;
17 porque Deus a privou de sua sabedoria, nem lhe transmitiu o seu entendimento.
18 ho gløymer at ein fot kann treda og villdyr trakka deim i kras.
18 Quando ela se eleva ao alto, ela zomba do cavalo e de seu cavaleiro.
19 Hardt fer ho åt med sine ungar, som var dei ikkje hennar eigne; for fåfengt stræv ho ikkje ræddast.
19 Deste tu força ao cavalo? Vestiste seu pescoço com trovão?
20 For Gud let henne gløyma visdom, han ei tiletla henne vit.
20 Consegues espantá-lo como a um gafanhoto? A glória de suas narinas é terrível.
21 Men når ho baskar seg i veg, ho lær åt både hest og mann.
21 Ele escava no vale, e se regozija em sua força; ele vai em frente para encontrar os homens armados.
22 Skal tru um du gjev hesten kraft og klæder halsen hans med mån?
22 Ele zomba do medo e não se atemoriza; nem vira as costas por causa da espada.
23 Let du han som grashoppen springa alt med han frøser skræmeleg.
23 A aljava ressoa contra ele, a lança cintilante e o escudo.
24 Glad i si kraft han marki skrapar og fer so fram mot væpna flokk.
24 Ele engole a terra com ferocidade e fúria; nem acredita que esse é o som da trombeta.
25 Han urædd er og lær åt rædsla, for sverdet ei han vender um,
25 E diz entre as trombetas: Ha, ha; e ele cheira a batalha de longe, o trovão dos capitães, e a gritaria.
26 det skranglar pilhus yver honom, det blenkjer spjot til styng og skot.
26 Acaso o falcão voa pela tua sabedoria, e estica suas asas em direção ao sul?
27 Med ståk og bråk han slukar jordi, ustyrleg når stridsluren gjeng.
27 Acaso a águia se remonta ao teu comando, e faz seu ninho no alto?
28 Han kneggjar: «Hui!» når luren læt, han verar striden langan leid, med skrik frå hovdingar og herrop!
28 Ela habita e permanece na rocha, sobre o despenhadeiro da rocha, no lugar forte.
29 Flyg hauken upp ved ditt forstand og spilar vengjerne mot sud?
29 Dali ela vê a presa e seus olhos a contemplam de longe.
30 Stig ørnen høgt av di du byd, og byggjer reiret sitt i høgdi? Han bur på berg og held seg der, på kvasse tind og høge nut. Derfrå han spæjar etter mat, hans augo yver viddi skodar. Hans ungar gløypar i seg blod; der det finst lik, der er han og.» Og Herren svara Job og sagde: «Vil klandraren med Allvald trætta? Lat han som lastar Gud då svara!» Då svara Job Herren og sagde: «For ring eg er; kva skal eg svara? Eg handi legg på munnen min. Ein gong eg tala, no eg tegjer, tvo gong’ - eg gjer det ikkje meir.»
30 Seus filhotes também chupam o sangue, e onde os mortos estão, ali ela está.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 39, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.