Jó 39
Studentmållagsbibelen frå 1921 (NORSMB) vs NTLH
1 Gjeng du for løva etter rov og gjev ungløvor deira mette,
1 “Você sabe quando nascem os cabritos selvagens ou já viu nascerem as
2 medan dei gøymer seg i holor og ligg på lur i busk og kjørr?
2 Você sabe quantos meses as suas fêmeas levam para darem cria ou qual é o momento do parto?
3 Kven yter ramnen føda hans, når upp til Gud hans ungar ropar og flakkar kringum utan mat?
3 Você sabe quando elas se abaixam para dar cria, trazendo a este mundo os seus filhotes?
4 Steingeiti, veit du når ho kidar? Vaktar du riderne åt hindi?
4 Os filhotes crescem fortes, no campo; depois vão embora e não voltam mais.
5 Tel måna’rne dei gjeng med unge, og kjenner du deira fødetid?
5 “Quem deu a liberdade aos jumentos selvagens? Quem os deixou andar soltos, à vontade?
6 Dei bøygjer seg, fø’r sine ungar, so er det slutt med deira rider.
6 Eu lhes dei o deserto para ser a sua casa e os deixei viver nas terras salgadas.
7 På marki kidi veks seg store, spring burt og kjem ’kje att til deim.
7 Eles não querem saber do barulho das cidades; não podem ser domados, nem obrigados a levar cargas.
8 Kven let villasnet renna fritt, tok bandet av det skjerre dyr,
8 Eles pastam nas montanhas, onde procuram qualquer erva verde para comer.
9 som eg gav øydemark til heim, den salte steppa til ein bustad?
9 “Será que um touro selvagem vai querer trabalhar para você? Será que ele vai passar a noite no seu curral?
10 Det lær åt byen med sitt ståk, slepp høyra skjenn frå drivaren.
10 Será que você consegue prendê-lo com cordas ao arado a fim de arar a terra ou puxar o rastelo?
11 Det finn seg beite millom fjell, og leitar upp kvart grøne strå.
11 Será que você pode confiar na grande força que ele tem, deixando por conta dele o trabalho pesado que há para fazer?
12 Skal tru villuksen vil deg tena, og natta yver ved di krubba?
12 Você espera que ele traga o trigo que você colher e o amontoe no terreiro?
13 Kann du til fori honom tøyma, horvar han dalar etter deg?
13 “Como batem rápidas as asas da avestruz! Mas nenhuma avestruz voa como a cegonha.
14 Lit du på honom for hans styrke? Og yverlet du han ditt arbeid?
14 A avestruz põe os seus ovos no chão para que a areia quente os faça chocar.
15 Trur du han til å føra grøda heim og draga henne inn i løda?
15 Ela nem pensa que alguém vai pisá-los ou que algum animal selvagem pode esmagá-los.
16 Struss-hoa flaksar kåt med vengen, men viser fjør og veng morskjærleik?
16 Ela age como se os ovos não fossem seus e não se importa que os seus esforços fiquem perdidos.
17 Nei, ho legg sine egg på jordi, og let so sanden verma deim;
17 Fui eu que a fiz assim, sem juízo, e não lhe dei sabedoria.
18 ho gløymer at ein fot kann treda og villdyr trakka deim i kras.
18 Porém, quando ela corre, corre tão depressa, que zomba de qualquer cavalo e cavaleiro.
19 Hardt fer ho åt med sine ungar, som var dei ikkje hennar eigne; for fåfengt stræv ho ikkje ræddast.
19 “Jó, por acaso, foi você quem fez os cavalos tão fortes? Foi você quem enfeitou o pescoço deles com a crina?
20 For Gud let henne gløyma visdom, han ei tiletla henne vit.
20 É você quem os faz pular como gafanhotos e assustar as pessoas com os seus rinchos?
21 Men når ho baskar seg i veg, ho lær åt både hest og mann.
21 Impacientes, eles cavoucam o chão com as patas e correm para a batalha com todas as suas forças.
22 Skal tru um du gjev hesten kraft og klæder halsen hans med mån?
22 Eles não têm medo. Nada os assusta, e a espada não os faz recuar.
23 Let du han som grashoppen springa alt med han frøser skræmeleg.
23 Por cima deles, as flechas assobiam, e as lanças e os
24 Glad i si kraft han marki skrapar og fer so fram mot væpna flokk.
24 Tremendo de impaciência, eles saem galopando e, quando a corneta soa, não podem parar quietos.
25 Han urædd er og lær åt rædsla, for sverdet ei han vender um,
25 Eles respondem com rinchos aos toques das cornetas; de longe sentem o cheiro da batalha e ouvem a gritaria e as ordens de comando.
26 det skranglar pilhus yver honom, det blenkjer spjot til styng og skot.
26 “É você quem ensina o gavião a voar e abrir as asas no seu voo para o Sul?
27 Med ståk og bråk han slukar jordi, ustyrleg når stridsluren gjeng.
27 Será que a águia espera que você dê ordem a fim de que ela faça o seu ninho lá no alto?
28 Han kneggjar: «Hui!» når luren læt, han verar striden langan leid, med skrik frå hovdingar og herrop!
28 Ela mora nas pedras mais altas e no alto das rochas constrói o seu ninho seguro.
29 Flyg hauken upp ved ditt forstand og spilar vengjerne mot sud?
29 Dali enxerga o animal que ela vai atacar, os seus olhos o avistam de longe.
30 Stig ørnen høgt av di du byd, og byggjer reiret sitt i høgdi? Han bur på berg og held seg der, på kvasse tind og høge nut. Derfrå han spæjar etter mat, hans augo yver viddi skodar. Hans ungar gløypar i seg blod; der det finst lik, der er han og.» Og Herren svara Job og sagde: «Vil klandraren med Allvald trætta? Lat han som lastar Gud då svara!» Då svara Job Herren og sagde: «For ring eg er; kva skal eg svara? Eg handi legg på munnen min. Ein gong eg tala, no eg tegjer, tvo gong’ - eg gjer det ikkje meir.»
30 Onde há um animal morto, aí se ajuntam as águias, e os filhotes chupam o sangue.”
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 39, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.