Jó 39
Studentmållagsbibelen frå 1921 (NORSMB) vs ARIB
1 Gjeng du for løva etter rov og gjev ungløvor deira mette,
1 Sabes tu o tempo do parto das cabras montesas, ou podes observar quando é que parem as corças?
2 medan dei gøymer seg i holor og ligg på lur i busk og kjørr?
2 Podes contar os meses que cumprem, ou sabes o tempo do seu parto?
3 Kven yter ramnen føda hans, når upp til Gud hans ungar ropar og flakkar kringum utan mat?
3 Encurvam-se, dão à luz as suas crias, lançam de si a sua prole.
4 Steingeiti, veit du når ho kidar? Vaktar du riderne åt hindi?
4 Seus filhos enrijam, crescem no campo livre; saem, e não tornam para elas:
5 Tel måna’rne dei gjeng med unge, og kjenner du deira fødetid?
5 Quem despediu livre o jumento montês, e quem soltou as prisões ao asno veloz,
6 Dei bøygjer seg, fø’r sine ungar, so er det slutt med deira rider.
6 ao qual dei o ermo por casa, e a terra salgada por morada?
7 På marki kidi veks seg store, spring burt og kjem ’kje att til deim.
7 Ele despreza o tumulto da cidade; não obedece os gritos do condutor.
8 Kven let villasnet renna fritt, tok bandet av det skjerre dyr,
8 O circuito das montanhas é o seu pasto, e anda buscando tudo o que está verde.
9 som eg gav øydemark til heim, den salte steppa til ein bustad?
9 Quererá o boi selvagem servir-te? ou ficará junto à tua manjedoura?
10 Det lær åt byen med sitt ståk, slepp høyra skjenn frå drivaren.
10 Podes amarrar o boi selvagem ao arado com uma corda, ou esterroará ele após ti os vales?
11 Det finn seg beite millom fjell, og leitar upp kvart grøne strå.
11 Ou confiarás nele, por ser grande a sua força, ou deixarás a seu cargo o teu trabalho?
12 Skal tru villuksen vil deg tena, og natta yver ved di krubba?
12 Fiarás dele que te torne o que semeaste e o recolha à tua eira?
13 Kann du til fori honom tøyma, horvar han dalar etter deg?
13 Movem-se alegremente as asas da avestruz; mas é benigno o adorno da sua plumagem?
14 Lit du på honom for hans styrke? Og yverlet du han ditt arbeid?
14 Pois ela deixa os seus ovos na terra, e os aquenta no pó,
15 Trur du han til å føra grøda heim og draga henne inn i løda?
15 e se esquece de que algum pé os pode pisar, ou de que a fera os pode calcar.
16 Struss-hoa flaksar kåt med vengen, men viser fjør og veng morskjærleik?
16 Endurece-se para com seus filhos, como se não fossem seus; embora se perca o seu trabalho, ela está sem temor;
17 Nei, ho legg sine egg på jordi, og let so sanden verma deim;
17 porque Deus a privou de sabedoria, e não lhe repartiu entendimento.
18 ho gløymer at ein fot kann treda og villdyr trakka deim i kras.
18 Quando ela se levanta para correr, zomba do cavalo, e do cavaleiro.
19 Hardt fer ho åt med sine ungar, som var dei ikkje hennar eigne; for fåfengt stræv ho ikkje ræddast.
19 Acaso deste força ao cavalo, ou revestiste de força o seu pescoço?
20 For Gud let henne gløyma visdom, han ei tiletla henne vit.
20 Fizeste-o pular como o gafanhoto? Terrível é o fogoso respirar das suas ventas.
21 Men når ho baskar seg i veg, ho lær åt både hest og mann.
21 Escarva no vale, e folga na sua força, e sai ao encontro dos armados.
22 Skal tru um du gjev hesten kraft og klæder halsen hans med mån?
22 Ri-se do temor, e não se espanta; e não torna atrás por causa da espada.
23 Let du han som grashoppen springa alt med han frøser skræmeleg.
23 Sobre ele rangem a aljava, a lança cintilante e o dardo.
24 Glad i si kraft han marki skrapar og fer so fram mot væpna flokk.
24 Tremendo e enfurecido devora a terra, e não se contém ao som da trombeta.
25 Han urædd er og lær åt rædsla, for sverdet ei han vender um,
25 Toda vez que soa a trombeta, diz: Eia! E de longe cheira a guerra, e o trovão dos capitães e os gritos.
26 det skranglar pilhus yver honom, det blenkjer spjot til styng og skot.
26 É pelo teu entendimento que se eleva o gavião, e estende as suas asas para o sul?
27 Med ståk og bråk han slukar jordi, ustyrleg når stridsluren gjeng.
27 Ou se remonta a águia ao teu mandado, e põe no alto o seu ninho?
28 Han kneggjar: «Hui!» når luren læt, han verar striden langan leid, med skrik frå hovdingar og herrop!
28 Mora nas penhas e ali tem a sua pousada, no cume das penhas, no lugar seguro.
29 Flyg hauken upp ved ditt forstand og spilar vengjerne mot sud?
29 Dali descobre a presa; seus olhos a avistam de longe.
30 Stig ørnen høgt av di du byd, og byggjer reiret sitt i høgdi? Han bur på berg og held seg der, på kvasse tind og høge nut. Derfrå han spæjar etter mat, hans augo yver viddi skodar. Hans ungar gløypar i seg blod; der det finst lik, der er han og.» Og Herren svara Job og sagde: «Vil klandraren med Allvald trætta? Lat han som lastar Gud då svara!» Då svara Job Herren og sagde: «For ring eg er; kva skal eg svara? Eg handi legg på munnen min. Ein gong eg tala, no eg tegjer, tvo gong’ - eg gjer det ikkje meir.»
30 Seus filhos chupam o sangue; e onde há mortos, ela aí está.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 39, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.