Jó 39
Studentmållagsbibelen frå 1921 (NORSMB) vs NVT
1 Gjeng du for løva etter rov og gjev ungløvor deira mette,
1 “Você sabe quando as cabras monteses dão à luz? Viu as corças nascerem?
2 medan dei gøymer seg i holor og ligg på lur i busk og kjørr?
2 Sabe quantos meses dura sua gestação? Sabe qual é o momento do parto?
3 Kven yter ramnen føda hans, når upp til Gud hans ungar ropar og flakkar kringum utan mat?
3 Elas se agacham para dar à luz seus filhotes, e assim suas crias nascem.
4 Steingeiti, veit du når ho kidar? Vaktar du riderne åt hindi?
4 Os filhotes crescem nos campos abertos e vão embora, para nunca mais voltar.
5 Tel måna’rne dei gjeng med unge, og kjenner du deira fødetid?
5 “Quem deu ao jumento sua liberdade? Quem desatou suas cordas?
6 Dei bøygjer seg, fø’r sine ungar, so er det slutt med deira rider.
6 Eu o coloquei no deserto; as terras estéreis são seu lar.
7 På marki kidi veks seg store, spring burt og kjem ’kje att til deim.
7 Ele despreza o barulho da cidade e não faz caso dos gritos do condutor.
8 Kven let villasnet renna fritt, tok bandet av det skjerre dyr,
8 Os montes são seu pasto, onde ele procura o capim.
9 som eg gav øydemark til heim, den salte steppa til ein bustad?
9 “Acaso o boi selvagem aceitará ser domado? Passará a noite no curral?
10 Det lær åt byen med sitt ståk, slepp høyra skjenn frå drivaren.
10 Você consegue prendê-lo ao arado? Acaso ele lavrará um campo para você?
11 Det finn seg beite millom fjell, og leitar upp kvart grøne strå.
11 Sendo ele muito forte, pode-se confiar nele? Você pode ir embora, certo de que ele fará seu trabalho?
12 Skal tru villuksen vil deg tena, og natta yver ved di krubba?
12 Pode depender dele para recolher o trigo e levá-lo ao lugar de debulhar os grãos?
13 Kann du til fori honom tøyma, horvar han dalar etter deg?
13 “A avestruz bate as asas, alegre, mas não tem a plumagem da cegonha.
14 Lit du på honom for hans styrke? Og yverlet du han ditt arbeid?
14 Ela põe seus ovos na terra, para que sejam aquecidos no pó.
15 Trur du han til å føra grøda heim og draga henne inn i løda?
15 Não se preocupa que alguém possa pisá-los ou que um animal selvagem os destrua.
16 Struss-hoa flaksar kåt med vengen, men viser fjør og veng morskjærleik?
16 Trata seus filhotes com dureza, como se não fossem seus; não se importa se eles morrem.
17 Nei, ho legg sine egg på jordi, og let so sanden verma deim;
17 Pois Deus não lhe deu sabedoria, nem lhe concedeu entendimento.
18 ho gløymer at ein fot kann treda og villdyr trakka deim i kras.
18 Quando, porém, ela se levanta para correr, zomba até mesmo do cavalo mais veloz e seu cavaleiro.
19 Hardt fer ho åt med sine ungar, som var dei ikkje hennar eigne; for fåfengt stræv ho ikkje ræddast.
19 “Acaso você deu força ao cavalo ou lhe cobriu o pescoço com a crina?
20 For Gud let henne gløyma visdom, han ei tiletla henne vit.
20 Deu-lhe a habilidade de pular como um gafanhoto? Seu bufar majestoso é assustador!
21 Men når ho baskar seg i veg, ho lær åt både hest og mann.
21 Ele revolve o chão com as patas e alegra-se em sua força quando corre para a batalha.
22 Skal tru um du gjev hesten kraft og klæder halsen hans med mån?
22 Ri do medo e nada teme; não foge da espada.
23 Let du han som grashoppen springa alt med han frøser skræmeleg.
23 Flechas voam ao seu redor, lanças e dardos faíscam.
24 Glad i si kraft han marki skrapar og fer so fram mot væpna flokk.
24 Agitado e enfurecido, devora o caminho; lança-se à batalha quando a trombeta ressoa.
25 Han urædd er og lær åt rædsla, for sverdet ei han vender um,
25 Relincha ao toque da trombeta e fareja de longe a batalha, à espera das ordens do capitão e do ruído de luta.
26 det skranglar pilhus yver honom, det blenkjer spjot til styng og skot.
26 “Acaso é sua sabedoria que faz o falcão voar alto e abrir as asas para o sul?
27 Med ståk og bråk han slukar jordi, ustyrleg når stridsluren gjeng.
27 É por ordem sua que a águia se eleva e faz o ninho lá no alto?
28 Han kneggjar: «Hui!» når luren læt, han verar striden langan leid, med skrik frå hovdingar og herrop!
28 Ela mora nos rochedos; constrói seu ninho nas pedras mais altas.
29 Flyg hauken upp ved ditt forstand og spilar vengjerne mot sud?
29 Dali, ela caça sua presa; de longe, seus olhos a avistam.
30 Stig ørnen høgt av di du byd, og byggjer reiret sitt i høgdi? Han bur på berg og held seg der, på kvasse tind og høge nut. Derfrå han spæjar etter mat, hans augo yver viddi skodar. Hans ungar gløypar i seg blod; der det finst lik, der er han og.» Og Herren svara Job og sagde: «Vil klandraren med Allvald trætta? Lat han som lastar Gud då svara!» Då svara Job Herren og sagde: «For ring eg er; kva skal eg svara? Eg handi legg på munnen min. Ein gong eg tala, no eg tegjer, tvo gong’ - eg gjer det ikkje meir.»
30 Seus filhotes bebem sangue; onde há um animal morto, ali ela está”.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 39, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.