Jó 39
Studentmållagsbibelen frå 1921 (NORSMB) vs NAA
1 Gjeng du for løva etter rov og gjev ungløvor deira mette,
1 “Você sabe o tempo em que as cabras-monteses têm os filhos ou cuidou das corças quando dão suas crias?
2 medan dei gøymer seg i holor og ligg på lur i busk og kjørr?
2 Pode contar os meses que cumprem? Ou sabe o tempo do seu parto?
3 Kven yter ramnen føda hans, når upp til Gud hans ungar ropar og flakkar kringum utan mat?
3 Elas se encurvam para terem seus filhos, e lançam de si as suas dores.
4 Steingeiti, veit du når ho kidar? Vaktar du riderne åt hindi?
4 Seus filhos se tornam robustos, crescem no campo aberto, saem e nunca mais voltam para elas.
5 Tel måna’rne dei gjeng med unge, og kjenner du deira fødetid?
5 Quem pôs em liberdade o jumento selvagem? Quem soltou as suas cordas?
6 Dei bøygjer seg, fø’r sine ungar, so er det slutt med deira rider.
6 Eu lhe dei o deserto por casa e a terra salgada por morada.
7 På marki kidi veks seg store, spring burt og kjem ’kje att til deim.
7 Ele se ri do tumulto da cidade, não ouve os gritos do guia.
8 Kven let villasnet renna fritt, tok bandet av det skjerre dyr,
8 Os montes são o lugar do seu pasto, e anda à procura de tudo o que está verde.
9 som eg gav øydemark til heim, den salte steppa til ein bustad?
9 Será que o boi selvagem aceitará trabalhar para você? Será que ele passará a noite junto da sua manjedoura?
10 Det lær åt byen med sitt ståk, slepp høyra skjenn frå drivaren.
10 Por acaso você consegue prendê-lo ao arado com cordas? Ou irá ele atrás de você para desfazer os torrões nos campos do vale?
11 Det finn seg beite millom fjell, og leitar upp kvart grøne strå.
11 Você vai confiar nele, por causa da grande força que ele tem, ou deixará o seu trabalho por conta dele?
12 Skal tru villuksen vil deg tena, og natta yver ved di krubba?
12 Você acredita que ele trará para casa o que você semeou e o recolherá na sua eira?”
13 Kann du til fori honom tøyma, horvar han dalar etter deg?
13 “A avestruz bate alegre as asas, como se tivesse asas e plumagem de cegonha.
14 Lit du på honom for hans styrke? Og yverlet du han ditt arbeid?
14 Ela põe os seus ovos no chão e deixa que sejam chocados na areia,
15 Trur du han til å føra grøda heim og draga henne inn i løda?
15 e se esquece de que algum pé os pode esmagar ou de que os animais do campo podem pisá-los.
16 Struss-hoa flaksar kåt med vengen, men viser fjør og veng morskjærleik?
16 Trata com dureza os seus filhos, como se não fossem seus. Embora seja em vão o seu trabalho, ela está tranquila,
17 Nei, ho legg sine egg på jordi, og let so sanden verma deim;
17 porque Deus lhe negou sabedoria e não lhe deu entendimento.
18 ho gløymer at ein fot kann treda og villdyr trakka deim i kras.
18 Mas, quando de um salto se levanta para correr, ri do cavalo e do cavaleiro.”
19 Hardt fer ho åt med sine ungar, som var dei ikkje hennar eigne; for fåfengt stræv ho ikkje ræddast.
19 “Por acaso foi você quem deu força ao cavalo ou revestiu o seu pescoço de crinas?
20 For Gud let henne gløyma visdom, han ei tiletla henne vit.
20 É você quem o faz pular como gafanhoto? Terrível é o fogoso respirar das suas ventas.
21 Men når ho baskar seg i veg, ho lær åt både hest og mann.
21 Escarva no vale, satisfeito com a sua força, e sai ao encontro dos inimigos.
22 Skal tru um du gjev hesten kraft og klæder halsen hans med mån?
22 Zomba do medo e não se espanta; não recua por causa da espada.
23 Let du han som grashoppen springa alt med han frøser skræmeleg.
23 Sobre ele balança a aljava, cintila a lança e o dardo.
24 Glad i si kraft han marki skrapar og fer so fram mot væpna flokk.
24 Com ímpeto e fúria vai engolindo as distâncias e não se contém ao som do clarim.
25 Han urædd er og lær åt rædsla, for sverdet ei han vender um,
25 A cada toque do clarim ele diz: ‘Avante!’ Cheira de longe a batalha, o grito dos comandantes e o alarido de guerra.”
26 det skranglar pilhus yver honom, det blenkjer spjot til styng og skot.
26 “Será que é pela inteligência que você tem que o falcão voa, estendendo as suas asas para o Sul?
27 Med ståk og bråk han slukar jordi, ustyrleg når stridsluren gjeng.
27 Ou é por uma ordem sua que a águia sobe e faz o seu ninho lá no alto?
28 Han kneggjar: «Hui!» når luren læt, han verar striden langan leid, med skrik frå hovdingar og herrop!
28 Ela mora no penhasco onde faz a sua morada, no alto do penhasco, em lugar seguro.
29 Flyg hauken upp ved ditt forstand og spilar vengjerne mot sud?
29 Dali, descobre a presa; seus olhos a avistam de longe.
30 Stig ørnen høgt av di du byd, og byggjer reiret sitt i høgdi? Han bur på berg og held seg der, på kvasse tind og høge nut. Derfrå han spæjar etter mat, hans augo yver viddi skodar. Hans ungar gløypar i seg blod; der det finst lik, der er han og.» Og Herren svara Job og sagde: «Vil klandraren med Allvald trætta? Lat han som lastar Gud då svara!» Då svara Job Herren og sagde: «For ring eg er; kva skal eg svara? Eg handi legg på munnen min. Ein gong eg tala, no eg tegjer, tvo gong’ - eg gjer det ikkje meir.»
30 Seus filhotes chupam sangue; onde há mortos, ali ela está.”
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 39, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.