Jó 20
Studentmållagsbibelen frå 1921 (NORSMB) vs VC
1 Då tok Sofar frå Na’ama til ords og sagde:
1 Sofar de Naama falou nestes termos:
2 «Difor gjev mine tankar svar, og difor stormar det i meg.
2 É por isso que meus pensamentos me sugerem uma resposta, e estou impaciente por falar.
3 Ei skamleg skrapa fær eg høyra, men kloke svar mi ånd gjev meg.
3 Ouvi queixas injuriosas, foram palavras vãs que responderam a meu espírito.
4 Veit du ’kje at frå ævords tid, frå mannen fyrst på jord vart sett,
4 Não sabes bem que, em todos os tempos, desde que o homem foi posto na terra,
5 ugudlege hev stokkut jubel, vanheilage stuttvarug gleda?
5 o triunfo dos maus é breve, e a alegria do ímpio só dura um instante?
6 Når modet hans til himmels stig, når hovudet mot sky han lyfter,
6 Ainda mesmo que sua estatura chegasse até o céu e sua cabeça tocasse a nuvem,
7 han evig gjeng til grunns som skarnet; «Kvar er han?» spør dei, honom såg.
7 como o seu próprio esterco, ele perece para sempre, e aqueles que o viam, indagam onde ele está.
8 Lik draumen glid han burt og kverv, vert jaga som ei nattesyn.
8 Como um sonho, ele voa, ninguém mais o encontra, desaparece como uma visão noturna.
9 Han burte er for alle augo, hans stad veit ikkje til han meir.
9 O olho que o viu, já não mais o vê, nem o verá mais a sua morada.
10 Hans born lyt hjelpa fatigfolk; hans hender gjev hans gods attende.
10 Seus filhos aplacarão os pobres, suas mãos restituirão suas riquezas.
11 Hans bein var full’ av ungdomskraft; men den i moldi ligg med honom.
11 Seus ossos estavam cheios de vigor juvenil, sua mocidade deita-se com ele no pó.
12 Er i hans munn det vonde søtt, vil han det under tunga gøyma,
12 Se o mal lhe foi doce na boca, se o ocultou debaixo da língua,
13 sparer han det og slepper ikkje, held han det under gomen fast,
13 se o reteve e não o abandonou, se o saboreou com seu paladar,
14 so vert i kroppen maten hans til orme-eiter i hans buk.
14 esse alimento se transformará em suas entranhas, e se converterá interiormente em fel de áspides.
15 Det gods han gløypte, spyr han ut; Gud driv det ut or magen hans.
15 Vomitará as riquezas que engoliu; Deus as fará sair-lhe do ventre.
16 Han orme-eiter i seg saug, og ødle-tunga honom drep.
16 Sugava o veneno de áspides, a língua da víbora o matará.
17 Han fær visst ikkje skoda bekkjer, ei heller flaum av mjølk og honning.
17 Não verá correr os riachos de óleo, as torrentes de mel e de leite.
18 Han rikdom vinn, men nyt han ikkje; han samlar gods, men vert ’kje glad.
18 Vomitará seu ganho, sem poder engoli-lo, não gozará o fruto de seu tráfico.
19 Han krasa småfolk, let deim liggja, han rana hus som han ei byggjer.
19 Porque maltratou, desamparou os pobres, roubou uma casa que não tinha construído,
20 Han kjende ikkje ro inni seg, men med sin skatt han slepp ’kje undan.
20 porque sua avidez é insaciável, não salvará o que lhe era mais caro.
21 Hans hækna sparer ingen ting; og difor kverv hans lukka burt.
21 Nada escapava à sua voracidade: é por isso que sua felicidade não há de durar.
22 I all si ovnøgd lid han naud; kvar armings-hand kjem yver honom.
22 Em plena abundância, sentirá escassez; todos os golpes da infelicidade caem sobre ele.
23 Og til å fylla buken hans han sender vreiden yver honom, let maten sin på honom regna.
23 Para encher-lhe o ventre {Deus} desencadeia o fogo de sua cólera, e fará chover a dor sobre ele.
24 Og um han frå jarnvåpen flyr, han såra vert frå koparbogen;
24 Se foge diante da arma de ferro, o arco de bronze o traspassa,
25 ut gjenom ryggen pili kjem, den blanke odd ut or hans gall, og dauderædslor fell på honom.
25 um dardo sai-lhe das costas, um aço fulgurante sai-lhe do fígado. O terror desaba sobre ele,
26 Alt myrker gøymt er åt hans skattar, ja, ukveikt eld et honom upp, og øyder all hans eigedom.
26 e ser-lhe-ão reservadas as trevas. Um fogo, que o homem não acendeu, o devora e consome o que sobra em sua tenda.
27 Himmelen ter hans brotsverk fram, og jordi reiser seg imot han.
27 Os céus revelam seu crime, a terra levanta-se contra ele,
28 Hans heime-forråd fer sin veg, renn burt på vreidedagen hans.
28 uma torrente joga-se contra sua casa, que é levada no dia da cólera divina.
29 Slikt etlar Gud til gudlaus mann; det lovar Gud til arv åt honom.»
29 Tal é a sorte que Deus reserva ao mau, e a herança que Deus lhe destina.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 20, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.