Jó 19
Studentmållagsbibelen frå 1921 (NORSMB) vs NVT
1 Då svara Job og sagde:
1 Então Jó falou novamente:
2 «Kor lenge vil mi sjel de harma og krasa meg med dykkar ord?
2 “Até quando vocês vão me atormentar? Até quando vão me esmagar com suas palavras?
3 Ti gonger hev de no meg spotta; de skjemmest ei å krenkja meg.
3 Dez vezes já me insultaram; deveriam se envergonhar de me tratar tão mal.
4 Hev eg i røyndi mistak gjort, dei mistak er mi eigi sak.
4 Ainda que eu tivesse pecado, seria problema meu, e não de vocês.
5 Vil de dykk briska imot meg, som um eg lid mi skam med rette?
5 Pensam que são melhores que eu; usam minha humilhação como prova de meu pecado.
6 Hugs på at Gud hev bøygt meg ned og spana kringum meg sitt garn.
6 Mas Deus é que foi injusto comigo e me prendeu em sua rede.
7 Eg ropar: «Vald!» - men eg fær ’kje svar; eg ropar: «Hjelp!» men fær ’kje rett.
7 “Clamo: ‘Socorro!’, mas ninguém responde; grito em protesto, mas não há justiça.
8 Han stengjer vegen for min fot, og myrker legg han på min stig.
8 Deus fechou meu caminho para eu não passar e cobriu de escuridão minha estrada.
9 Min heidersklædnad drog han av; han frå mitt hovud kransen tok.
9 Despojou-me de minha honra e removeu a coroa de minha cabeça.
10 Mi vern han braut, so eg gjekk under, mi von sleit han lik treet upp.
10 Destruiu-me por todos os lados, e estou acabado; como se eu fosse uma árvore, arrancou minha esperança pela raiz.
11 Hans vreide logar meg imot, og for ein fiend’ held han meg.
11 Sua ira arde contra mim; ele me considera seu inimigo.
12 Hans skarar stemner fram mot meg; dei brøyter seg ein veg mot meg og lægrar seg kring tjeldet mitt.
12 Suas tropas avançam e abrem caminhos para me atacar; acampam ao redor de minha tenda.
13 Han dreiv ifrå meg mine frendar, og kjenningar vart framande.
13 “Meus irmãos se mantêm afastados, meus conhecidos se voltaram contra mim.
14 Skyldfolki held seg burte frå meg, husvenerne hev gløymt meg burt.
14 Minha família se foi, meus amigos chegados me esqueceram.
15 For hjon og tenar er eg framand; dei held meg for ein ukjend mann.
15 Meus hóspedes e criadas me consideram um estranho; para eles, sou como um estrangeiro.
16 Ei svarar drengen på mitt rop. Eg må med munnen tigga honom;
16 Quando chamo meu servo, ele não vem; tenho de suplicar!
17 min ande byd imot for kona, eg tevjar ilt for mine sambrør.
17 Meu hálito enoja minha esposa; sou rejeitado pela própria família.
18 Jamvel smågutar spottar meg, når eg stend upp, dei talar mot meg.
18 Até as crianças me desprezam; quando me levanto para falar, me dão as costas.
19 Dei styggjest for meg mine vener, og dei eg elska, snur seg mot meg.
19 Meus amigos chegados me detestam; aqueles que eu amo se voltaram contra mim.
20 Min kropp er berre skin og bein, snaudt hev eg endå tannkjøt att.
20 Fui reduzido a pele e osso; escapei da morte por um triz.
21 Hav medynk, medynk, mine vener! Gud hev meg råka med si hand.
21 “Tenham misericórdia de mim, meus amigos! Tenham misericórdia, pois a mão de Deus me feriu.
22 Kvifor skal de som Gud meg jaga, og vert ei mette av mitt kjøt?
22 Será que também precisam me perseguir, como Deus me persegue? Já não me criticaram o suficiente?
23 Å, gjev at mine ord vart skrivne, og i ei bok vart rita inn,
23 “Quem dera minhas palavras fossem registradas! Quem dera fossem escritas num monumento,
24 ja, vart med jarnmeitel og bly for ævleg tid i berget hogne!
24 entalhadas com um cinzel de ferro e preenchidas com chumbo, gravadas para sempre na rocha!
25 Eg veit at min utløysar liver, til sist han yver moldi kjem.
25 “Quanto a mim, sei que meu Redentor vive e que um dia, por fim, ele se levantará sobre a terra.
26 Og når mi hud er øydelagd, ut frå mitt kjøt då ser eg Gud,
26 E, depois que meu corpo tiver se decomposto, ainda assim, em meu corpo,
27 eg honom ser som venen min, mitt auga ser det, ingen framand! Å, nyro lengtar i mitt liv!
27 Eu o verei por mim mesmo, sim, o verei com meus próprios olhos; meu coração muito anseia por esse dia!
28 De segjer: «Me vil jaga honom!» - som um orsaki låg hjå meg!
28 “Como vocês se atrevem a me perseguir e dizer: ‘É culpa dele’?
29 Men de lyt agta dykk for sverdet; for vreide vert ved sverdet straffa. Og de skal vita: domen kjem.»
29 Deveriam temer o castigo, pois sua atitude merece ser punida; então saberão que há juízo”.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 19, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.