Jó 19
Studentmållagsbibelen frå 1921 (NORSMB) vs NVI
1 Då svara Job og sagde:
1 Então Jó respondeu:
2 «Kor lenge vil mi sjel de harma og krasa meg med dykkar ord?
2 "Até quando vocês continuarão a atormentar-me, e a esmagar-me com palavras?
3 Ti gonger hev de no meg spotta; de skjemmest ei å krenkja meg.
3 Vocês já me repreenderam dez vezes; não se envergonham de agredir-me!
4 Hev eg i røyndi mistak gjort, dei mistak er mi eigi sak.
4 Se é verdade que me desviei, meu erro só interessa a mim.
5 Vil de dykk briska imot meg, som um eg lid mi skam med rette?
5 Se de fato vocês se exaltam acima de mim e usam contra mim a minha humilhação,
6 Hugs på at Gud hev bøygt meg ned og spana kringum meg sitt garn.
6 saibam que foi Deus que me tratou mal e me envolveu em sua rede.
7 Eg ropar: «Vald!» - men eg fær ’kje svar; eg ropar: «Hjelp!» men fær ’kje rett.
7 "Se grito: É injustiça! Não obtenho resposta; clamo por socorro, todavia não há justiça.
8 Han stengjer vegen for min fot, og myrker legg han på min stig.
8 Ele bloqueou o meu caminho, e não consigo passar; cobriu de trevas as minhas veredas.
9 Min heidersklædnad drog han av; han frå mitt hovud kransen tok.
9 Despiu-me da minha honra e tirou a coroa de minha cabeça.
10 Mi vern han braut, so eg gjekk under, mi von sleit han lik treet upp.
10 Ele me arrasa por todos os lados, enquanto eu não me vou; desarraiga a minha esperança como se arranca uma planta.
11 Hans vreide logar meg imot, og for ein fiend’ held han meg.
11 Sua ira acendeu-se contra mim; ele me vê como inimigo.
12 Hans skarar stemner fram mot meg; dei brøyter seg ein veg mot meg og lægrar seg kring tjeldet mitt.
12 Suas tropas avançam poderosamente; cercam-me e acampam ao redor da minha tenda.
13 Han dreiv ifrå meg mine frendar, og kjenningar vart framande.
13 "Ele afastou de mim os meus irmãos; até os meus conhecidos estão longe de mim.
14 Skyldfolki held seg burte frå meg, husvenerne hev gløymt meg burt.
14 Os meus parentes me abandonaram e os meus amigos esqueceram-se de mim.
15 For hjon og tenar er eg framand; dei held meg for ein ukjend mann.
15 Os meus hóspedes e as minhas servas consideram-me estrangeiro; vêem-me como um estranho.
16 Ei svarar drengen på mitt rop. Eg må med munnen tigga honom;
16 Chamo o meu servo, mas ele não me responde, ainda que eu lhe implore pessoalmente.
17 min ande byd imot for kona, eg tevjar ilt for mine sambrør.
17 Minha mulher acha repugnante o meu hálito; meus próprios irmãos têm nojo de mim.
18 Jamvel smågutar spottar meg, når eg stend upp, dei talar mot meg.
18 Até os meninos zombam de mim, e dão risada quando apareço.
19 Dei styggjest for meg mine vener, og dei eg elska, snur seg mot meg.
19 Todos os meus amigos chegados me detestam; aqueles a quem amo voltaram-se contra mim.
20 Min kropp er berre skin og bein, snaudt hev eg endå tannkjøt att.
20 Não passo de pele e ossos; só escapei com a pele dos meus dentes.
21 Hav medynk, medynk, mine vener! Gud hev meg råka med si hand.
21 "Misericórdia, meus amigos! Misericórdia! Pois a mão de Deus me feriu.
22 Kvifor skal de som Gud meg jaga, og vert ei mette av mitt kjøt?
22 Por que vocês me perseguem como Deus o faz? Nunca vão saciar-se da minha carne?
23 Å, gjev at mine ord vart skrivne, og i ei bok vart rita inn,
23 "Quem dera as minhas palavras fossem registradas! Quem dera fossem escritas num livro,
24 ja, vart med jarnmeitel og bly for ævleg tid i berget hogne!
24 fossem talhadas a ferro no chumbo, ou gravadas para sempre na rocha!
25 Eg veit at min utløysar liver, til sist han yver moldi kjem.
25 Eu sei que o meu Redentor vive, e que no fim se levantará sobre a terra.
26 Og når mi hud er øydelagd, ut frå mitt kjøt då ser eg Gud,
26 E depois que o meu corpo estiver destruído e sem carne, verei a Deus.
27 eg honom ser som venen min, mitt auga ser det, ingen framand! Å, nyro lengtar i mitt liv!
27 Eu o verei, com os meus próprios olhos; eu mesmo, e não outro! Como anseia no meu peito o coração!
28 De segjer: «Me vil jaga honom!» - som um orsaki låg hjå meg!
28 "Se vocês disserem: ‘Vejamos como vamos persegui-lo, pois a raiz do problema está nele’,
29 Men de lyt agta dykk for sverdet; for vreide vert ved sverdet straffa. Og de skal vita: domen kjem.»
29 melhor será que temam a espada, porquanto por meio dela a ira lhes trará castigo, e então vocês saberão que há julgamento".
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 19, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.