Jó 21
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs VC
1 Da tok Job til orde og sa:
1 Jó tomou então a palavra nestes termos:
2 Hør aktsomt på mitt ord og la dette være den trøst I yder mig!
2 Ouvi, ouvi minhas palavras, que eu tenha pelo menos esse consolo de vossa parte.
3 Tål mig, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, kan du spotte.
3 Permiti que eu fale; quando tiver falado, zombai à vontade.
4 Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulde min ånd ikke bli utålmodig?
4 É de um homem que me queixo? E como não hei de perder a paciência?
5 Vend eder til mig og bli forferdet og legg hånd på munn!
5 Olhai para mim; ireis ficar estupefactos, e poreis a mão sobre a boca.
6 Kommer jeg det i hu, så forferdes jeg, og mitt kjød gripes av skjelving.
6 Quando penso nisso, fico estarrecido, e todo o meu corpo treme.
7 Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt?
7 Como é que os maus vivem, envelhecem, e cresce o seu vigor?
8 De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine.
8 Sua posteridade prospera diante deles, e seus descendentes sob seus olhos;
9 Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem.
9 sua casa é tranqüila, sem alarmes, a vara de Deus não os atinge.
10 Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide.
10 Seu touro é cada vez mais fecundo, sua vaca dá cria sem nunca abortar.
11 De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring.
11 Deixam os filhos correr como carneiros, e os seus pequenos saltam e brincam.
12 De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd.
12 Cantam ao som do pandeiro e da cítara, divertem-se ao som da flauta.
13 De lever sine dager i lykke, og i et øieblikk farer de ned til dødsriket.
13 Passam os dias na alegria, e descem tranqüilamente à região dos mortos.
14 Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier.
14 Ora, dizem a Deus: Afasta-te de nós, não queremos conhecer os teus caminhos;
15 Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn?
15 quem é o Todo-poderoso para que o sirvamos? Que vantagem temos em lhe fazer orações?
16 Ja*, men deres lykke står ikke i deres egen hånd. - **De ugudeliges tanker er langt fra mine tanker. / {* vil I si.} / {** Her begynner Jobs svar.}
16 A felicidade não está em suas mãos? Contudo, longe de mim esteja o modo de pensar dos ímpios!
17 Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede?
17 Quantas vezes vemos apagar-se a lâmpada dos ímpios, e a ruína desabar sobre eles?
18 Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?
18 São eles como a palha ao sopro do vento, como a cinza tragada pelo turbilhão?
19 Men Gud* gjemmer hans straff til hans barn. - **Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det. / {* vil I si.} / {** Dette er Jobs svar.}
19 Deus {assim dizem}, reserva para os filhos o castigo do pai. Que ele mesmo o puna, para que o sinta!
20 Med egne øine burde han få se sin undergang, og av den Allmektiges vrede burde han få drikke selv.
20 Que veja com os próprios olhos a sua ruína, e ele mesmo beba da cólera do Todo-poderoso!
21 For hvad bryr han sig om sitt hus efter sin død, når hans måneders tall er ute?
21 Que se lhe dá do que será feito de sua casa depois dele, se o número de seus meses já está contado?
22 Vil nogen lære Gud visdom, han som dømmer de høieste*? / {* d.e. englene.}
22 É a Deus, que se irá ensinar a sabedoria, a ele, que julga os seres superiores?
23 Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig;
23 Um morre no seio da prosperidade, plenamente feliz e tranqüilo,
24 hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull.
24 os flancos cobertos de gordura, e a medula dos ossos cheia de seiva;
25 Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke.
25 o outro morre com a amargura na alma, sem ter gozado a felicidade;
26 Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem.
26 juntos se deitam na terra, e os vermes recobrem a ambos.
27 Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig;
27 Ah! conheço vossos pensamentos, os julgamentos iníquos que fazeis de mim.
28 for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i?
28 Dizeis: Onde está a casa do tirano, onde está a tenda em que habitavam os ímpios?
29 Har I aldri spurt dem som har faret vidt omkring? Og I vil vel ikke forkaste deres vidnesbyrd,
29 Não interrogastes os viajantes? Contestaríeis seus testemunhos?
30 at den onde spares på ulykkens dag, på vredens dag føres han unda.
30 No dia da infelicidade o ímpio é poupado, no dia da cólera ele escapa.
31 Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det?
31 Quem reprova diante dele o seu proceder, e lhe pede contas de seus atos?
32 Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt.
32 Levam-no ao sepulcro, ficarão de vigília em sua câmara funerária.
33 Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham.
33 Os torrões do vale são-lhe leves; todos os homens irão em sua companhia, e foram inumeráveis seus predecessores.
34 Hvor kan I da trøste mig med så tom en trøst? Av eders svar blir det bare troløshet tilbake.
34 Que significam, pois, essas vãs consolações? Todas as vossas respostas são apenas perfídia.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 21, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.