Jó 21
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs ARC
1 Da tok Job til orde og sa:
1 Respondeu, porém, Jó e disse:
2 Hør aktsomt på mitt ord og la dette være den trøst I yder mig!
2 Ouvi atentamente as minhas razões; e isto vos sirva de consolação.
3 Tål mig, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, kan du spotte.
3 Sofrei-me, e eu falarei; e, havendo eu falado, zombai.
4 Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulde min ånd ikke bli utålmodig?
4 Porventura, eu me queixo a algum homem? Mas, ainda que assim fosse, por que se não angustiaria o meu espírito?
5 Vend eder til mig og bli forferdet og legg hånd på munn!
5 Olhai para mim e pasmai; e ponde a mão sobre a boca,
6 Kommer jeg det i hu, så forferdes jeg, og mitt kjød gripes av skjelving.
6 Porque, quando me lembro disto, me perturbo, e a minha carne é sobressaltada de horror.
7 Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt?
7 Por que razão vivem os ímpios, envelhecem, e ainda se esforçam em poder?
8 De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine.
8 A sua semente se estabelece com eles perante a sua face; e os seus renovos, perante os seus olhos.
9 Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem.
9 As suas casas têm paz, sem temor; e a vara de Deus não está sobre eles.
10 Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide.
10 O seu touro gera e não falha; pare a sua vaca e não aborta.
11 De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring.
11 Fazem sair as suas crianças como a um rebanho, e seus filhos andam saltando.
12 De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd.
12 Levantam a voz ao som do tamboril e da harpa e alegram-se ao som das flautas.
13 De lever sine dager i lykke, og i et øieblikk farer de ned til dødsriket.
13 Na prosperidade gastam os seus dias e num momento descem à sepultura.
14 Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier.
14 E, todavia, dizem a Deus: Retira-te de nós; porque não desejamos ter conhecimento dos teus caminhos.
15 Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn?
15 Quem é o Todo-Poderoso, para que nós o sirvamos? E que nos aproveitará que lhe façamos orações?
16 Ja*, men deres lykke står ikke i deres egen hånd. - **De ugudeliges tanker er langt fra mine tanker. / {* vil I si.} / {** Her begynner Jobs svar.}
16 Vede, porém, que o seu bem não está na mão deles; esteja longe de mim o conselho dos ímpios!
17 Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede?
17 Quantas vezes sucede que se apaga a candeia dos ímpios, e lhes sobrevém a sua destruição? E Deus, na sua ira, lhes reparte dores!
18 Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?
18 Porque são como a palha diante do vento, e como a pragana, que arrebata o redemoinho.
19 Men Gud* gjemmer hans straff til hans barn. - **Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det. / {* vil I si.} / {** Dette er Jobs svar.}
19 Deus guarda a sua violência para os filhos deles, e aos ímpios dá o pago, para que o conheçam.
20 Med egne øine burde han få se sin undergang, og av den Allmektiges vrede burde han få drikke selv.
20 Seus olhos veem a sua ruína, e ele bebe do furor do Todo-Poderoso.
21 For hvad bryr han sig om sitt hus efter sin død, når hans måneders tall er ute?
21 Porque, que prazer teria na sua casa depois de si, cortando-se- lhe o número dos seus meses?
22 Vil nogen lære Gud visdom, han som dømmer de høieste*? / {* d.e. englene.}
22 Porventura, a Deus se ensinaria ciência, a ele que julga os excelsos?
23 Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig;
23 Um morre na força da sua plenitude, estando todo quieto e sossegado.
24 hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull.
24 Os seus baldes estão cheios de leite, e os seus ossos estão regados de tutanos.
25 Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke.
25 E outro morre, ao contrário, na amargura do seu coração, não havendo provado do bem.
26 Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem.
26 Juntamente jazem no pó, e os bichos os cobrem.
27 Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig;
27 Eis que conheço bem os vossos pensamentos; e os maus intentos com que injustamente me fazeis violência.
28 for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i?
28 Porque direis: Onde está a casa do príncipe e onde a tenda em que morava o ímpio?
29 Har I aldri spurt dem som har faret vidt omkring? Og I vil vel ikke forkaste deres vidnesbyrd,
29 Porventura, o não perguntastes aos que passam pelo caminho e não conheceis os seus sinais?
30 at den onde spares på ulykkens dag, på vredens dag føres han unda.
30 Que o mau é preservado para o dia da destruição e arrebatado no dia do furor?
31 Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det?
31 Quem acusará diante dele o seu caminho? E quem lhe dará o pago do que faz?
32 Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt.
32 Finalmente, é levado à sepultura e vigia no túmulo.
33 Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham.
33 Os torrões do vale lhe são doces, e ele arrasta após si a todos os homens; e antes dele havia inumeráveis.
34 Hvor kan I da trøste mig med så tom en trøst? Av eders svar blir det bare troløshet tilbake.
34 Como, pois, me consolais em vão? Pois nas vossas respostas só há falsidade.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 21, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.