Salmos 55
Studentmållagsbibelen frå 1921 (NORSMB) vs ARC
1 Til songmeisteren, med strengleik; ein song til lærdom av David.
1 Inclina, ó Deus, os teus ouvidos à minha oração e não te escondas da minha súplica.
2 Gud, vend øyra til mi bøn, og løyn deg ikkje for mi naudbeding!
2 Atende-me e ouve-me; lamento-me e rujo,
3 Gjev gaum etter meg og svara meg! Eg er uroleg med mine sorgfyllte tankar, og eg må stynja
3 por causa do clamor do inimigo e da opressão do ímpio; pois lançam sobre mim iniquidade e com furor me aborrecem.
4 for rop frå fienden, for trykk frå den ugudlege. For dei velter vondt yver meg, og i vreide forfylgjer dei meg.
4 O meu coração está dorido dentro de mim, e terrores de morte sobre mim caíram.
5 Mitt hjarta skjelv i meg, og daudens fæle hev falle på meg.
5 Temor e tremor me sobrevêm; e o horror me cobriu.
6 Otte og skjelving kjem yver meg og rædsla legg seg på meg.
6 Pelo que disse: Ah! Quem me dera asas como de pomba! Voaria e estaria em descanso.
7 Og eg segjer: «Å, hadde eg vengjer som duva, då skulde eg fljuga burt og finna ein bustad.
7 Eis que fugiria para longe e pernoitaria no deserto. (Selá)
8 Sjå, eg vilde fly langt burt, eg vilde finna herbyrge i øydemarki. Sela.
8 Apressar-me-ia a escapar da fúria do vento e da tempestade.
9 Eg vilde skunda meg i livd for den føykjande vinden, for stormen.»
9 Despedaça, Senhor, e divide a sua língua, pois tenho visto violência e contenda na cidade.
10 Sluk deim, Herre, kløyv deira tungemål! For eg ser vald og kiv i byen.
10 De dia e de noite andam ao redor dela, sobre os seus muros; iniquidade e malícia estão no meio dela.
11 Dag og natt renner dei kringum honom på murarne, ugjerd og møda er midt i honom.
11 Maldade há lá dentro; astúcia e engano não se apartam das suas ruas.
12 Tjon er midt i honom, og ikkje vik frå gatorne vald og svik.
12 Pois não era um inimigo que me afrontava; então, eu o teria suportado; nem era o que me aborrecia que se engrandecia contra mim, porque dele me teria escondido,
13 For ikkje min fiende er det som hæder meg - det kunde eg tola; ikkje min uven er det som briskar seg mot meg - då kunde eg gøyma meg for honom.
13 mas eras tu, homem meu igual, meu guia e meu íntimo amigo.
14 Men du er det, du som var min likemann, min ven, min kjenning, -
14 Praticávamos juntos suavemente, e íamos com a multidão à Casa de Deus.
15 me som hadde huglegt samråd med kvarandre, som gjekk til Guds hus med den glade hop.
15 A morte os assalte, e vivos os engula a terra; porque há maldade nas suas habitações e no seu próprio interior.
16 Lat dauden koma brått på deim! Lat deim fara ned til helheimen livande! For vondskap råder i deira bustad og i deira hjarta.
16 Mas eu invocarei a Deus, e o Senhor me salvará.
17 Eg vil ropa til Gud, og Herren skal frelsa meg.
17 De tarde, e de manhã, e ao meio-dia, orarei; e clamarei, e ele ouvirá a minha voz.
18 Kveld og morgon og middag vil eg klaga og sukka, so vil han høyra mi røyst.
18 Livrou em paz a minha alma da guerra que me moviam; pois eram muitos contra mim.
19 Han løyser ut mi sjæl frå strid mot meg og gjev meg fred, for mange er dei mot meg.
19 Deus ouvirá; e os afligirá aquele que preside desde a antiguidade (Selá), porque não há neles nenhuma mudança, e tampouco temem a Deus.
20 Gud skal høyra og svara deim - han sit frå fordoms tid, sela - deim som ikkje vil verta annarleis og som ikkje ottast Gud.
20 Puseram suas mãos nos que tinham paz com ele; romperam a sua aliança.
21 Han legg hand på folk som held fred med honom, han bryt si pakt.
21 A sua boca era mais macia do que a manteiga, mas no seu coração, guerra; as suas palavras eram mais brandas do que o azeite; todavia, eram espadas nuas.
22 Ordi frå hans munn er håle som smør, men hans hjarta er fullt av strid. Hans ord er mjukare enn olje, og dei er då utdregne sverd.
22 Lança o teu cuidado sobre o Senhor , e ele te susterá; nunca permitirá que o justo seja abalado.
23 Kasta byrdi di på Herren, og han skal halda deg uppe! han skal ikkje i all æva lata den rettferdige verta rikka. Men du, Gud, skal støyta deim ned i den djupe grav; blodgiruge og falske menner skal ikkje nå til helvti av si livetid; men eg set mi lit til deg.
23 Mas tu, ó Deus, os farás descer ao poço da perdição; homens de sangue e de fraude não viverão metade dos seus dias; mas eu em ti confiarei.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Salmos 55, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.