Salmos 139
Studentmållagsbibelen frå 1921 (NORSMB) vs VC
1 Til songmeisteren; av David; ein salme. Herre, du ransakar meg og kjenner meg.
1 Ao mestre de canto. Salmo de Davi. Senhor, vós me perscrutais e me conheceis,
2 Um eg sit eller stend upp, so veit du det, du skynar min tanke langan veg.
2 sabeis tudo de mim, quando me sento ou me levanto. De longe penetrais meus pensamentos.
3 Mi gonga og lega røyner du ut, og alle mine vegar kjenner du grant.
3 Quando ando e quando repouso, vós me vedes, observais todos os meus passos.
4 For det er inkje ord på mi tunga - sjå, Herre, du kjenner det alt til fullnads.
4 A palavra ainda me não chegou à língua, e já, Senhor, a conheceis toda.
5 Bak og framme held du ikring meg, og du legg di hand på meg.
5 Vós me cercais por trás e pela frente, e estendeis sobre mim a vossa mão.
6 Slik kunnskap er meg for underleg, han er for høg, eg kann ikkje greida honom.
6 Conhecimento assim maravilhoso me ultrapassa, ele é tão sublime que não posso atingi-lo.
7 Kvar skal eg fara frå din ande, og kvar skal eg fly ifrå ditt andlit?
7 Para onde irei, longe de vosso Espírito? Para onde fugir, apartado de vosso olhar?
8 For eg upp til himmelen, so er du der, og reidde eg seng i helheimen, sjå, der er du og.
8 Se subir até os céus, ali estareis; se descer à região dos mortos, lá vos encontrareis também.
9 Tek eg vengjerne til morgonroden, slo eg meg ned ved ytste havet,
9 Se tomar as asas da aurora, se me fixar nos confins do mar,
10 di hand vilde leida meg ogso der, og di høgre hand vilde halda meg fast.
10 é ainda vossa mão que lá me levará, e vossa destra que me sustentará.
11 Og sagde eg: «Myrker løyne meg, og ljoset verte natt ikringum meg,»
11 Se eu dissesse: Pelo menos as trevas me ocultarão, e a noite, como se fora luz, me há de envolver.
12 so vilde ikkje heller myrkret gjera noko myrkt for deg, og natti vilde vera ljos som dagen, myrkret vilde vera som ljoset.
12 As próprias trevas não são escuras para vós, a noite vos é transparente como o dia e a escuridão, clara como a luz.
13 For du hev skapt mine nyro, du hev verka meg i morsliv.
13 Fostes vós que plasmastes as entranhas de meu corpo, vós me tecestes no seio de minha mãe.
14 Eg takkar deg, av di eg er laga på øgjeleg underfull vis; underfulle er dine verk, og mi sjæl veit det so vel.
14 Sede bendito por me haverdes feito de modo tão maravilhoso. Pelas vossas obras tão extraordinárias, conheceis até o fundo a minha alma.
15 Mine bein var ikkje dulde for deg då eg vart laga i løynd, då eg med kunst vart verka djupt i jordi.
15 Nada de minha substância vos é oculto, quando fui formado ocultamente, quando fui tecido nas entranhas subterrâneas.
16 Då eg var eit foster, såg dine augo meg, og i di bok vart dei alle uppskrivne, dei dagar som vart fastsette, då ikkje ein av deim var komen.
16 Cada uma de minhas ações vossos olhos viram, e todas elas foram escritas em vosso livro; cada dia de minha vida foi prefixado, desde antes que um só deles existisse.
17 Og kor dyre dine tankar er for meg, du Gud, kor store summarne er av deim!
17 Ó Deus, como são insondáveis para mim vossos desígnios! E quão imenso é o número deles!
18 Vil eg telja deim, so er dei fleire enn sand; eg vaknar, og endå er eg hjå deg.
18 Como contá-los? São mais numerosos que a areia do mar; se pudesse chegar ao fim, seria ainda com vossa ajuda.
19 Gud, gjev du vilde drepa den ugudlege! og de, blodfuse menner, vik burt frå meg -
19 Oxalá extermineis os ímpios, ó Deus, e que se apartem de mim os sanguinários!
20 dei som nemner deg med fulskap, brukar ditt namn til lygn - dine fiendar!
20 Eles se revoltam insidiosamente contra vós, perfidamente se insurgem vossos inimigos.
21 Skulde eg ikkje, Herre, hata deim som hatar deg, og styggjast ved deim som stend deg imot?
21 Pois não hei de odiar, Senhor, aos que vos odeiam? Aos que se levantam contra vós, não hei de abominá-los?
22 Med det sterkaste hatet hatar eg deim, fiendar er dei for meg.
22 Eu os odeio com ódio mortal, eu os tenho em conta de meus próprios inimigos.
23 Ransaka meg, Gud, og kjenn mitt hjarta! Prøv meg og kjenn mine tankar!
23 Perscrutai-me, Senhor, para conhecer meu coração; provai-me e conhecei meus pensamentos.
24 Og sjå um eg er på veg til pinsla, og leid meg på æveleg veg!
24 Vede se ando na senda do mal, e conduzi-me pelo caminho da eternidade.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Salmos 139, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.