Salmos 132
Studentmållagsbibelen frå 1921 (NORSMB) vs ACF
1 Ein song til høgtidsferderne. Herre, kom i hug for David all hans møda!
1 Lembra-te, SENHOR, de Davi, e de todas as suas aflições.
2 Han som svor for Herren, lova Jakobs velduge:
2 Como jurou ao Senhor, e fez votos ao poderoso Deus de Jacó, dizendo:
3 «Ikkje gjeng eg inn i mitt heimetjeld, ikkje stig eg upp på lega i mi seng,
3 Certamente que não entrarei na tenda de minha casa, nem subirei à minha cama,
4 ikkje unner eg augo svevn, ikkje augneloki ein blund,
4 Não darei sono aos meus olhos, nem repouso às minhas pálpebras,
5 fyrr eg finn ein stad for Herren, ein bustad for Jakobs velduge.»
5 Enquanto não achar lugar para o Senhor, uma morada para o poderoso Deus de Jacó.
6 Sjå, me høyrde um henne i Efrata, so fann me henne i skogbygdi.
6 Eis que ouvimos falar dela em Efrata, e a achamos no campo do bosque.
7 Lat oss ganga til hans bustad, lat oss tilbeda for hans fotskammel!
7 Entraremos nos seus tabernáculos; prostrar-nos-emos ante o escabelo de seus pés.
8 Statt upp, Herre, og kom til din kvilestad, du og ditt veldes kista!
8 Levanta-te, Senhor, ao teu repouso, tu e a arca da tua força.
9 Prestarne dine klæde seg i rettferd, og dine trugne ropa med fagnad!
9 Vistam-se os teus sacerdotes de justiça, e alegrem-se os teus santos.
10 For David, din tenars skuld vis ikkje frå deg åsyni åt den du hev salva!
10 Por amor de Davi, teu servo, não faças virar o rosto do teu ungido.
11 Herren hev svore David ein sann eid, den gjeng han ikkje ifrå: «Av di livsfrukt vil eg setja kongar på din stol.
11 O Senhor jurou com verdade a Davi, e não se apartará dela: Do fruto do teu ventre porei sobre o teu trono.
12 Dersom dine søner held mi pakt og mine vitnemål som eg skal læra deim, so skal og deira søner æveleg og alltid sitja på din kongsstol.»
12 Se os teus filhos guardarem a minha aliança, e os meus testemunhos, que eu lhes hei de ensinar, também os seus filhos se assentarão perpetuamente no teu trono.
13 For Herren hev valt seg Sion, han ynskte det til sin bustad:
13 Porque o Senhor escolheu a Sião; desejou-a para a sua habitação, dizendo:
14 «Dette er min kvilestad for all tid, her vil eg bu, for det hev eg ynskt.
14 Este é o meu repouso para sempre; aqui habitarei, pois o desejei.
15 Maten her vil eg rikleg signa, dei fatige vil eg metta med brød,
15 Abençoarei abundantemente o seu mantimento; fartarei de pão os seus necessitados.
16 og prestarne vil eg klæda med frelsa, og dei gudlege skal ropa høgt av fagnad.
16 Também vestirei os seus sacerdotes de salvação, e os seus santos saltarão de prazer.
17 Der vil eg lata veksa upp eit horn for David, der hev eg stelt til ei lampa for den eg hev salva.
17 Ali farei brotar a força de Davi; preparei uma lâmpada para o meu ungido.
18 Hans fiendar vil eg klæda med skam, men yver honom skal hans kruna stråla.»
18 Vestirei os seus inimigos de vergonha; mas sobre ele florescerá a sua coroa.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Salmos 132, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.