Jó 23
Studentmållagsbibelen frå 1921 (NORSMB) vs VC
1 Då svara Job og sagde:
1 Jó tomou a palavra nestes termos:
2 «Endå gjeld klaga mi for tråss, tungt legg eg handi på min sukk.
2 Sim, hoje minha queixa é uma revolta; sua mão pesa sobre meus suspiros.
3 Berre eg kunde finna honom og koma til hans bustad fram!
3 Ah! se pudesse encontrá-lo, e chegar até seu trono!
4 Då la eg fram for han mi sak og fyllte munnen min med prov.
4 Exporia diante dele minha causa, encheria minha boca de argumentos,
5 Då høyrde eg kva svar han gav, og merka det han sa til meg.
5 saberia o que ele iria responder-me, e veria o que ele teria para me dizer.
6 Vilde med magt han mot meg standa? Nei, lyda på meg vilde han.
6 Oporia ele contra mim a sua onipotência? Bastaria que lançasse os olhos em mim;
7 Ein skuldfri stod då for han fram; for alltid slapp eg domar min.
7 seria então um justo a discutir com ele, e eu iria embora definitivamente absolvido pelo meu juiz.
8 Gjeng eg i aust, han er ’kje der; mot vest, eg vert han ikkje var;
8 Mas se eu for ao oriente, lá ele não está; ao ocidente, não o encontrarei;
9 i nord han verkar, ei eg ser han, han snur mot sud, eg ser han ikkje.
9 se o procuro ao norte, não o vejo; se me volto para o sul, não o descubro.
10 For all den veg eg fer han kjenner; prøvde han meg, eg var som gull.
10 Mas ele conhece o meu caminho; e se me põe à prova, dela sairei puro como o ouro.
11 Min fot hev fylgt i faret hans; hans veg eg gjeng ubrigdeleg,
11 Meu pé seguiu os seus traços, guardei o seu caminho sem me desviar.
12 veik ei frå det hans lippa baud, meir enn mi lov eg lydde hans.
12 Não me afastei dos preceitos de seus lábios, guardei no meu íntimo as palavras de sua boca.
13 Men ein er han, kven hindrar honom? Det han hev hug til, gjer han og.
13 Mas ele decidiu alguma coisa; quem o fará voltar atrás? Ele faz o que bem lhe agrada.
14 Han um min lagnad avgjerd tek, og hev med meg so mangt i emning.
14 Realizará seu desígnio a meu respeito, e tem muitos projetos iguais a este.
15 Eg difor ræddast for hans åsyn, når eg det minnest, skjelv eg for han.
15 Eis por que sua presença me atemoriza: basta o seu pensamento para me fazer tremer.
16 Ja, Gud hev brote ned mitt mod, og Allvald hev gjort meg fælen,
16 Deus fundiu o meu coração, o Todo-poderoso me enche de terror.
17 ei er det myrkret som meg tyner, og ei mi eigi myrke åsyn.
17 Sucumbo diante das trevas, as trevas cobriram-me o rosto.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 23, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.