Jó 16
Studentmållagsbibelen frå 1921 (NORSMB) vs VC
1 Då svara Job og sagde:
1 Jó respondeu então nestes termos:
2 «Eg hev høyrt nok av dette slag; d’er brysam trøyst de alle gjev.
2 Já ouvi muitas vezes discursos semelhantes, sois todos uns consoladores importunos.
3 Vert det ’kje slutt på tome ord? Kva er det som til svar deg driv?
3 Quando terão fim essas palavras atiradas ao ar? Que é que te excitava a falar?
4 Eg skulde tala liksom de, i fall de var i staden min; eg sette ord i hop mot dykk, eg riste hovudet mot dykk;
4 Eu também podia falar como vós, se estivésseis em meu lugar. Arranjaria discursos a vosso respeito, e sacudiria a cabeça acerca de vós;
5 eg skulde trøysta dykk med munnen og lindra dykk med lippemedynk.
5 eu vos encorajaria verbalmente, e moveria os meus lábios sem nenhuma avareza.
6 Men tale lindrar ei min verk, og ikkje kverv han um eg tegjer.
6 Se falo, nem por isso se aplaca a minha dor; se calo, estará ela consolada?
7 Men no hev han meg trøytta ut, du hev øydt ut min heile huslyd.
7 Mas Deus me extenuou; estou aniquilado; toda a sua tropa me pegou.
8 Du klemde meg, til vitne vart det, mi liding reiste seg imot meg og vitna mot meg beint i syni.
8 Minha magreza tornou-se testemunho contra mim, ela depõe contra mim.
9 Hans vreide reiv og elte meg; han gnistra tennerne imot meg; fiendar kveste augo på meg
9 Sua cólera me fere e me persegue, ele range os dentes contra mim. Meus inimigos dardejam os olhos sobre mim.
10 og opna munnen sin imot meg og slo mi kinn med skjemdarslag og stima saman imot meg.
10 Abrem a boca para me devorar; batem-me na face para me ultrajar, rebelam-se todos contra mim.
11 Til farkar Gud meg yverlet og kastar meg i brotsmenns vald.
11 Deus me entrega aos perversos, joga-me nas mãos dos malvados.
12 Midt i min fred han skræmde meg, treiv meg i nakken, krasa meg, til skiva sette han meg upp.
12 Eu estava em paz, ele ma tirou, segurou-me pela nuca e me pôs em pedaços. Tomou-me como alvo.
13 Hans pilar svirrar kringum meg; bønlaust han kløyver mine nyro, mitt gall han tømer ut på jordi.
13 Suas setas voam em volta de mim. Ele rasga meus rins sem piedade, espalha meu fel por terra.
14 Han bryt meg sund med brot på brot og stormar mot meg som ei kjempa.
14 Abre em mim brecha sobre brecha, ataca-me como um guerreiro.
15 Sekk hev eg sytt um hudi mi og stukke hornet mitt i moldi.
15 Cosi um saco sobre minha pele, rolei minha fronte no pó.
16 Raudt er mitt andlit utav gråt, og myrkret tyngjer augneloki,
16 Meu rosto está vermelho de lágrimas, a sombra da morte estende-se sobre minhas pálpebras.
17 endå mi hand er rein for vald, og bøni mi er fri for svik.
17 Entretanto, não há violência em minhas mãos e minha oração é pura.
18 Løyn ikkje blodet mitt, du jord! Legg ikkje klaga mi til kvile!
18 Ó terra, não cubras o meu sangue, e que seu grito não seja sufocado pela tumba.
19 Alt no mitt vitne er i himmeln, min målsmann i det høge bur.
19 Tenho desde já uma testemunha no céu, um defensor na alturas.
20 Når mine vener spottar meg; til Gud eg tårut auga vender.
20 Minha oração subiu até Deus, meus olhos choram diante dele.
21 Han døme millom Gud og mann og millom mannen og hans ven.
21 Que ele mesmo julgue entre o homem e Deus, entre o homem e seu semelhante!
22 Og ikkje mange år det vert fyrr eg gjeng burt og kjem ’kje att.
22 Pois meus anos contados se esgotam, entro numa vereda por onde não passarei de novo.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 16, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.