Jó 14
Studentmållagsbibelen frå 1921 (NORSMB) vs VC
1 Sjå - menneskjet, av kvinna født, det liver stutt, av uro mett.
1 O homem nascido da mulher vive pouco tempo e é cheio de muitas misérias;
2 Som blom det sprett og visnar burt, ja, lik ein skugge burt det fer.
2 é como uma flor que germina e logo fenece, uma sombra que foge sem parar.
3 Men du med honom auga held, og meg du dreg for domen din.
3 E é sobre ele que abres os olhos, e o chamas a juízo contigo.
4 Skal tru det av ein urein kjem ein som er rein? Nei, ikkje ein!
4 Quem fará sair o puro do impuro? Ninguém.
5 Når dagetalet hans er sett, hans månads-tal sett fast hjå deg, når du for han ei grensa drog som ei han yverskrida kann,
5 Se seus dias estão contados, se em teu poder está o número dos seus meses, e fixado um limite que ele não ultrapassará,
6 so snu deg frå, lat han få fred og ha sin dag som leigekaren!
6 afasta dele os teus olhos; deixa-o até que acabe o seu dia como um trabalhador.
7 For treet er det endå von; um det vert det hogge, sprett det att, på renningar det vantar ikkje.
7 Para uma árvore, há esperança; cortada, pode reverdecer, e os seus ramos brotam.
8 Når røterne i jordi eldest, og stomnen døyr i turre mold,
8 Quando sua raiz tiver envelhecido na terra, e seu tronco estiver morto no solo,
9 ved dåm av vatnet skyt det knupp, fær som ein stikling grøne greiner.
9 ao contato com a água, tornar-se-á verde de novo, e distenderá ramos como uma jovem planta.
10 Men døyr ein mann, då ligg han der; han andast, og kvar er han då?
10 Mas quando o homem morre, fica estendido; o mortal expira; onde está ele?
11 Som vatnet renn ut or ein sjø, som elvi minkar, turkast ut,
11 As águas correm do lago, o rio se esgota e seca;
12 so ligg ein mann, ris ikkje upp; til himmeln kverv, dei vaknar ikkje; ein kann ’kje vekkja deim or svevnen.
12 assim o homem se deita para não mais levantar. Durante toda a duração dos céus, ele não despertará; jamais sairá de seu sono.
13 Å, gjev du gøymde meg i helheim, løynde meg, til din vreide gav seg, gav meg ein frest, og so meg hugsa!
13 Se, pelo menos, me escondesses na região dos mortos, ao abrigo, até que tua cólera tivesse passado, se me fixasses um limite em que te lembrasses de mim!
14 Tru mannen døyr og livnar att? I all min strid eg skulde vona og venta til avløysing kom.
14 Se um homem, uma vez morto, pudesse reviver! Todo o tempo de meu combate eu esperaria até que me viessem soerguer,
15 Eg skulde svara, når du ropa og lengta mot dine eige verk.
15 tu me chamarias e eu te responderia; estenderias a tua destra para a obra de tuas mãos.
16 Men no du tel kvart stig eg tek og agtar vel på syndi mi;
16 Mas agora contas os meus passos, e observas todos os meus pecados;
17 mi synd er læst i pungen inn, og på mi skuld du gøymer vel!
17 tu selaste como num saco os meus crimes, puseste um sinal sobre minhas iniqüidades.
18 Som fjellet fell og smuldrast burt, og berget frå sin stad vert flutt,
18 Mas a montanha acaba por cair, e o rochedo desmorona longe de seu lugar;
19 Som vatnet holar steinen ut, og flaumen skolar moldi burt, so tek du ifrå mannen voni
19 as águas escavam a pedra, o aluvião leva a terra móvel; assim aniquilas a esperança do homem.
20 og tyngjer honom ned for alltid. Han fer av stad; med åsyn rengd du sender honom burt frå deg.
20 Tu o pões por terra; ele se vai embora para sempre; tu o desfiguras e o mandas embora.
21 Han veit ’kje um hans born vert heidra; han merkar ikkje um dei armast;
21 Estejam os seus filhos honrados, ele o ignora; sejam eles humilhados, não faz caso.
22 Hans eigen kropp hans liding valdar, og sjæli græt for eigi sorg.»
22 É somente por ele que sua carne sofre; sua alma só se lamenta por ele.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 14, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.