Jó 14
Studentmållagsbibelen frå 1921 (NORSMB) vs ARC
1 Sjå - menneskjet, av kvinna født, det liver stutt, av uro mett.
1 O homem, nascido da mulher, é de bem poucos dias e cheio de inquietação.
2 Som blom det sprett og visnar burt, ja, lik ein skugge burt det fer.
2 Sai como a flor e se seca; foge também como a sombra e não permanece.
3 Men du med honom auga held, og meg du dreg for domen din.
3 E sobre este tal abres os teus olhos, e a mim me fazes entrar em juízo contigo.
4 Skal tru det av ein urein kjem ein som er rein? Nei, ikkje ein!
4 (Quem do imundo tirará o puro? Ninguém!)
5 Når dagetalet hans er sett, hans månads-tal sett fast hjå deg, når du for han ei grensa drog som ei han yverskrida kann,
5 Visto que os seus dias estão determinados, contigo está o número dos seus meses; e tu lhe puseste limites, e não passará além deles.
6 so snu deg frå, lat han få fred og ha sin dag som leigekaren!
6 Desvia-te dele, para que tenha repouso, até que, como o jornaleiro, tenha contentamento no seu dia.
7 For treet er det endå von; um det vert det hogge, sprett det att, på renningar det vantar ikkje.
7 Porque há esperança para a árvore, que, se for cortada, ainda se renovará, e não cessarão os seus renovos.
8 Når røterne i jordi eldest, og stomnen døyr i turre mold,
8 Se envelhecer na terra a sua raiz, e morrer o seu tronco no pó,
9 ved dåm av vatnet skyt det knupp, fær som ein stikling grøne greiner.
9 ao cheiro das águas, brotará e dará ramos como a planta.
10 Men døyr ein mann, då ligg han der; han andast, og kvar er han då?
10 Mas, morto o homem, é consumido; sim, rendendo o homem o espírito, então, onde está?
11 Som vatnet renn ut or ein sjø, som elvi minkar, turkast ut,
11 Como as águas se retiram do mar, e o rio se esgota e fica seco,
12 so ligg ein mann, ris ikkje upp; til himmeln kverv, dei vaknar ikkje; ein kann ’kje vekkja deim or svevnen.
12 assim o homem se deita e não se levanta; até que não haja mais céus, não acordará, nem se erguerá de seu sono.
13 Å, gjev du gøymde meg i helheim, løynde meg, til din vreide gav seg, gav meg ein frest, og so meg hugsa!
13 Tomara que me escondesses na sepultura, e me ocultasses até que a tua ira se desviasse, e me pusesses um limite, e te lembrasses de mim!
14 Tru mannen døyr og livnar att? I all min strid eg skulde vona og venta til avløysing kom.
14 Morrendo o homem, porventura, tornará a viver? Todos os dias de meu combate esperaria, até que viesse a minha mudança.
15 Eg skulde svara, når du ropa og lengta mot dine eige verk.
15 Chamar-me-ias, e eu te responderia; afeiçoa-te à obra de tuas mãos.
16 Men no du tel kvart stig eg tek og agtar vel på syndi mi;
16 Mas agora contas os meus passos; não estás tu vigilante sobre o meu pecado?
17 mi synd er læst i pungen inn, og på mi skuld du gøymer vel!
17 A minha transgressão está selada num saco, e amontoas as minhas iniquidades.
18 Som fjellet fell og smuldrast burt, og berget frå sin stad vert flutt,
18 E, na verdade, caindo a montanha, desfaz-se; e a rocha se remove do seu lugar.
19 Som vatnet holar steinen ut, og flaumen skolar moldi burt, so tek du ifrå mannen voni
19 As águas gastam as pedras; as cheias afogam o pó da terra; e tu fazes perecer a esperança do homem.
20 og tyngjer honom ned for alltid. Han fer av stad; med åsyn rengd du sender honom burt frå deg.
20 Tu para sempre prevaleces contra ele, e ele passa; tu, mudando o seu rosto, o despedes.
21 Han veit ’kje um hans born vert heidra; han merkar ikkje um dei armast;
21 Os seus filhos estão em honra, sem que ele o saiba; ou ficam minguados, sem que ele o perceba;
22 Hans eigen kropp hans liding valdar, og sjæli græt for eigi sorg.»
22 mas a sua carne, nele, tem dores; e a sua alma, nele, lamenta.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 14, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.