Jó 14
Studentmållagsbibelen frå 1921 (NORSMB) vs NAA
1 Sjå - menneskjet, av kvinna født, det liver stutt, av uro mett.
1 “O ser humano, nascido de mulher, vive breve tempo, cheio de inquietação.
2 Som blom det sprett og visnar burt, ja, lik ein skugge burt det fer.
2 Nasce como a flor e murcha; foge como a sombra e não permanece.
3 Men du med honom auga held, og meg du dreg for domen din.
3 Sobre ele abres os teus olhos? E me fazes entrar em juízo contigo?
4 Skal tru det av ein urein kjem ein som er rein? Nei, ikkje ein!
4 Quem poderá tirar coisa pura daquilo que é impuro? Ninguém!
5 Når dagetalet hans er sett, hans månads-tal sett fast hjå deg, når du for han ei grensa drog som ei han yverskrida kann,
5 Visto que os dias do ser humano estão contados, o número dos seus meses está nas tuas mãos; traçaste limites além dos quais não passará.
6 so snu deg frå, lat han få fred og ha sin dag som leigekaren!
6 Desvia dele o teu olhar, para que tenha repouso, até que, como o trabalhador, tenha prazer no seu dia.”
7 For treet er det endå von; um det vert det hogge, sprett det att, på renningar det vantar ikkje.
7 “Porque há esperança para a árvore, pois, mesmo cortada, voltará a brotar, e não cessarão os seus rebentos.
8 Når røterne i jordi eldest, og stomnen døyr i turre mold,
8 Se as suas raízes envelhecerem na terra, e o seu tronco morrer no chão,
9 ved dåm av vatnet skyt det knupp, fær som ein stikling grøne greiner.
9 ao cheiro das águas brotará e dará ramos como a planta nova.
10 Men døyr ein mann, då ligg han der; han andast, og kvar er han då?
10 Mas, se alguém morre, fica prostrado; o ser humano expira e para onde vai?”
11 Som vatnet renn ut or ein sjø, som elvi minkar, turkast ut,
11 “Como as águas do lago evaporam, e o rio se esgota e seca,
12 so ligg ein mann, ris ikkje upp; til himmeln kverv, dei vaknar ikkje; ein kann ’kje vekkja deim or svevnen.
12 assim o ser humano se deita e não se levanta; enquanto existirem os céus, não acordará, nem será despertado do seu sono.”
13 Å, gjev du gøymde meg i helheim, løynde meg, til din vreide gav seg, gav meg ein frest, og so meg hugsa!
13 “Quem dera me escondesses na sepultura e me ocultasses até que a tua ira passasse! Quem dera me fixasses um prazo e depois te lembrasses de mim!
14 Tru mannen døyr og livnar att? I all min strid eg skulde vona og venta til avløysing kom.
14 Quando alguém morre, será que volta a viver? Todos os dias da minha luta esperaria, até que viesse a minha mudança.
15 Eg skulde svara, når du ropa og lengta mot dine eige verk.
15 Tu me chamarias, e eu te responderia; terias saudades da obra das tuas mãos;
16 Men no du tel kvart stig eg tek og agtar vel på syndi mi;
16 e até contarias os meus passos e não levarias em conta os meus pecados.
17 mi synd er læst i pungen inn, og på mi skuld du gøymer vel!
17 A minha transgressão estaria selada num saco, e terias encoberto as minhas iniquidades.”
18 Som fjellet fell og smuldrast burt, og berget frå sin stad vert flutt,
18 “Mas como o monte que desmorona e se desfaz, e a rocha que se move do seu lugar,
19 Som vatnet holar steinen ut, og flaumen skolar moldi burt, so tek du ifrå mannen voni
19 como as águas gastam as pedras, e as cheias levam o pó da terra, assim destróis a esperança humana.
20 og tyngjer honom ned for alltid. Han fer av stad; med åsyn rengd du sender honom burt frå deg.
20 Tu prevaleces para sempre contra o ser humano, e ele passa; mudas o semblante dele e o despedes.
21 Han veit ’kje um hans born vert heidra; han merkar ikkje um dei armast;
21 Os seus filhos recebem honras, e ele não sabe; são humilhados, e ele não percebe.
22 Hans eigen kropp hans liding valdar, og sjæli græt for eigi sorg.»
22 Ele sente as dores apenas de seu próprio corpo, e a sua alma lamenta apenas por si mesma.”
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 14, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.