Jó 14
Studentmållagsbibelen frå 1921 (NORSMB) vs ACF
1 Sjå - menneskjet, av kvinna født, det liver stutt, av uro mett.
1 O homem, nascido da mulher, é de poucos dias e farto de inquietação.
2 Som blom det sprett og visnar burt, ja, lik ein skugge burt det fer.
2 Sai como a flor, e murcha; foge também como a sombra, e não permanece.
3 Men du med honom auga held, og meg du dreg for domen din.
3 E sobre este tal abres os teus olhos, e a mim me fazes entrar no juízo contigo.
4 Skal tru det av ein urein kjem ein som er rein? Nei, ikkje ein!
4 Quem do imundo tirará o puro? Ninguém.
5 Når dagetalet hans er sett, hans månads-tal sett fast hjå deg, når du for han ei grensa drog som ei han yverskrida kann,
5 Visto que os seus dias estão determinados, contigo está o número dos seus meses; e tu lhe puseste limites, e não passará além deles.
6 so snu deg frå, lat han få fred og ha sin dag som leigekaren!
6 Desvia-te dele, para que tenha repouso, até que, como o jornaleiro, tenha contentamento no seu dia.
7 For treet er det endå von; um det vert det hogge, sprett det att, på renningar det vantar ikkje.
7 Porque há esperança para a árvore que, se for cortada, ainda se renovará, e não cessarão os seus renovos.
8 Når røterne i jordi eldest, og stomnen døyr i turre mold,
8 Se envelhecer na terra a sua raiz, e o seu tronco morrer no pó,
9 ved dåm av vatnet skyt det knupp, fær som ein stikling grøne greiner.
9 Ao cheiro das águas brotará, e dará ramos como uma planta.
10 Men døyr ein mann, då ligg han der; han andast, og kvar er han då?
10 Porém, morto o homem, é consumido; sim, rendendo o homem o espírito, então onde está ele?
11 Som vatnet renn ut or ein sjø, som elvi minkar, turkast ut,
11 Como as águas se retiram do mar, e o rio se esgota, e fica seco,
12 so ligg ein mann, ris ikkje upp; til himmeln kverv, dei vaknar ikkje; ein kann ’kje vekkja deim or svevnen.
12 Assim o homem se deita, e não se levanta; até que não haja mais céus, não acordará nem despertará de seu sono.
13 Å, gjev du gøymde meg i helheim, løynde meg, til din vreide gav seg, gav meg ein frest, og so meg hugsa!
13 Quem dera que me escondesses na sepultura, e me ocultasses até que a tua ira se fosse; e me pusesses um limite, e te lembrasses de mim!
14 Tru mannen døyr og livnar att? I all min strid eg skulde vona og venta til avløysing kom.
14 Morrendo o homem, porventura tornará a viver? Todos os dias de meu combate esperaria, até que viesse a minha mudança.
15 Eg skulde svara, når du ropa og lengta mot dine eige verk.
15 Chamar-me-ias, e eu te responderia, e terias afeto à obra de tuas mãos.
16 Men no du tel kvart stig eg tek og agtar vel på syndi mi;
16 Mas agora contas os meus passos; porventura não vigias sobre o meu pecado?
17 mi synd er læst i pungen inn, og på mi skuld du gøymer vel!
17 A minha transgressão está selada num saco, e amontoas as minhas iniqüidades.
18 Som fjellet fell og smuldrast burt, og berget frå sin stad vert flutt,
18 E, na verdade, caindo a montanha, desfaz-se; e a rocha se remove do seu lugar.
19 Som vatnet holar steinen ut, og flaumen skolar moldi burt, so tek du ifrå mannen voni
19 As águas gastam as pedras, as cheias afogam o pó da terra; e tu fazes perecer a esperança do homem;
20 og tyngjer honom ned for alltid. Han fer av stad; med åsyn rengd du sender honom burt frå deg.
20 Tu para sempre prevaleces contra ele, e ele passa; mudas o seu rosto, e o despedes.
21 Han veit ’kje um hans born vert heidra; han merkar ikkje um dei armast;
21 Os seus filhos recebem honra, sem que ele o saiba; são humilhados, sem que ele o perceba;
22 Hans eigen kropp hans liding valdar, og sjæli græt for eigi sorg.»
22 Mas a sua carne nele tem dores, e a sua alma nele lamenta.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 14, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.