Jó 14
Studentmållagsbibelen frå 1921 (NORSMB) vs NVT
1 Sjå - menneskjet, av kvinna født, det liver stutt, av uro mett.
1 “Como é frágil o ser humano! Sua vida é breve e cheia de aflições.
2 Som blom det sprett og visnar burt, ja, lik ein skugge burt det fer.
2 Como uma flor, nasce e depois murcha; como uma sombra passageira, some depressa.
3 Men du med honom auga held, og meg du dreg for domen din.
3 É preciso que vigies uma criatura tão frágil e exijas que te preste contas?
4 Skal tru det av ein urein kjem ein som er rein? Nei, ikkje ein!
4 Quem pode extrair pureza de algo impuro? Ninguém!
5 Når dagetalet hans er sett, hans månads-tal sett fast hjå deg, når du for han ei grensa drog som ei han yverskrida kann,
5 Estabeleceste a extensão de nossa vida; sabes quantos meses viveremos, e não recebemos nem um dia a mais.
6 so snu deg frå, lat han få fred og ha sin dag som leigekaren!
6 Portanto, dá-nos sossego, deixa-nos descansar! Somos como trabalhadores braçais; permite que terminemos nosso trabalho em paz.
7 For treet er det endå von; um det vert det hogge, sprett det att, på renningar det vantar ikkje.
7 “Até mesmo uma árvore tem mais esperança, pois, se for cortada, voltará a brotar e dar novos ramos.
8 Når røterne i jordi eldest, og stomnen døyr i turre mold,
8 Ainda que as raízes tenham envelhecido na terra e o tronco esteja podre,
9 ved dåm av vatnet skyt det knupp, fær som ein stikling grøne greiner.
9 com o cheiro da água, voltará a brotar e dar ramos, como uma planta nova.
10 Men døyr ein mann, då ligg han der; han andast, og kvar er han då?
10 “Mas, quando as pessoas morrem, perdem as forças; dão o último suspiro e, depois, onde estão?
11 Som vatnet renn ut or ein sjø, som elvi minkar, turkast ut,
11 Como a água evapora do lago e o rio desaparece na seca,
12 so ligg ein mann, ris ikkje upp; til himmeln kverv, dei vaknar ikkje; ein kann ’kje vekkja deim or svevnen.
12 são colocadas no túmulo e não voltam a se levantar. Até que os céus deixem de existir, não acordarão; não serão despertadas de seu sono.
13 Å, gjev du gøymde meg i helheim, løynde meg, til din vreide gav seg, gav meg ein frest, og so meg hugsa!
13 “Quem dera tu me escondesses na sepultura e me esquecesses ali até tua ira passar! Quem dera me desses um tempo de descanso, para que só então te lembrasses de mim!
14 Tru mannen døyr og livnar att? I all min strid eg skulde vona og venta til avløysing kom.
14 Podem os mortos voltar a viver? Assim eu teria esperança durante todos os meus anos de luta e aguardaria a libertação que a morte traz.
15 Eg skulde svara, når du ropa og lengta mot dine eige verk.
15 Tu chamarias, e eu responderia; tu ansiarias por mim, a obra de tuas mãos.
16 Men no du tel kvart stig eg tek og agtar vel på syndi mi;
16 Assim, tu protegerias meus passos, em vez de vigiares meus pecados.
17 mi synd er læst i pungen inn, og på mi skuld du gøymer vel!
17 Meus pecados seriam fechados num saco, e tu cobririas minha culpa.
18 Som fjellet fell og smuldrast burt, og berget frå sin stad vert flutt,
18 “Em vez disso, assim como os montes desmoronam e as rochas caem de onde estão,
19 Som vatnet holar steinen ut, og flaumen skolar moldi burt, so tek du ifrå mannen voni
19 como a água desgasta as pedras e as enchentes arrastam a terra, tu destróis a esperança do ser humano.
20 og tyngjer honom ned for alltid. Han fer av stad; med åsyn rengd du sender honom burt frå deg.
20 Tu prevaleces sempre sobre ele, e ele se vai; tu o desfiguras na morte e o mandas embora.
21 Han veit ’kje um hans born vert heidra; han merkar ikkje um dei armast;
21 Não sabe se os filhos crescerão com honra ou afundarão no esquecimento.
22 Hans eigen kropp hans liding valdar, og sjæli græt for eigi sorg.»
22 Ele sofre sua própria dor e lamenta apenas por si mesmo”.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 14, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.