Salmos 107
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs NVI
1 Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
1 Dêem graças ao Senhor porque ele é bom; o seu amor dura para sempre.
2 Så sie Herrens gjenløste, de som han har gjenløst av nødens hånd,
2 Assim o digam os que o Senhor resgatou, os que livrou das mãos do adversário,
3 og som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.
3 e reuniu de outras terras, do Oriente e do Ocidente, do Norte e do Sul.
4 De fór vill i ørkenen, i et uveisomt øde, de fant ikke en by å bo i.
4 Perambularam pelo deserto e por terras áridas sem encontrar cidade habitada.
5 De var hungrige og tørste, deres sjel vansmektet i dem.
5 Estavam famintos e sedentos; suas vidas iam-se esvaindo.
6 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler utfridde han dem,
6 Na sua aflição, clamaram ao Senhor, e ele os livrou da tribulação em que se encontravam
7 og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunde bo i.
7 e os conduziu por caminho seguro a uma cidade habitada.
8 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
8 Que eles dêem graças ao Senhor por seu amor leal e por suas maravilhas em favor dos homens,
9 for han mettet den vansmektende sjel og fylte den hungrige sjel med godt.
9 porque ele sacia o sedento e satisfaz plenamente o faminto.
10 De satt i mørke og i dødsskygge, bundet i elendighet og jern,
10 Assentaram-se nas trevas e na sombra mortal, aflitos, acorrentados,
11 fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet den Høiestes råd.
11 pois se rebelaram contra as palavras de Deus e desprezaram os desígnios do Altíssimo.
12 Derfor bøide han deres hjerter ved lidelse; de snublet, og det var ikke nogen hjelper.
12 Por isso ele os sujeitou a trabalhos pesados; eles tropeçaram, e não houve quem os ajudasse.
13 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
13 Na sua aflição, clamaram ao Senhor, e eles os salvou da tribulação em que se encontravam.
14 Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev sønder deres bånd.
14 Ele os tirou das trevas e da sombra mortal, e quebrou as correntes que os prendiam.
15 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
15 Que eles dêem graças ao Senhor, por seu amor leal e por suas maravilhas em favor dos homens,
16 for han brøt sønder porter av kobber og hugg sønder bommer av jern.
16 porque despedaçou as portas de bronze e rompeu as trancas de ferro.
17 De var dårer og blev plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger;
17 Tornaram-se tolos por causa dos seus caminhos rebeldes, e sofreram por causa das suas maldades.
18 deres sjel vemmedes ved all mat, og de kom nær til dødens porter.
18 Sentiram repugnância por toda comida e chegaram perto das portas da morte.
19 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
19 Na sua aflição, clamaram ao Senhor, e ele os salvou da tribulação em que se encontravam.
20 Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver.
20 Ele enviou a sua palavra e os curou, e os livrou da morte.
21 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
21 Que eles dêem graças ao Senhor, por seu amor leal e por suas maravilhas em favor dos homens.
22 og ofre takkoffere og fortelle om hans gjerninger med jubel.
22 Que eles ofereçam sacrifícios de ação de graças e anunciem as suas obras com cânticos de alegria.
23 De som fór ut på havet i skib, som drev handel på store vann,
23 Fizeram-se ao mar em navios, para negócios na imensidão das águas,
24 de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet.
24 e viram as obras do Senhor, as suas maravilhas nas profundezas.
25 Han bød og lot det komme en stormvind, og den reiste dets bølger.
25 Deus falou e provocou um vendaval que levantava as ondas.
26 De fór op imot himmelen, de fór ned i avgrunnene, deres sjel blev motløs i ulykken.
26 Subiam aos céus e desciam aos abismos; diante de tal perigo, perderam a coragem.
27 De tumlet og vaklet som en drukken mann, og all deres visdom blev til intet.
27 Cambaleavam, tontos como bêbados, e toda a sua habilidade foi inútil.
28 Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut.
28 Na sua aflição, clamaram ao Senhor, e ele os tirou da tribulação em que se encontravam.
29 Han lot stormen bli til stille, og bølgene omkring dem tidde.
29 Reduziu a tempestade a uma brisa e serenou as ondas.
30 Og de gledet sig over at de la sig; og han førte dem til den havn de ønsket.
30 As ondas sossegaram, ele se alegraram, e Deus os guiou ao porto almejado.
31 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn
31 Que eles dêem graças ao Senhor por seu amor leal e por suas maravilhas em favor dos homens,
32 og ophøie ham i folkets forsamling og love ham der hvor de gamle sitter.
32 Que o exaltem na assembléia do povo e o louvem na reunião dos líderes.
33 Han gjorde elver til en ørken og vannkilder til et tørstig land,
33 Ele transforma os rios em deserto e as fontes em terra seca,
34 et fruktbart land til et saltland for deres ondskaps skyld som bodde der.
34 faz da terra fértil um solo estéril, por causa da maldade dos seus moradores.
35 Han gjorde en ørken til en vannrik sjø og et tørt land til vannkilder*. / {* nemlig: for det frelste Israel.}
35 Transforma o deserto em açudes e a terra ressecada, em fontes.
36 Og han lot de hungrige bo der, og de grunnla en by til å bo i.
36 Ali ele assenta os famintos, para fundar uma cidade habitável,
37 Og de tilsådde akrer og plantet vingårder, og de vant den frukt de bar.
37 semear lavouras, plantar vinhas e colher uma grande safra.
38 Og han velsignet dem, og de blev meget tallrike, og av fe gav han dem ikke lite.
38 Ele os abençoa, e eles se multiplicam; e não deixa que diminuam os seus rebanhos.
39 Så minket de igjen og blev nedbøiet ved trengsel, ulykke og sorg.
39 Quando, porém, reduzidos, são humilhados com opressão, desgraça e tristeza.
40 Han som utøser forakt over fyrster og lar dem fare vill i et uveisomt øde,
40 Deus derrama desprezo sobre os nobres e os faz vagar num deserto sem caminhos.
41 han ophøiet den fattige av elendighet og gjorde slektene som hjorden.
41 Mas tira os pobres da miséria e aumenta as suas famílias como rebanhos.
42 De opriktige ser det og gleder sig, og all ondskap lukker sin munn.
42 Os justos vêem tudo isso e se alegram, mas todos os perversos se calam.
43 Den som er vis, han akte på dette og merke på Herrens nådegjerninger!
43 Reflitam nisso os sábios e considerem a bondade do Senhor.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Salmos 107, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.