Salmos 107
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs ARC
1 Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
1 Louvai ao Senhor , porque ele é bom, porque a sua benignidade é para sempre.
2 Så sie Herrens gjenløste, de som han har gjenløst av nødens hånd,
2 Digam-n o os remidos do Senhor , os que remiu da mão do inimigo
3 og som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.
3 e os que congregou das terras do Oriente e do Ocidente, do Norte e do Sul.
4 De fór vill i ørkenen, i et uveisomt øde, de fant ikke en by å bo i.
4 Andaram desgarrados pelo deserto, por caminhos solitários; não acharam cidade que habitassem.
5 De var hungrige og tørste, deres sjel vansmektet i dem.
5 Famintos e sedentos, a sua alma neles desfalecia.
6 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler utfridde han dem,
6 E clamaram ao Senhor na sua angústia, e ele os livrou das suas necessidades.
7 og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunde bo i.
7 E os levou por caminho direito, para irem à cidade que deviam habitar.
8 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
8 Louvem ao Senhor pela sua bondade e pelas suas maravilhas para com os filhos dos homens!
9 for han mettet den vansmektende sjel og fylte den hungrige sjel med godt.
9 Pois fartou a alma sedenta e encheu de bens a alma faminta,
10 De satt i mørke og i dødsskygge, bundet i elendighet og jern,
10 tal como a que se assenta nas trevas e sombra da morte, presa em aflição e em ferro.
11 fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet den Høiestes råd.
11 Como se rebelaram contra as palavras de Deus e desprezaram o conselho do Altíssimo,
12 Derfor bøide han deres hjerter ved lidelse; de snublet, og det var ikke nogen hjelper.
12 eis que lhes abateu o coração com trabalho; tropeçaram, e não houve quem os ajudasse.
13 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
13 Então, clamaram ao Senhor na sua angústia, e ele os livrou das suas necessidades.
14 Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev sønder deres bånd.
14 Tirou-os das trevas e sombra da morte e quebrou as suas prisões.
15 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
15 Louvem ao Senhor pela sua bondade e pelas suas maravilhas para com os filhos dos homens!
16 for han brøt sønder porter av kobber og hugg sønder bommer av jern.
16 Pois quebrou as portas de bronze e despedaçou os ferrolhos de ferro.
17 De var dårer og blev plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger;
17 Os loucos, por causa do seu caminho de transgressão e por causa das suas iniquidades, são afligidos.
18 deres sjel vemmedes ved all mat, og de kom nær til dødens porter.
18 A sua alma aborreceu toda comida, e chegaram até às portas da morte.
19 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
19 Então, clamaram ao Senhor na sua angústia, e ele os livrou das suas necessidades.
20 Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver.
20 Enviou a sua palavra, e os sarou, e os livrou da sua destruição.
21 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
21 Louvem ao Senhor pela sua bondade e pelas suas maravilhas para com os filhos dos homens!
22 og ofre takkoffere og fortelle om hans gjerninger med jubel.
22 E ofereçam sacrifícios de louvor e relatem as suas obras com regozijo!
23 De som fór ut på havet i skib, som drev handel på store vann,
23 Os que descem ao mar em navios, mercando nas grandes águas,
24 de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet.
24 esses veem as obras do Senhor e as suas maravilhas no profundo.
25 Han bød og lot det komme en stormvind, og den reiste dets bølger.
25 Pois ele manda, e se levanta o vento tempestuoso, que eleva as suas ondas.
26 De fór op imot himmelen, de fór ned i avgrunnene, deres sjel blev motløs i ulykken.
26 Sobem aos céus, descem aos abismos, e a sua alma se derrete em angústias.
27 De tumlet og vaklet som en drukken mann, og all deres visdom blev til intet.
27 Andam e cambaleiam como ébrios, e esvai-se-lhes toda a sua sabedoria.
28 Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut.
28 Então, clamam ao Senhor na sua tribulação, e ele os livra das suas angústias.
29 Han lot stormen bli til stille, og bølgene omkring dem tidde.
29 Faz cessar a tormenta, e acalmam-se as ondas.
30 Og de gledet sig over at de la sig; og han førte dem til den havn de ønsket.
30 Então, se alegram com a bonança; e ele, assim, os leva ao porto desejado.
31 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn
31 Louvem ao Senhor pela sua bondade e pelas suas maravilhas para com os filhos dos homens!
32 og ophøie ham i folkets forsamling og love ham der hvor de gamle sitter.
32 Exaltem-no na congregação do povo e glorifiquem-no na assembleia dos anciãos!
33 Han gjorde elver til en ørken og vannkilder til et tørstig land,
33 Ele converte rios em desertos; nascentes, em terra sedenta;
34 et fruktbart land til et saltland for deres ondskaps skyld som bodde der.
34 a terra frutífera, em terreno salgado, pela maldade dos que nela habitam.
35 Han gjorde en ørken til en vannrik sjø og et tørt land til vannkilder*. / {* nemlig: for det frelste Israel.}
35 Converte o deserto em lagos e a terra seca, em nascentes.
36 Og han lot de hungrige bo der, og de grunnla en by til å bo i.
36 E faz habitar ali os famintos, que edificam cidade para sua residência,
37 Og de tilsådde akrer og plantet vingårder, og de vant den frukt de bar.
37 e semeiam campos, e plantam vinhas, que produzem fruto abundante.
38 Og han velsignet dem, og de blev meget tallrike, og av fe gav han dem ikke lite.
38 E ele os abençoa, de modo que se multiplicam muito; e o seu gado não diminui.
39 Så minket de igjen og blev nedbøiet ved trengsel, ulykke og sorg.
39 Mas outra vez decrescem e são abatidos, pela opressão, aflição e tristeza.
40 Han som utøser forakt over fyrster og lar dem fare vill i et uveisomt øde,
40 Derrama o desprezo sobre os príncipes e os faz andar desgarrados pelo deserto, onde não há caminho.
41 han ophøiet den fattige av elendighet og gjorde slektene som hjorden.
41 Mas ele levanta da opressão o necessitado, para um alto retiro, e multiplica as famílias como rebanhos.
42 De opriktige ser det og gleder sig, og all ondskap lukker sin munn.
42 Os retos veem isto e alegram-se, mas todos os iníquos fecham a boca.
43 Den som er vis, han akte på dette og merke på Herrens nådegjerninger!
43 Quem é sábio observe estas coisas e considere atentamente as benignidades do Senhor .
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Salmos 107, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.