Jó 6
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs NTLH
1 Da tok Job til orde og sa:
1 Então em resposta Jó disse:
2 Gid min gremmelse blev veid, og min ulykke samtidig lagt på vekten!
2 “Ah! Se a minha desgraça e os meus sofrimentos fossem postos numa balança,
3 For nu er den tyngre enn havets sand; derfor var mine ord tankeløse.
3 com certeza pesariam mais do que a areia do mar. E foi por isso que falei com violência.
4 For den Allmektiges piler sitter i mig, og min ånd drikker deres gift; Guds redsler stiller sig op imot mig.
4 As flechas venenosas do Deus Todo-Poderoso estão fincadas em mim, e o veneno entra na minha alma. Com os seus ataques, Deus me tem enchido de terror.
5 Skriker vel et villesel midt i det grønne gress? Eller brøler en okse foran sitt fôr?
5 O jumento fica contente quando come capim, e o boi não reclama quando tem pasto.
6 Hvem vil ete det som det ingen smak er i, uten salt? Eller er det smak i eggehvite?
6 Mas quem gosta de comida sem sal? Que gosto tem a clara do ovo?
7 Det byr mig imot å røre ved det*; det er for mig som utskjemt mat. / {* d.e. ved mine lidelser.}
7 Não tenho apetite para comer essas coisas, e tudo o que como me faz mal.
8 Gid min bønn måtte bli hørt, og Gud vilde opfylle mitt håp!
8 “Ah! Se Deus me desse o que estou pedindo! Ah! Se Deus respondesse à minha oração!
9 Og måtte det behage Gud å knuse mig, å slippe løs sin hånd og avskjære min livstråd!
9 Então ele me tiraria a vida; ele me atacaria e acabaria comigo!
10 Da hadde jeg ennu en trøst, og jeg skulde springe av glede midt i den skånselløse smerte; for jeg har ikke fornektet den Helliges ord.
10 Se eu soubesse que Deus faria isso, daria pulos de alegria, mesmo sofrendo muita dor. Pois Deus é santo, e eu nunca fui contra as suas decisões.
11 Hvad kraft har jeg, så jeg kunde holde ut, og hvad blir enden med mig, så jeg kunde være tålmodig?
11 Onde estão as minhas forças para resistir? Por que viver, se não há esperança?
12 Er da min kraft som stenens kraft? Eller er mitt kjøtt av kobber?
12 Será que sou forte como a pedra? Será que o meu corpo é de bronze?
13 Er jeg da ikke aldeles hjelpeløs? Er ikke all utsikt til frelse fratatt mig?
13 Não sou capaz de me ajudar a mim mesmo, e não há ninguém que me socorra.
14 Den ulykkelige burde møte kjærlighet hos sin venn, selv om han opgir frykten for den Allmektige.
14 “Uma pessoa desesperada merece a compaixão dos seus amigos, mesmo que tenha deixado de ao Deus Todo-Poderoso.
15 Men mine brødre har sviktet som en bekk, som strømmer hvis vann skyller over,
15 Mas eu não pude contar com vocês, meus amigos, que me desapontaram como um riacho que seca no verão.
16 som er grumset av is, og som det skjuler sig sne i;
16 Primeiro ele está cheio de gelo e de neve,
17 men på den tid de treffes av solens glød, tørkes de ut; når det blir hett, svinner de bort.
17 mas depois vira água, que vai sumindo no calor, até que no fim o seu leito fica seco e duro.
18 Karavaner som er på veien til dem, bøier av; de drar op i ørkenen og omkommer.
18 As caravanas se perdem procurando água; avançam pelo deserto e ali morrem.
19 Temas karavaner speidet efter dem, Sjebas reisefølger satte sitt håp til dem;
19 Aquelas que vêm de Temá e de Sabá procuram esses ribeirões, cheias de esperança,
20 de blev til skamme, fordi de stolte på dem; de kom dit og blev skuffet.
20 porém, quando chegam, todos ficam desapontados, e a sua esperança morre ali.
21 Således er I nu blitt til intet; I ser ulykken og blir redde.
21 Vocês são como esses ribeirões; vocês veem a minha miséria e ficam com medo.
22 Har jeg vel bedt eder at I skulde gi mig noget eller bruke noget av eders gods til beste for mig,
22 Por acaso, pedi que vocês me dessem qualquer coisa? Ou que me oferecessem um presente?
23 at I skulde frelse mig av fiendens hånd og løskjøpe mig fra voldsmenn?
23 Será que pedi que me salvassem de um inimigo ou que me livrassem das mãos dos bandidos?
24 Lær mig, så skal jeg tie, og vis mig hvori jeg har faret vill!
24 “Ensinem-me, que eu ficarei calado; mostrem os erros que cometi.
25 Hvor kraftige er ikke rettsindige ord! Men hvad gagn er det i en refselse fra eder?
25 Quem fala a verdade convence, mas a acusação de vocês não prova nada.
26 Tenker I på å refse ord? Ord av en fortvilet mann hører jo vinden til.
26 Será que vocês querem criticar o que eu digo, querem tratar as palavras de um homem desesperado como se elas fossem vento?
27 Endog om en farløs kunde I kaste lodd og kjøpslå om eders venn.
27 Vocês seriam capazes de vender um órfão em leilão; vocês venderiam até mesmo um amigo!
28 Men gjør nu så vel å se på mig! Skulde jeg vel ville lyve eder midt op i ansiktet?
28 Olhem bem nos meus olhos e digam se estou mentindo.
29 Vend om, la det ikke skje urett! Vend om, jeg har ennu rett i dette.
29 Retirem o que disseram; não sejam injustos. Não me condenem; eu estou com a razão.
30 Er det urett på min tunge, eller skulde min gane ikke merke hvad som er ondt?
30 Vocês pensam que sou mentiroso? Será que não sei o que é certo e o que é errado?
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 6, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.