Jó 6
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs ARC
1 Da tok Job til orde og sa:
1 Então, Jó respondeu e disse:
2 Gid min gremmelse blev veid, og min ulykke samtidig lagt på vekten!
2 Oh! Se a minha mágoa retamente se pesasse, e a minha miséria juntamente se pusesse numa balança!
3 For nu er den tyngre enn havets sand; derfor var mine ord tankeløse.
3 Porque, na verdade, mais pesada seria do que a areia dos mares; por isso é que as minhas palavras têm sido inconsideradas.
4 For den Allmektiges piler sitter i mig, og min ånd drikker deres gift; Guds redsler stiller sig op imot mig.
4 Porque as flechas do Todo-Poderoso estão em mim, e o seu ardente veneno, o bebe o meu espírito; os terrores de Deus se armam contra mim.
5 Skriker vel et villesel midt i det grønne gress? Eller brøler en okse foran sitt fôr?
5 Porventura, zurrará o jumento montês junto à relva? Ou berrará o boi junto ao seu pasto?
6 Hvem vil ete det som det ingen smak er i, uten salt? Eller er det smak i eggehvite?
6 Ou comer-se-á sem sal o que é insípido? Ou haverá gosto na clara do ovo?
7 Det byr mig imot å røre ved det*; det er for mig som utskjemt mat. / {* d.e. ved mine lidelser.}
7 A minha alma recusa tocar em vossas palavras, pois são como a minha comida fastienta.
8 Gid min bønn måtte bli hørt, og Gud vilde opfylle mitt håp!
8 Quem dera que se cumprisse o meu desejo, e que Deus me desse o que espero!
9 Og måtte det behage Gud å knuse mig, å slippe løs sin hånd og avskjære min livstråd!
9 E que Deus quisesse quebrantar-me, e soltasse a sua mão, e acabasse comigo!
10 Da hadde jeg ennu en trøst, og jeg skulde springe av glede midt i den skånselløse smerte; for jeg har ikke fornektet den Helliges ord.
10 Isto ainda seria a minha consolação e me refrigeraria no meu tormento, não me poupando ele; porque não repulsei as palavras do Santo.
11 Hvad kraft har jeg, så jeg kunde holde ut, og hvad blir enden med mig, så jeg kunde være tålmodig?
11 Qual é a minha força, para que eu espere? Ou qual é o meu fim, para que prolongue a minha vida?
12 Er da min kraft som stenens kraft? Eller er mitt kjøtt av kobber?
12 É, porventura, a minha força a força da pedra? Ou é de cobre a minha carne?
13 Er jeg da ikke aldeles hjelpeløs? Er ikke all utsikt til frelse fratatt mig?
13 Está em mim a minha ajuda? Não me desamparou todo auxílio eficaz?
14 Den ulykkelige burde møte kjærlighet hos sin venn, selv om han opgir frykten for den Allmektige.
14 Ao que está aflito devia o amigo mostrar compaixão, ainda ao que deixasse o temor do Todo-Poderoso.
15 Men mine brødre har sviktet som en bekk, som strømmer hvis vann skyller over,
15 Meus irmãos aleivosamente me trataram; são como um ribeiro, como a torrente dos ribeiros que passam,
16 som er grumset av is, og som det skjuler sig sne i;
16 que estão encobertos com a geada, e neles se esconde a neve.
17 men på den tid de treffes av solens glød, tørkes de ut; når det blir hett, svinner de bort.
17 No tempo em que se derretem com o calor, se desfazem; e, em se aquentando, desaparecem do seu lugar.
18 Karavaner som er på veien til dem, bøier av; de drar op i ørkenen og omkommer.
18 Desviam-se as caravanas dos seus caminhos; sobem ao vácuo e perecem.
19 Temas karavaner speidet efter dem, Sjebas reisefølger satte sitt håp til dem;
19 Os caminhantes de Temá os veem; os passageiros de Sabá olham para eles.
20 de blev til skamme, fordi de stolte på dem; de kom dit og blev skuffet.
20 Foram envergonhados por terem confiado; e, chegando ali, se confundem.
21 Således er I nu blitt til intet; I ser ulykken og blir redde.
21 Agora, sois semelhantes a eles; vistes o terror e temestes.
22 Har jeg vel bedt eder at I skulde gi mig noget eller bruke noget av eders gods til beste for mig,
22 Disse- vos eu: dai-me ou oferecei-me da vossa fazenda presentes?
23 at I skulde frelse mig av fiendens hånd og løskjøpe mig fra voldsmenn?
23 Ou: livrai-me das mãos do opressor? Ou: redimi-me das mãos dos tiranos?
24 Lær mig, så skal jeg tie, og vis mig hvori jeg har faret vill!
24 Ensinai-me, e eu me calarei; e dai-me a entender em que errei.
25 Hvor kraftige er ikke rettsindige ord! Men hvad gagn er det i en refselse fra eder?
25 Oh! Quão fortes são as palavras da boa razão! Mas que é o que censura a vossa arguição?
26 Tenker I på å refse ord? Ord av en fortvilet mann hører jo vinden til.
26 Porventura, buscareis palavras para me repreenderdes, visto que as razões do desesperado são como vento?
27 Endog om en farløs kunde I kaste lodd og kjøpslå om eders venn.
27 Mas, antes, lançais sortes sobre o órfão e especulais com o vosso amigo.
28 Men gjør nu så vel å se på mig! Skulde jeg vel ville lyve eder midt op i ansiktet?
28 Agora, pois, se sois servidos, olhai para mim; e vede se minto em vossa presença.
29 Vend om, la det ikke skje urett! Vend om, jeg har ennu rett i dette.
29 Voltai, pois, não haja iniquidade; voltai, sim, que a minha causa é justa.
30 Er det urett på min tunge, eller skulde min gane ikke merke hvad som er ondt?
30 Há, porventura, iniquidade na minha língua? Ou não poderia o meu paladar dar a entender as minhas misérias?
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 6, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.