Jó 6
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs BKJ
1 Da tok Job til orde og sa:
1 Mas Jó respondeu e disse:
2 Gid min gremmelse blev veid, og min ulykke samtidig lagt på vekten!
2 Oh! Se a minha dor fosse minuciosamente pesada, e a minha calamidade juntamente se pusesse na balança!
3 For nu er den tyngre enn havets sand; derfor var mine ord tankeløse.
3 Pois agora seria mais pesada do que a areia dos mares; portanto minhas palavras são engolidas.
4 For den Allmektiges piler sitter i mig, og min ånd drikker deres gift; Guds redsler stiller sig op imot mig.
4 Porque as flechas do Todo-Poderoso estão em mim, e o meu espírito suga o seu veneno, os terrores de Deus se posicionam contra mim.
5 Skriker vel et villesel midt i det grønne gress? Eller brøler en okse foran sitt fôr?
5 Acaso o jumento selvagem zurra quando come grama? Ou abaixa-se o boi sobre seu feno?
6 Hvem vil ete det som det ingen smak er i, uten salt? Eller er det smak i eggehvite?
6 Pode aquilo que é insípido ser comido sem sal? Ou há algum gosto na clara do ovo?
7 Det byr mig imot å røre ved det*; det er for mig som utskjemt mat. / {* d.e. ved mine lidelser.}
7 As coisas que minha alma se recusou a tocar são como meu alimento nauseabundo.
8 Gid min bønn måtte bli hørt, og Gud vilde opfylle mitt håp!
8 Oh, se eu pudesse ter meu pedido, e se Deus me concedesse a coisa pela qual anseio!
9 Og måtte det behage Gud å knuse mig, å slippe løs sin hånd og avskjære min livstråd!
9 Que satisfizesse a Deus me destruir; que ele soltasse a sua mão, e me cortasse fora!
10 Da hadde jeg ennu en trøst, og jeg skulde springe av glede midt i den skånselløse smerte; for jeg har ikke fornektet den Helliges ord.
10 Então eu ainda teria consolo; sim, eu me endureceria na dor; que ele não me poupe, porque eu não escondi as palavras daquele que é Santo.
11 Hvad kraft har jeg, så jeg kunde holde ut, og hvad blir enden med mig, så jeg kunde være tålmodig?
11 Qual é a minha força, para que eu devesse ter esperança? E qual é o meu fim, para que eu devesse prolongar minha vida?
12 Er da min kraft som stenens kraft? Eller er mitt kjøtt av kobber?
12 É a minha força a força das pedras? Ou é a minha carne de bronze?
13 Er jeg da ikke aldeles hjelpeløs? Er ikke all utsikt til frelse fratatt mig?
13 Não está a minha ajuda em mim? Foi a sabedoria levada para longe de mim?
14 Den ulykkelige burde møte kjærlighet hos sin venn, selv om han opgir frykten for den Allmektige.
14 Ao que está aflito, a compaixão deve ser mostrada por seu amigo; ainda que ele abandone o temor do Todo-Poderoso.
15 Men mine brødre har sviktet som en bekk, som strømmer hvis vann skyller over,
15 Meus irmãos me trataram enganosamente como um ribeiro, e como a corrente dos ribeiros eles passam distante;
16 som er grumset av is, og som det skjuler sig sne i;
16 que são escurecidos pela razão do gelo, e onde se esconde a neve;
17 men på den tid de treffes av solens glød, tørkes de ut; når det blir hett, svinner de bort.
17 no tempo em que ficam quentes, desaparecem; quando está quente, são consumidos de seu lugar.
18 Karavaner som er på veien til dem, bøier av; de drar op i ørkenen og omkommer.
18 As veredas dos seus caminhos são desviadas; eles vão ao nada e perecem.
19 Temas karavaner speidet efter dem, Sjebas reisefølger satte sitt håp til dem;
19 As tropas de Tema olharam; as companhias de Sabá esperaram por eles.
20 de blev til skamme, fordi de stolte på dem; de kom dit og blev skuffet.
20 Eles foram confundidos porque haviam tido esperança; eles vieram de lá e foram envergonhados.
21 Således er I nu blitt til intet; I ser ulykken og blir redde.
21 Porque agora sois nada; vistes um terror, e temeis.
22 Har jeg vel bedt eder at I skulde gi mig noget eller bruke noget av eders gods til beste for mig,
22 Disse eu: Trazei a mim; ou da vossa subsistência subornai a meu favor?
23 at I skulde frelse mig av fiendens hånd og løskjøpe mig fra voldsmenn?
23 Ou, livrai-me da mão do inimigo? Ou, resgatai-me da mão do opressor?
24 Lær mig, så skal jeg tie, og vis mig hvori jeg har faret vill!
24 Ensinai-me, e eu reterei a minha língua; e fazei-me entender onde eu tenho errado.
25 Hvor kraftige er ikke rettsindige ord! Men hvad gagn er det i en refselse fra eder?
25 Quão convincentes são as palavras certas! Mas o que vossa argumentação reprova?
26 Tenker I på å refse ord? Ord av en fortvilet mann hører jo vinden til.
26 Imaginai reprovar as palavras e os discursos de quem está desesperado, que são como vento?
27 Endog om en farløs kunde I kaste lodd og kjøpslå om eders venn.
27 Sim, oprimis o órfão, e cavais uma cova para o seu amigo.
28 Men gjør nu så vel å se på mig! Skulde jeg vel ville lyve eder midt op i ansiktet?
28 Agora, portanto, esteja satisfeito; olhai para mim, porque vos é evidente se minto.
29 Vend om, la det ikke skje urett! Vend om, jeg har ennu rett i dette.
29 Retornai, vos rogo, não haja iniquidade; sim, retornai novamente; minha justiça está nisso.
30 Er det urett på min tunge, eller skulde min gane ikke merke hvad som er ondt?
30 Há iniquidade na minha língua? Não consegue o meu paladar distinguir coisas perversas?
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 6, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.