Jó 6
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs NAA
1 Da tok Job til orde og sa:
1 Então Jó respondeu:
2 Gid min gremmelse blev veid, og min ulykke samtidig lagt på vekten!
2 “Ah! Se a minha queixa, de fato, pudesse ser pesada, e contra ela, numa balança, se pusesse a minha miséria,
3 For nu er den tyngre enn havets sand; derfor var mine ord tankeløse.
3 esta, na verdade, pesaria mais que a areia dos mares. Por isso é que as minhas palavras foram precipitadas.
4 For den Allmektiges piler sitter i mig, og min ånd drikker deres gift; Guds redsler stiller sig op imot mig.
4 Porque as flechas do Todo-Poderoso estão cravadas em mim, e o meu espírito sorve o veneno delas; os terrores de Deus se armam contra mim.
5 Skriker vel et villesel midt i det grønne gress? Eller brøler en okse foran sitt fôr?
5 Será que o jumento selvagem zurra quando está junto à relva? Ou será que o boi berra junto ao seu pasto?
6 Hvem vil ete det som det ingen smak er i, uten salt? Eller er det smak i eggehvite?
6 Pode-se comer sem sal o que é insípido? Ou haverá sabor na clara do ovo?
7 Det byr mig imot å røre ved det*; det er for mig som utskjemt mat. / {* d.e. ved mine lidelser.}
7 Aquilo que a minha alma recusava tocar, isso é agora a minha comida repugnante.”
8 Gid min bønn måtte bli hørt, og Gud vilde opfylle mitt håp!
8 “Quem dera que se cumprisse o meu pedido, e que Deus me concedesse o que desejo!
9 Og måtte det behage Gud å knuse mig, å slippe løs sin hånd og avskjære min livstråd!
9 Que fosse do agrado de Deus esmagar-me, que soltasse a sua mão e acabasse comigo!
10 Da hadde jeg ennu en trøst, og jeg skulde springe av glede midt i den skånselløse smerte; for jeg har ikke fornektet den Helliges ord.
10 Isto ainda seria a minha consolação, e eu saltaria de contente na minha dor, que é implacável; porque não tenho negado as palavras do Santo.
11 Hvad kraft har jeg, så jeg kunde holde ut, og hvad blir enden med mig, så jeg kunde være tålmodig?
11 Por que esperar, se já não tenho forças? Por que prolongar a vida, se o meu fim é certo?
12 Er da min kraft som stenens kraft? Eller er mitt kjøtt av kobber?
12 Por acaso a minha força é a força da pedra? Ou é de bronze a minha carne?
13 Er jeg da ikke aldeles hjelpeløs? Er ikke all utsikt til frelse fratatt mig?
13 Não encontro socorro em mim mesmo; foram afastados de mim os meus recursos.”
14 Den ulykkelige burde møte kjærlighet hos sin venn, selv om han opgir frykten for den Allmektige.
14 “Ao aflito deve o amigo mostrar compaixão, mesmo ao que abandonou o temor do Todo-Poderoso.
15 Men mine brødre har sviktet som en bekk, som strømmer hvis vann skyller over,
15 Meus irmãos me enganaram; são como um ribeiro, como a torrente que transborda no vale,
16 som er grumset av is, og som det skjuler sig sne i;
16 turvada com o gelo e com a neve que nela se esconde,
17 men på den tid de treffes av solens glød, tørkes de ut; når det blir hett, svinner de bort.
17 torrente que seca quando o tempo aquece, e que no calor desaparece do seu lugar.
18 Karavaner som er på veien til dem, bøier av; de drar op i ørkenen og omkommer.
18 As caravanas se desviam dos seus caminhos, sobem para lugares desolados e perecem.
19 Temas karavaner speidet efter dem, Sjebas reisefølger satte sitt håp til dem;
19 As caravanas de Temá procuram essa torrente, os viajantes de Sabá por ela suspiram.
20 de blev til skamme, fordi de stolte på dem; de kom dit og blev skuffet.
20 Ficam envergonhados por terem confiado; quando chegam ali, ficam decepcionados.
21 Således er I nu blitt til intet; I ser ulykken og blir redde.
21 Assim também vocês não me ajudaram em nada; veem os meus males e ficam com medo.
22 Har jeg vel bedt eder at I skulde gi mig noget eller bruke noget av eders gods til beste for mig,
22 Por acaso pedi que me dessem recompensa? Ou que da riqueza de vocês me trouxessem algum presente?
23 at I skulde frelse mig av fiendens hånd og løskjøpe mig fra voldsmenn?
23 Será que pedi que me livrassem do poder do opressor? Ou que me resgatassem das mãos dos tiranos?”
24 Lær mig, så skal jeg tie, og vis mig hvori jeg har faret vill!
24 “Ensinem-me, e eu me calarei; mostrem-me em que tenho errado.
25 Hvor kraftige er ikke rettsindige ord! Men hvad gagn er det i en refselse fra eder?
25 Como são persuasivas as palavras retas! Mas o que é que a repreensão de vocês repreende?
26 Tenker I på å refse ord? Ord av en fortvilet mann hører jo vinden til.
26 Por acaso vocês pensam em reprovar as minhas palavras, ditas por um desesperado ao vento?
27 Endog om en farløs kunde I kaste lodd og kjøpslå om eders venn.
27 Até sobre um órfão vocês lançariam sortes e seriam capazes de vender um amigo!
28 Men gjør nu så vel å se på mig! Skulde jeg vel ville lyve eder midt op i ansiktet?
28 Agora, pois, tenham a bondade de olhar para mim e vejam que não estou mentindo na cara de vocês.
29 Vend om, la det ikke skje urett! Vend om, jeg har ennu rett i dette.
29 Por favor, mudem de parecer, e que não haja injustiça; mudem de parecer, e a justiça da minha causa triunfará.
30 Er det urett på min tunge, eller skulde min gane ikke merke hvad som er ondt?
30 Há iniquidade em meus lábios? Será que a minha boca não consegue discernir coisas perniciosas?”
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 6, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.