Jó 6
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs ARIB
1 Da tok Job til orde og sa:
1 Então Jó, respondendo, disse:
2 Gid min gremmelse blev veid, og min ulykke samtidig lagt på vekten!
2 Oxalá de fato se pesasse a minha mágoa, e juntamente na balança se pusesse a minha calamidade!
3 For nu er den tyngre enn havets sand; derfor var mine ord tankeløse.
3 Pois, na verdade, seria mais pesada do que a areia dos mares; por isso é que as minhas palavras têm sido temerárias.
4 For den Allmektiges piler sitter i mig, og min ånd drikker deres gift; Guds redsler stiller sig op imot mig.
4 Porque as flechas do Todo-Poderoso se cravaram em mim, e o meu espírito suga o veneno delas; os terrores de Deus se arregimentam contra mim.
5 Skriker vel et villesel midt i det grønne gress? Eller brøler en okse foran sitt fôr?
5 Zurrará o asno montês quando tiver erva? Ou mugirá o boi junto ao seu pasto?:
6 Hvem vil ete det som det ingen smak er i, uten salt? Eller er det smak i eggehvite?
6 Pode se comer sem sal o que é insípido? Ou há gosto na clara do ovo?
7 Det byr mig imot å røre ved det*; det er for mig som utskjemt mat. / {* d.e. ved mine lidelser.}
7 Nessas coisas a minha alma recusa tocar, pois são para mim qual comida repugnante.
8 Gid min bønn måtte bli hørt, og Gud vilde opfylle mitt håp!
8 Quem dera que se cumprisse o meu rogo, e que Deus me desse o que anelo!
9 Og måtte det behage Gud å knuse mig, å slippe løs sin hånd og avskjære min livstråd!
9 que fosse do agrado de Deus esmagar-me; que soltasse a sua mão, e me exterminasse!
10 Da hadde jeg ennu en trøst, og jeg skulde springe av glede midt i den skånselløse smerte; for jeg har ikke fornektet den Helliges ord.
10 Isto ainda seria a minha consolação, e exultaria na dor que não me poupa; porque não tenho negado as palavras do Santo.
11 Hvad kraft har jeg, så jeg kunde holde ut, og hvad blir enden med mig, så jeg kunde være tålmodig?
11 Qual é a minha força, para que eu espere? Ou qual é o meu fim, para que me porte com paciência?
12 Er da min kraft som stenens kraft? Eller er mitt kjøtt av kobber?
12 É a minha força a força da pedra? Ou é de bronze a minha carne?
13 Er jeg da ikke aldeles hjelpeløs? Er ikke all utsikt til frelse fratatt mig?
13 Na verdade não há em mim socorro nenhum. Não me desamparou todo o auxílio eficaz?
14 Den ulykkelige burde møte kjærlighet hos sin venn, selv om han opgir frykten for den Allmektige.
14 Ao que desfalece devia o amigo mostrar compaixão; mesmo ao que abandona o temor do Todo-Poderoso.
15 Men mine brødre har sviktet som en bekk, som strømmer hvis vann skyller over,
15 Meus irmãos houveram-se aleivosamente, como um ribeiro, como a torrente dos ribeiros que passam,
16 som er grumset av is, og som det skjuler sig sne i;
16 os quais se turvam com o gelo, e neles se esconde a neve;
17 men på den tid de treffes av solens glød, tørkes de ut; når det blir hett, svinner de bort.
17 no tempo do calor vão minguando; e quando o calor vem, desaparecem do seu lugar.
18 Karavaner som er på veien til dem, bøier av; de drar op i ørkenen og omkommer.
18 As caravanas se desviam do seu curso; sobem ao deserto, e perecem.
19 Temas karavaner speidet efter dem, Sjebas reisefølger satte sitt håp til dem;
19 As caravanas de Tema olham; os viandantes de Sabá por eles esperam.
20 de blev til skamme, fordi de stolte på dem; de kom dit og blev skuffet.
20 Ficam envergonhados por terem confiado; e, chegando ali, se confundem.
21 Således er I nu blitt til intet; I ser ulykken og blir redde.
21 Agora, pois, tais vos tornastes para mim; vedes a minha calamidade e temeis.
22 Har jeg vel bedt eder at I skulde gi mig noget eller bruke noget av eders gods til beste for mig,
22 Acaso disse eu: Dai-me um presente? Ou: Fazei-me uma oferta de vossos bens?
23 at I skulde frelse mig av fiendens hånd og løskjøpe mig fra voldsmenn?
23 Ou: Livrai-me das mãos do adversário? Ou: Resgatai-me das mãos dos opressores ?
24 Lær mig, så skal jeg tie, og vis mig hvori jeg har faret vill!
24 Ensinai-me, e eu me calarei; e fazei-me entender em que errei.
25 Hvor kraftige er ikke rettsindige ord! Men hvad gagn er det i en refselse fra eder?
25 Quão poderosas são as palavras da boa razão! Mas que é o que a vossa argüição reprova?
26 Tenker I på å refse ord? Ord av en fortvilet mann hører jo vinden til.
26 Acaso pretendeis reprovar palavras, embora sejam as razões do desesperado como vento?
27 Endog om en farløs kunde I kaste lodd og kjøpslå om eders venn.
27 Até quereis lançar sortes sobre o órfão, e fazer mercadoria do vosso amigo.
28 Men gjør nu så vel å se på mig! Skulde jeg vel ville lyve eder midt op i ansiktet?
28 Agora, pois, por favor, olhai para, mim; porque de certo à vossa face não mentirei.
29 Vend om, la det ikke skje urett! Vend om, jeg har ennu rett i dette.
29 Mudai de parecer, peço-vos, não haja injustiça; sim, mudai de parecer, que a minha causa é justa.
30 Er det urett på min tunge, eller skulde min gane ikke merke hvad som er ondt?
30 Há iniqüidade na minha língua? Ou não poderia o meu paladar discernir coisas perversas?
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 6, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.