Jó 41

Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs ARC

Sair da comparação
ARC Almeida Revista e Corrigida 2009
1 Ingen er så djerv at han tør tirre den; hvem tør da sette sig op imot mig?
1 Poderás pescar com anzol o leviatã ou ligarás a sua língua com a corda?
2 Hvem gav mig noget først, så jeg skulde gi ham vederlag? Alt under himmelen hører mig til.
2 Podes pôr uma corda no seu nariz ou com um espinho furarás a sua queixada?
3 Jeg vil ikke tie om dens lemmer, om dens store styrke og dens fagre bygning.
3 Porventura, multiplicará as suas suplicações para contigo? Ou brandamente te falará?
4 Hvem har dradd dens klædning av? Hvem tør komme innenfor dens dobbelte rad av tenner?
4 Fará ele concertos contigo, ou o tomarás tu por escravo para sempre?
5 Hvem har åpnet dens kjevers dør? Rundt om dens tenner er redsel.
5 Brincarás com ele, como se fora um passarinho, ou o prenderás para tuas meninas?
6 Stolte er skjoldenes rader; hvert av dem er tillukket som med et fast segl.
6 Os teus companheiros farão dele um banquete, ou o repartirão entre os negociantes?
7 De ligger tett innpå hverandre, og ingen luft trenger inn imellem dem.
7 Encherás a sua pele de ganchos, ou a sua cabeça de arpéus de pescadores?
8 Det ene skjold henger fast ved det andre; de griper inn i hverandre og skilles ikke at.
8 Põe a tua mão sobre ele, lembra-te da peleja e nunca mais tal intentarás.
9 Når den nyser, stråler det frem lys, og dens øine er som morgenrødens øielokk.
9 Eis que a sua esperança falhará; porventura, nenhum à sua vista será derribado?
10 Bluss farer ut av dens gap, gnister spruter frem.
10 Ninguém há tão atrevido, que a despertá-lo se atreva; quem, pois, é aquele que ousa erguer-se diante de mim?
11 Fra dens nesebor kommer røk som av en gryte som koker over siv.
11 Quem primeiro me deu, para que eu haja de retribuir- lhe? Pois o que está debaixo de todos os céus é meu.
12 Dens ånde tender kull i brand, og luer går ut av dens gap.
12 Não me calarei a respeito dos seus membros, nem da relação das suas forças, nem da graça da sua compostura.
13 På dens hals har styrken sin bolig, og angsten springer foran den.
13 Quem descobriria a superfície da sua veste? Quem entrará entre as suas queixadas dobradas?
14 Dens doglapper sitter fast; de er som støpt på den og rører sig ikke.
14 Quem abriria as portas do seu rosto? Pois em roda dos seus dentes está o terror.
15 Dens hjerte er fast som sten, fast som den underste kvernsten.
15 As suas fortes escamas são excelentíssimas, cada uma fechada como com selo apertado.
16 Når den hever sig, gruer helter; av redsel mister de sans og samling.
16 Uma à outra se chega tão perto, que nem um assopro passa por entre elas.
17 Rammes den med sverd, så biter det ikke på den, heller ikke lanse, pil eller kastespyd.
17 Umas às outras se ligam; tanto aderem entre si, que não se podem separar.
18 Den akter jern som strå, kobber som ormstukket tre.
18 Cada um dos seus espirros faz resplandecer a luz, e os seus olhos são como as pestanas da alva.
19 Buens sønn* jager den ikke på flukt; slyngens stener blir som halm for den. / {* pilen.}
19 Da sua boca saem tochas; faíscas de fogo saltam dela.
20 Stridsklubber aktes som halm, og den ler av det susende spyd.
20 Do seu nariz procede fumaça, como de uma panela fervente, ou de uma grande caldeira.
21 På dens buk sitter skarpe skår, den gjør spor i dyndet som efter en treskeslede.
21 O seu hálito faz acender os carvões; e da sua boca sai chama.
22 Den får dypet til å koke som en gryte; den får havet til å skumme som en salvekokers kjele.
22 No seu pescoço pousa a força; perante ele, até a tristeza salta de prazer.
23 Efter den lyser dens sti; dypet synes å ha sølvhår.
23 Os músculos da sua carne estão pegados entre si; cada um está firme nele, e nenhum se move.
24 Det er intet på jorden som er herre over den; den er skapt til ikke å reddes.
24 O seu coração é firme como uma pedra e firme como a mó de baixo.
25 Alt som er høit, ser den i øiet; den er en konge over alle stolte dyr.
25 Levantando-se ele, tremem os valentes; em razão dos seus abalos, ficam fora de si.
26 — ausente —
26 Se alguém lhe tocar com a espada, essa não poderá penetrar, nem lança, dardo ou flecha.
27 — ausente —
27 Ele reputa o ferro palha, e o cobre, pau podre.
28 — ausente —
28 A seta o não fará fugir; as pedras das fundas se lhe tornam em restolho.
29 — ausente —
29 As pedras atiradas são para ele como arestas, e ri-se do brandir da lança.
30 — ausente —
30 Debaixo de si tem conchas pontiagudas; estende-se sobre coisas pontiagudas como na lama.
31 — ausente —
31 As profundezas faz ferver, como uma panela; torna o mar como quando os unguentos fervem.
32 — ausente —
32 Após ele alumia o caminho; parece o abismo tornado em brancura de cãs.
33 — ausente —
33 Na terra, não há coisa que se lhe possa comparar, pois foi feito para estar sem pavor.
34 — ausente —
34 Todo o alto vê; é rei sobre todos os filhos de animais altivos.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 41, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.