Jó 41
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs ARA
1 Ingen er så djerv at han tør tirre den; hvem tør da sette sig op imot mig?
1 Podes tu, com anzol, apanhar o crocodilo ou lhe travar a língua com uma corda?
2 Hvem gav mig noget først, så jeg skulde gi ham vederlag? Alt under himmelen hører mig til.
2 Podes meter-lhe no nariz uma vara de junco? Ou furar-lhe as bochechas com um gancho?
3 Jeg vil ikke tie om dens lemmer, om dens store styrke og dens fagre bygning.
3 Acaso, te fará muitas súplicas? Ou te falará palavras brandas?
4 Hvem har dradd dens klædning av? Hvem tør komme innenfor dens dobbelte rad av tenner?
4 Fará ele acordo contigo? Ou tomá-lo-ás por servo para sempre?
5 Hvem har åpnet dens kjevers dør? Rundt om dens tenner er redsel.
5 Brincarás com ele, como se fora um passarinho? Ou tê-lo-ás preso à correia para as tuas meninas?
6 Stolte er skjoldenes rader; hvert av dem er tillukket som med et fast segl.
6 Acaso, os teus sócios negociam com ele? Ou o repartirão entre os mercadores?
7 De ligger tett innpå hverandre, og ingen luft trenger inn imellem dem.
7 Encher-lhe-ás a pele de arpões? Ou a cabeça, de farpas?
8 Det ene skjold henger fast ved det andre; de griper inn i hverandre og skilles ikke at.
8 Põe a mão sobre ele, lembra-te da peleja e nunca mais o intentarás.
9 Når den nyser, stråler det frem lys, og dens øine er som morgenrødens øielokk.
9 Eis que a gente se engana em sua esperança; acaso, não será o homem derribado só em vê-lo?
10 Bluss farer ut av dens gap, gnister spruter frem.
10 Ninguém há tão ousado, que se atreva a despertá-lo. Quem é, pois, aquele que pode erguer-se diante de mim?
11 Fra dens nesebor kommer røk som av en gryte som koker over siv.
11 Quem primeiro me deu a mim, para que eu haja de retribuir-lhe? Pois o que está debaixo de todos os céus é meu.
12 Dens ånde tender kull i brand, og luer går ut av dens gap.
12 Não me calarei a respeito dos seus membros, nem da sua grande força, nem da graça da sua compostura.
13 På dens hals har styrken sin bolig, og angsten springer foran den.
13 Quem lhe abrirá as vestes do seu dorso? Ou lhe penetrará a couraça dobrada?
14 Dens doglapper sitter fast; de er som støpt på den og rører sig ikke.
14 Quem abriria as portas do seu rosto? Pois em roda dos seus dentes está o terror.
15 Dens hjerte er fast som sten, fast som den underste kvernsten.
15 As fileiras de suas escamas são o seu orgulho, cada uma bem-encostada como por um selo que as ajusta.
16 Når den hever sig, gruer helter; av redsel mister de sans og samling.
16 A tal ponto uma se chega à outra, que entre elas não entra nem o ar.
17 Rammes den med sverd, så biter det ikke på den, heller ikke lanse, pil eller kastespyd.
17 Umas às outras se ligam, aderem entre si e não se podem separar.
18 Den akter jern som strå, kobber som ormstukket tre.
18 Cada um dos seus espirros faz resplandecer luz, e os seus olhos são como as pestanas da alva.
19 Buens sønn* jager den ikke på flukt; slyngens stener blir som halm for den. / {* pilen.}
19 Da sua boca saem tochas; faíscas de fogo saltam dela.
20 Stridsklubber aktes som halm, og den ler av det susende spyd.
20 Das suas narinas procede fumaça, como de uma panela fervente ou de juncos que ardem.
21 På dens buk sitter skarpe skår, den gjør spor i dyndet som efter en treskeslede.
21 O seu hálito faz incender os carvões; e da sua boca sai chama.
22 Den får dypet til å koke som en gryte; den får havet til å skumme som en salvekokers kjele.
22 No seu pescoço reside a força; e diante dele salta o desespero.
23 Efter den lyser dens sti; dypet synes å ha sølvhår.
23 Suas partes carnudas são bem-pegadas entre si; todas fundidas nele e imóveis.
24 Det er intet på jorden som er herre over den; den er skapt til ikke å reddes.
24 O seu coração é firme como uma pedra, firme como a mó de baixo.
25 Alt som er høit, ser den i øiet; den er en konge over alle stolte dyr.
25 Levantando-se ele, tremem os valentes; quando irrompe, ficam como que fora de si.
26 — ausente —
26 Se o golpe de espada o alcança, de nada vale, nem de lança, de dardo ou de flecha.
27 — ausente —
27 Para ele, o ferro é palha, e o cobre, pau podre.
28 — ausente —
28 A seta o não faz fugir; as pedras das fundas se lhe tornam em restolho.
29 — ausente —
29 Os porretes atirados são para ele como palha, e ri-se do brandir da lança.
30 — ausente —
30 Debaixo do ventre, há escamas pontiagudas; arrasta-se sobre a lama, como um instrumento de debulhar.
31 — ausente —
31 As profundezas faz ferver, como uma panela; torna o mar como caldeira de unguento.
32 — ausente —
32 Após si, deixa um sulco luminoso; o abismo parece ter-se encanecido.
33 — ausente —
33 Na terra, não tem ele igual, pois foi feito para nunca ter medo.
34 — ausente —
34 Ele olha com desprezo tudo o que é alto; é rei sobre todos os animais orgulhosos.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 41, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.