Jó 39
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs VC
1 Jager du rov for løvinnen, og metter du de grådige ungløver,
1 Conheces o tempo em que as cabras monteses dão à luz nos rochedos? Observaste o parto das corças?
2 når de dukker sig ned i sine huler og ligger på lur i krattet?
2 Contaste os meses de sua gravidez, e sabes o tempo de seu parto?
3 Hvem lar ravnen finne sin mat, når dens unger skriker til Gud og farer hit og dit uten føde?
3 Elas se abaixam e dão cria, e se livram de suas dores.
4 Kjenner du tiden når stengjetene føder, og gir du akt på hindenes veer?
4 Seus filhos tornam-se fortes e crescem nos campos, apartam-se delas e não voltam mais.
5 Teller du månedene til de skal bære, og vet du tiden når de føder?
5 Quem pôs o asno em liberdade, quem rompeu os laços do burro selvagem?
6 De bøier sig, føder sine unger og blir fri for sine smerter.
6 Dei-lhe o deserto por morada, a planície salgada como lugar de habitação;
7 Deres unger blir kraftige og vokser op ute på marken; de løper bort og kommer ikke tilbake til dem.
7 ele ri-se do tumulto da cidade, não escuta os gritos do cocheiro,
8 Hvem har gitt villeslet dets frihet, hvem løste dets bånd,
8 explora as montanhas, sua pastagem, e nela anda buscando tudo o que está verde.
9 det som jeg gav ørkenen til hus og saltmoen til bolig?
9 Quererá servir-te o boi selvagem, ou quererá passar a noite em teu estábulo?
10 Det ler av byens ståk og styr; driverens skjenn slipper det å høre.
10 Porás uma corda em seu pescoço, ou fenderá ele atrás de ti os teus sulcos?
11 Hvad det leter op på fjellene, er dets beite, og det søker efter hvert grønt strå.
11 Fiarás nele porque sua força é grande, e lhe deixarás o cuidado de teu trabalho?
12 Har vel villoksen lyst til å tjene dig? Vil den bli natten over ved din krybbe?
12 Contarás com ele para que te traga para a casa o que semeaste, e que te encha a tua eira?
13 Kan du binde villoksen med rep til furen*? Vil den harve dalene efter dig? / {* d.e. tvinge den til å følge plogfuren.}
13 A asa da avestruz bate alegremente, não tem asas nem penas bondosas...
14 Kan du stole på den, fordi dens kraft er så stor, og kan du overlate den ditt arbeid?
14 Ela abandona os seus ovos na terra, e os deixa aquecer no solo,
15 Kan du lite på at den fører din grøde hjem, og at den samler den til din treskeplass?
15 não pensando que um pé poderá pisá-los e que animais selvagens poderão quebrá-los.
16 Strutsen flakser lystig med vingene; men viser dens vinger og fjær moderkjærlighet?
16 É cruel com seus filhinhos, como se não fossem seus; não se incomoda de ter sofrido em vão,
17 Nei, den overlater sine egg til jorden og lar dem opvarmes i sanden,
17 pois Deus lhe negou a sabedoria e não lhe abriu a inteligência.
18 og den glemmer at en fot kan klemme dem itu, og markens ville dyr trå dem i stykker.
18 Mas quando alça o vôo, ri-se do cavalo e de seu cavaleiro.
19 Den er hård mot sine unger, som om de ikke var dens egne; den er ikke redd for at dens møie skal være spilt.
19 És tu que dás o vigor ao cavalo, e foste tu que enfeitaste seu pescoço com uma crina ondulante?
20 For Gud nektet den visdom og gav den ingen forstand.
20 Que o fazes saltar como um gafanhoto, relinchando terrivelmente?
21 Men når den flakser i været, ler den av hesten og dens rytter.
21 Orgulhoso de sua força, escava a terra com a pata, atira-se à frente das armas.
22 Gir du hesten styrke? Klær du dens hals med bevrende man?
22 Ri-se do medo, nada o assusta, não recua diante da espada.
23 Lar du den springe som gresshoppen? Dens stolte fnysen er forferdelig.
23 Sobre ele ressoa a aljava, o ferro brilhante da lança e o dardo;
24 Den skraper i jorden og gleder sig ved sin kraft; så farer den frem mot væbnede skarer.
24 tremendo de impaciência, devora o espaço, o som da trombeta não o deixa no lugar.
25 Den ler av frykten og forferdes ikke, og den vender ikke om for sverd.
25 Ao sinal do clarim, diz: Vamos! De longe fareja a batalha, a voz troante dos chefes e o alarido dos guerreiros.
26 Over den klirrer koggeret, blinkende spyd og lanse.
26 É graças à tua sabedoria que o falcão alça o vôo, e desdobra as suas asas em direção ao meio-dia?
27 Med styr og ståk river den jorden op, og den lar sig ikke stagge når krigsluren lyder.
27 É por tua ordem que a águia levanta o vôo, e faz seu ninho nas alturas?
28 Hver gang luren lyder, sier den: Hui! Og langt borte værer den striden, høvedsmenns tordenrøst og hærskrik.
28 Ela habita o rochedo, e nele passa a noite, sobre a ponta rochosa e o cimo escarpado.
29 Skyldes det din forstand at høken svinger sig op og breder ut sine vinger mot Syden?
29 De lá espia sua presa, seus olhos penetram as distâncias.
30 Er det på ditt bud at ørnen flyver så høit, og at den bygger sitt rede oppe i høiden?
30 Seus filhinhos se alimentam de sangue; onde quer que haja cadáveres, ali está ela.
31 Den bor på berget og har nattely der, på tind og nut.
31 — ausente —
32 Derfra speider den efter føde; langt bort skuer dens øine.
32 — ausente —
33 Dens unger drikker blod, og hvor der er lik, der er den.
33 — ausente —
34 Og Herren blev ved å svare Job og sa:
34 — ausente —
35 Vil du som klandrer den Allmektige, vil du trette med ham? Du som laster Gud, må svare på dette!
35 — ausente —
36 Da svarte Job Herren og sa:
36 — ausente —
37 Nei, jeg er for ringe; hvad skulde jeg svare dig? Jeg legger min hånd på min munn.
37 — ausente —
38 En gang har jeg talt, men jeg tar ikke mere til orde - ja to ganger, men jeg gjør det ikke mere.
38 — ausente —
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 39, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.