Jó 39
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs NAA
1 Jager du rov for løvinnen, og metter du de grådige ungløver,
1 “Você sabe o tempo em que as cabras-monteses têm os filhos ou cuidou das corças quando dão suas crias?
2 når de dukker sig ned i sine huler og ligger på lur i krattet?
2 Pode contar os meses que cumprem? Ou sabe o tempo do seu parto?
3 Hvem lar ravnen finne sin mat, når dens unger skriker til Gud og farer hit og dit uten føde?
3 Elas se encurvam para terem seus filhos, e lançam de si as suas dores.
4 Kjenner du tiden når stengjetene føder, og gir du akt på hindenes veer?
4 Seus filhos se tornam robustos, crescem no campo aberto, saem e nunca mais voltam para elas.
5 Teller du månedene til de skal bære, og vet du tiden når de føder?
5 Quem pôs em liberdade o jumento selvagem? Quem soltou as suas cordas?
6 De bøier sig, føder sine unger og blir fri for sine smerter.
6 Eu lhe dei o deserto por casa e a terra salgada por morada.
7 Deres unger blir kraftige og vokser op ute på marken; de løper bort og kommer ikke tilbake til dem.
7 Ele se ri do tumulto da cidade, não ouve os gritos do guia.
8 Hvem har gitt villeslet dets frihet, hvem løste dets bånd,
8 Os montes são o lugar do seu pasto, e anda à procura de tudo o que está verde.
9 det som jeg gav ørkenen til hus og saltmoen til bolig?
9 Será que o boi selvagem aceitará trabalhar para você? Será que ele passará a noite junto da sua manjedoura?
10 Det ler av byens ståk og styr; driverens skjenn slipper det å høre.
10 Por acaso você consegue prendê-lo ao arado com cordas? Ou irá ele atrás de você para desfazer os torrões nos campos do vale?
11 Hvad det leter op på fjellene, er dets beite, og det søker efter hvert grønt strå.
11 Você vai confiar nele, por causa da grande força que ele tem, ou deixará o seu trabalho por conta dele?
12 Har vel villoksen lyst til å tjene dig? Vil den bli natten over ved din krybbe?
12 Você acredita que ele trará para casa o que você semeou e o recolherá na sua eira?”
13 Kan du binde villoksen med rep til furen*? Vil den harve dalene efter dig? / {* d.e. tvinge den til å følge plogfuren.}
13 “A avestruz bate alegre as asas, como se tivesse asas e plumagem de cegonha.
14 Kan du stole på den, fordi dens kraft er så stor, og kan du overlate den ditt arbeid?
14 Ela põe os seus ovos no chão e deixa que sejam chocados na areia,
15 Kan du lite på at den fører din grøde hjem, og at den samler den til din treskeplass?
15 e se esquece de que algum pé os pode esmagar ou de que os animais do campo podem pisá-los.
16 Strutsen flakser lystig med vingene; men viser dens vinger og fjær moderkjærlighet?
16 Trata com dureza os seus filhos, como se não fossem seus. Embora seja em vão o seu trabalho, ela está tranquila,
17 Nei, den overlater sine egg til jorden og lar dem opvarmes i sanden,
17 porque Deus lhe negou sabedoria e não lhe deu entendimento.
18 og den glemmer at en fot kan klemme dem itu, og markens ville dyr trå dem i stykker.
18 Mas, quando de um salto se levanta para correr, ri do cavalo e do cavaleiro.”
19 Den er hård mot sine unger, som om de ikke var dens egne; den er ikke redd for at dens møie skal være spilt.
19 “Por acaso foi você quem deu força ao cavalo ou revestiu o seu pescoço de crinas?
20 For Gud nektet den visdom og gav den ingen forstand.
20 É você quem o faz pular como gafanhoto? Terrível é o fogoso respirar das suas ventas.
21 Men når den flakser i været, ler den av hesten og dens rytter.
21 Escarva no vale, satisfeito com a sua força, e sai ao encontro dos inimigos.
22 Gir du hesten styrke? Klær du dens hals med bevrende man?
22 Zomba do medo e não se espanta; não recua por causa da espada.
23 Lar du den springe som gresshoppen? Dens stolte fnysen er forferdelig.
23 Sobre ele balança a aljava, cintila a lança e o dardo.
24 Den skraper i jorden og gleder sig ved sin kraft; så farer den frem mot væbnede skarer.
24 Com ímpeto e fúria vai engolindo as distâncias e não se contém ao som do clarim.
25 Den ler av frykten og forferdes ikke, og den vender ikke om for sverd.
25 A cada toque do clarim ele diz: ‘Avante!’ Cheira de longe a batalha, o grito dos comandantes e o alarido de guerra.”
26 Over den klirrer koggeret, blinkende spyd og lanse.
26 “Será que é pela inteligência que você tem que o falcão voa, estendendo as suas asas para o Sul?
27 Med styr og ståk river den jorden op, og den lar sig ikke stagge når krigsluren lyder.
27 Ou é por uma ordem sua que a águia sobe e faz o seu ninho lá no alto?
28 Hver gang luren lyder, sier den: Hui! Og langt borte værer den striden, høvedsmenns tordenrøst og hærskrik.
28 Ela mora no penhasco onde faz a sua morada, no alto do penhasco, em lugar seguro.
29 Skyldes det din forstand at høken svinger sig op og breder ut sine vinger mot Syden?
29 Dali, descobre a presa; seus olhos a avistam de longe.
30 Er det på ditt bud at ørnen flyver så høit, og at den bygger sitt rede oppe i høiden?
30 Seus filhotes chupam sangue; onde há mortos, ali ela está.”
31 Den bor på berget og har nattely der, på tind og nut.
31 — ausente —
32 Derfra speider den efter føde; langt bort skuer dens øine.
32 — ausente —
33 Dens unger drikker blod, og hvor der er lik, der er den.
33 — ausente —
34 Og Herren blev ved å svare Job og sa:
34 — ausente —
35 Vil du som klandrer den Allmektige, vil du trette med ham? Du som laster Gud, må svare på dette!
35 — ausente —
36 Da svarte Job Herren og sa:
36 — ausente —
37 Nei, jeg er for ringe; hvad skulde jeg svare dig? Jeg legger min hånd på min munn.
37 — ausente —
38 En gang har jeg talt, men jeg tar ikke mere til orde - ja to ganger, men jeg gjør det ikke mere.
38 — ausente —
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 39, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.