Jó 39
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs NVT
1 Jager du rov for løvinnen, og metter du de grådige ungløver,
1 “Você sabe quando as cabras monteses dão à luz? Viu as corças nascerem?
2 når de dukker sig ned i sine huler og ligger på lur i krattet?
2 Sabe quantos meses dura sua gestação? Sabe qual é o momento do parto?
3 Hvem lar ravnen finne sin mat, når dens unger skriker til Gud og farer hit og dit uten føde?
3 Elas se agacham para dar à luz seus filhotes, e assim suas crias nascem.
4 Kjenner du tiden når stengjetene føder, og gir du akt på hindenes veer?
4 Os filhotes crescem nos campos abertos e vão embora, para nunca mais voltar.
5 Teller du månedene til de skal bære, og vet du tiden når de føder?
5 “Quem deu ao jumento sua liberdade? Quem desatou suas cordas?
6 De bøier sig, føder sine unger og blir fri for sine smerter.
6 Eu o coloquei no deserto; as terras estéreis são seu lar.
7 Deres unger blir kraftige og vokser op ute på marken; de løper bort og kommer ikke tilbake til dem.
7 Ele despreza o barulho da cidade e não faz caso dos gritos do condutor.
8 Hvem har gitt villeslet dets frihet, hvem løste dets bånd,
8 Os montes são seu pasto, onde ele procura o capim.
9 det som jeg gav ørkenen til hus og saltmoen til bolig?
9 “Acaso o boi selvagem aceitará ser domado? Passará a noite no curral?
10 Det ler av byens ståk og styr; driverens skjenn slipper det å høre.
10 Você consegue prendê-lo ao arado? Acaso ele lavrará um campo para você?
11 Hvad det leter op på fjellene, er dets beite, og det søker efter hvert grønt strå.
11 Sendo ele muito forte, pode-se confiar nele? Você pode ir embora, certo de que ele fará seu trabalho?
12 Har vel villoksen lyst til å tjene dig? Vil den bli natten over ved din krybbe?
12 Pode depender dele para recolher o trigo e levá-lo ao lugar de debulhar os grãos?
13 Kan du binde villoksen med rep til furen*? Vil den harve dalene efter dig? / {* d.e. tvinge den til å følge plogfuren.}
13 “A avestruz bate as asas, alegre, mas não tem a plumagem da cegonha.
14 Kan du stole på den, fordi dens kraft er så stor, og kan du overlate den ditt arbeid?
14 Ela põe seus ovos na terra, para que sejam aquecidos no pó.
15 Kan du lite på at den fører din grøde hjem, og at den samler den til din treskeplass?
15 Não se preocupa que alguém possa pisá-los ou que um animal selvagem os destrua.
16 Strutsen flakser lystig med vingene; men viser dens vinger og fjær moderkjærlighet?
16 Trata seus filhotes com dureza, como se não fossem seus; não se importa se eles morrem.
17 Nei, den overlater sine egg til jorden og lar dem opvarmes i sanden,
17 Pois Deus não lhe deu sabedoria, nem lhe concedeu entendimento.
18 og den glemmer at en fot kan klemme dem itu, og markens ville dyr trå dem i stykker.
18 Quando, porém, ela se levanta para correr, zomba até mesmo do cavalo mais veloz e seu cavaleiro.
19 Den er hård mot sine unger, som om de ikke var dens egne; den er ikke redd for at dens møie skal være spilt.
19 “Acaso você deu força ao cavalo ou lhe cobriu o pescoço com a crina?
20 For Gud nektet den visdom og gav den ingen forstand.
20 Deu-lhe a habilidade de pular como um gafanhoto? Seu bufar majestoso é assustador!
21 Men når den flakser i været, ler den av hesten og dens rytter.
21 Ele revolve o chão com as patas e alegra-se em sua força quando corre para a batalha.
22 Gir du hesten styrke? Klær du dens hals med bevrende man?
22 Ri do medo e nada teme; não foge da espada.
23 Lar du den springe som gresshoppen? Dens stolte fnysen er forferdelig.
23 Flechas voam ao seu redor, lanças e dardos faíscam.
24 Den skraper i jorden og gleder sig ved sin kraft; så farer den frem mot væbnede skarer.
24 Agitado e enfurecido, devora o caminho; lança-se à batalha quando a trombeta ressoa.
25 Den ler av frykten og forferdes ikke, og den vender ikke om for sverd.
25 Relincha ao toque da trombeta e fareja de longe a batalha, à espera das ordens do capitão e do ruído de luta.
26 Over den klirrer koggeret, blinkende spyd og lanse.
26 “Acaso é sua sabedoria que faz o falcão voar alto e abrir as asas para o sul?
27 Med styr og ståk river den jorden op, og den lar sig ikke stagge når krigsluren lyder.
27 É por ordem sua que a águia se eleva e faz o ninho lá no alto?
28 Hver gang luren lyder, sier den: Hui! Og langt borte værer den striden, høvedsmenns tordenrøst og hærskrik.
28 Ela mora nos rochedos; constrói seu ninho nas pedras mais altas.
29 Skyldes det din forstand at høken svinger sig op og breder ut sine vinger mot Syden?
29 Dali, ela caça sua presa; de longe, seus olhos a avistam.
30 Er det på ditt bud at ørnen flyver så høit, og at den bygger sitt rede oppe i høiden?
30 Seus filhotes bebem sangue; onde há um animal morto, ali ela está”.
31 Den bor på berget og har nattely der, på tind og nut.
31 — ausente —
32 Derfra speider den efter føde; langt bort skuer dens øine.
32 — ausente —
33 Dens unger drikker blod, og hvor der er lik, der er den.
33 — ausente —
34 Og Herren blev ved å svare Job og sa:
34 — ausente —
35 Vil du som klandrer den Allmektige, vil du trette med ham? Du som laster Gud, må svare på dette!
35 — ausente —
36 Da svarte Job Herren og sa:
36 — ausente —
37 Nei, jeg er for ringe; hvad skulde jeg svare dig? Jeg legger min hånd på min munn.
37 — ausente —
38 En gang har jeg talt, men jeg tar ikke mere til orde - ja to ganger, men jeg gjør det ikke mere.
38 — ausente —
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 39, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.