Jó 39
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs NTLH
1 Jager du rov for løvinnen, og metter du de grådige ungløver,
1 “Você sabe quando nascem os cabritos selvagens ou já viu nascerem as
2 når de dukker sig ned i sine huler og ligger på lur i krattet?
2 Você sabe quantos meses as suas fêmeas levam para darem cria ou qual é o momento do parto?
3 Hvem lar ravnen finne sin mat, når dens unger skriker til Gud og farer hit og dit uten føde?
3 Você sabe quando elas se abaixam para dar cria, trazendo a este mundo os seus filhotes?
4 Kjenner du tiden når stengjetene føder, og gir du akt på hindenes veer?
4 Os filhotes crescem fortes, no campo; depois vão embora e não voltam mais.
5 Teller du månedene til de skal bære, og vet du tiden når de føder?
5 “Quem deu a liberdade aos jumentos selvagens? Quem os deixou andar soltos, à vontade?
6 De bøier sig, føder sine unger og blir fri for sine smerter.
6 Eu lhes dei o deserto para ser a sua casa e os deixei viver nas terras salgadas.
7 Deres unger blir kraftige og vokser op ute på marken; de løper bort og kommer ikke tilbake til dem.
7 Eles não querem saber do barulho das cidades; não podem ser domados, nem obrigados a levar cargas.
8 Hvem har gitt villeslet dets frihet, hvem løste dets bånd,
8 Eles pastam nas montanhas, onde procuram qualquer erva verde para comer.
9 det som jeg gav ørkenen til hus og saltmoen til bolig?
9 “Será que um touro selvagem vai querer trabalhar para você? Será que ele vai passar a noite no seu curral?
10 Det ler av byens ståk og styr; driverens skjenn slipper det å høre.
10 Será que você consegue prendê-lo com cordas ao arado a fim de arar a terra ou puxar o rastelo?
11 Hvad det leter op på fjellene, er dets beite, og det søker efter hvert grønt strå.
11 Será que você pode confiar na grande força que ele tem, deixando por conta dele o trabalho pesado que há para fazer?
12 Har vel villoksen lyst til å tjene dig? Vil den bli natten over ved din krybbe?
12 Você espera que ele traga o trigo que você colher e o amontoe no terreiro?
13 Kan du binde villoksen med rep til furen*? Vil den harve dalene efter dig? / {* d.e. tvinge den til å følge plogfuren.}
13 “Como batem rápidas as asas da avestruz! Mas nenhuma avestruz voa como a cegonha.
14 Kan du stole på den, fordi dens kraft er så stor, og kan du overlate den ditt arbeid?
14 A avestruz põe os seus ovos no chão para que a areia quente os faça chocar.
15 Kan du lite på at den fører din grøde hjem, og at den samler den til din treskeplass?
15 Ela nem pensa que alguém vai pisá-los ou que algum animal selvagem pode esmagá-los.
16 Strutsen flakser lystig med vingene; men viser dens vinger og fjær moderkjærlighet?
16 Ela age como se os ovos não fossem seus e não se importa que os seus esforços fiquem perdidos.
17 Nei, den overlater sine egg til jorden og lar dem opvarmes i sanden,
17 Fui eu que a fiz assim, sem juízo, e não lhe dei sabedoria.
18 og den glemmer at en fot kan klemme dem itu, og markens ville dyr trå dem i stykker.
18 Porém, quando ela corre, corre tão depressa, que zomba de qualquer cavalo e cavaleiro.
19 Den er hård mot sine unger, som om de ikke var dens egne; den er ikke redd for at dens møie skal være spilt.
19 “Jó, por acaso, foi você quem fez os cavalos tão fortes? Foi você quem enfeitou o pescoço deles com a crina?
20 For Gud nektet den visdom og gav den ingen forstand.
20 É você quem os faz pular como gafanhotos e assustar as pessoas com os seus rinchos?
21 Men når den flakser i været, ler den av hesten og dens rytter.
21 Impacientes, eles cavoucam o chão com as patas e correm para a batalha com todas as suas forças.
22 Gir du hesten styrke? Klær du dens hals med bevrende man?
22 Eles não têm medo. Nada os assusta, e a espada não os faz recuar.
23 Lar du den springe som gresshoppen? Dens stolte fnysen er forferdelig.
23 Por cima deles, as flechas assobiam, e as lanças e os
24 Den skraper i jorden og gleder sig ved sin kraft; så farer den frem mot væbnede skarer.
24 Tremendo de impaciência, eles saem galopando e, quando a corneta soa, não podem parar quietos.
25 Den ler av frykten og forferdes ikke, og den vender ikke om for sverd.
25 Eles respondem com rinchos aos toques das cornetas; de longe sentem o cheiro da batalha e ouvem a gritaria e as ordens de comando.
26 Over den klirrer koggeret, blinkende spyd og lanse.
26 “É você quem ensina o gavião a voar e abrir as asas no seu voo para o Sul?
27 Med styr og ståk river den jorden op, og den lar sig ikke stagge når krigsluren lyder.
27 Será que a águia espera que você dê ordem a fim de que ela faça o seu ninho lá no alto?
28 Hver gang luren lyder, sier den: Hui! Og langt borte værer den striden, høvedsmenns tordenrøst og hærskrik.
28 Ela mora nas pedras mais altas e no alto das rochas constrói o seu ninho seguro.
29 Skyldes det din forstand at høken svinger sig op og breder ut sine vinger mot Syden?
29 Dali enxerga o animal que ela vai atacar, os seus olhos o avistam de longe.
30 Er det på ditt bud at ørnen flyver så høit, og at den bygger sitt rede oppe i høiden?
30 Onde há um animal morto, aí se ajuntam as águias, e os filhotes chupam o sangue.”
31 Den bor på berget og har nattely der, på tind og nut.
31 — ausente —
32 Derfra speider den efter føde; langt bort skuer dens øine.
32 — ausente —
33 Dens unger drikker blod, og hvor der er lik, der er den.
33 — ausente —
34 Og Herren blev ved å svare Job og sa:
34 — ausente —
35 Vil du som klandrer den Allmektige, vil du trette med ham? Du som laster Gud, må svare på dette!
35 — ausente —
36 Da svarte Job Herren og sa:
36 — ausente —
37 Nei, jeg er for ringe; hvad skulde jeg svare dig? Jeg legger min hånd på min munn.
37 — ausente —
38 En gang har jeg talt, men jeg tar ikke mere til orde - ja to ganger, men jeg gjør det ikke mere.
38 — ausente —
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 39, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.