Jó 39
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs ARA
1 Jager du rov for løvinnen, og metter du de grådige ungløver,
1 Sabes tu o tempo em que as cabras monteses têm os filhos ou cuidaste das corças quando dão suas crias?
2 når de dukker sig ned i sine huler og ligger på lur i krattet?
2 Podes contar os meses que cumprem? Ou sabes o tempo do seu parto?
3 Hvem lar ravnen finne sin mat, når dens unger skriker til Gud og farer hit og dit uten føde?
3 Elas encurvam-se, para terem seus filhos, e lançam de si as suas dores.
4 Kjenner du tiden når stengjetene føder, og gir du akt på hindenes veer?
4 Seus filhos se tornam robustos, crescem no campo aberto, saem e nunca mais tornam para elas.
5 Teller du månedene til de skal bære, og vet du tiden når de føder?
5 Quem despediu livre o jumento selvagem, e quem soltou as prisões ao asno veloz,
6 De bøier sig, føder sine unger og blir fri for sine smerter.
6 ao qual dei o ermo por casa e a terra salgada por moradas?
7 Deres unger blir kraftige og vokser op ute på marken; de løper bort og kommer ikke tilbake til dem.
7 Ri-se do tumulto da cidade, não ouve os muitos gritos do arrieiro.
8 Hvem har gitt villeslet dets frihet, hvem løste dets bånd,
8 Os montes são o lugar do seu pasto, e anda à procura de tudo o que está verde.
9 det som jeg gav ørkenen til hus og saltmoen til bolig?
9 Acaso, quer o boi selvagem servir-te? Ou passará ele a noite junto da tua manjedoura?
10 Det ler av byens ståk og styr; driverens skjenn slipper det å høre.
10 Porventura, podes prendê-lo ao sulco com cordas? Ou gradará ele os vales após ti?
11 Hvad det leter op på fjellene, er dets beite, og det søker efter hvert grønt strå.
11 Confiarás nele, por ser grande a sua força, ou deixarás a seu cuidado o teu trabalho?
12 Har vel villoksen lyst til å tjene dig? Vil den bli natten over ved din krybbe?
12 Fiarás dele que te traga para a casa o que semeaste e o recolha na tua eira?
13 Kan du binde villoksen med rep til furen*? Vil den harve dalene efter dig? / {* d.e. tvinge den til å følge plogfuren.}
13 O avestruz bate alegre as asas; acaso, porém, tem asas e penas de bondade?
14 Kan du stole på den, fordi dens kraft er så stor, og kan du overlate den ditt arbeid?
14 Ele deixa os seus ovos na terra, e os aquenta no pó,
15 Kan du lite på at den fører din grøde hjem, og at den samler den til din treskeplass?
15 e se esquece de que algum pé os pode esmagar ou de que podem pisá-los os animais do campo.
16 Strutsen flakser lystig med vingene; men viser dens vinger og fjær moderkjærlighet?
16 Trata com dureza os seus filhos, como se não fossem seus; embora seja em vão o seu trabalho, ele está tranquilo,
17 Nei, den overlater sine egg til jorden og lar dem opvarmes i sanden,
17 porque Deus lhe negou sabedoria e não lhe deu entendimento;
18 og den glemmer at en fot kan klemme dem itu, og markens ville dyr trå dem i stykker.
18 mas, quando de um salto se levanta para correr, ri-se do cavalo e do cavaleiro.
19 Den er hård mot sine unger, som om de ikke var dens egne; den er ikke redd for at dens møie skal være spilt.
19 Ou dás tu força ao cavalo ou revestirás o seu pescoço de crinas?
20 For Gud nektet den visdom og gav den ingen forstand.
20 Acaso, o fazes pular como ao gafanhoto? Terrível é o fogoso respirar das suas ventas.
21 Men når den flakser i været, ler den av hesten og dens rytter.
21 Escarva no vale, folga na sua força e sai ao encontro dos armados.
22 Gir du hesten styrke? Klær du dens hals med bevrende man?
22 Ri-se do temor e não se espanta; e não torna atrás por causa da espada.
23 Lar du den springe som gresshoppen? Dens stolte fnysen er forferdelig.
23 Sobre ele chocalha a aljava, flameja a lança e o dardo.
24 Den skraper i jorden og gleder sig ved sin kraft; så farer den frem mot væbnede skarer.
24 De fúria e ira devora o caminho e não se contém ao som da trombeta.
25 Den ler av frykten og forferdes ikke, og den vender ikke om for sverd.
25 Em cada sonido da trombeta, ele diz: Avante! Cheira de longe a batalha, o trovão dos príncipes e o alarido.
26 Over den klirrer koggeret, blinkende spyd og lanse.
26 Ou é pela tua inteligência que voa o falcão, estendendo as asas para o Sul?
27 Med styr og ståk river den jorden op, og den lar sig ikke stagge når krigsluren lyder.
27 Ou é pelo teu mandado que se remonta a águia e faz alto o seu ninho?
28 Hver gang luren lyder, sier den: Hui! Og langt borte værer den striden, høvedsmenns tordenrøst og hærskrik.
28 Habita no penhasco onde faz a sua morada, sobre o cimo do penhasco, em lugar seguro.
29 Skyldes det din forstand at høken svinger sig op og breder ut sine vinger mot Syden?
29 Dali, descobre a presa; seus olhos a avistam de longe.
30 Er det på ditt bud at ørnen flyver så høit, og at den bygger sitt rede oppe i høiden?
30 Seus filhos chupam sangue; onde há mortos, ela aí está.
31 Den bor på berget og har nattely der, på tind og nut.
31 — ausente —
32 Derfra speider den efter føde; langt bort skuer dens øine.
32 — ausente —
33 Dens unger drikker blod, og hvor der er lik, der er den.
33 — ausente —
34 Og Herren blev ved å svare Job og sa:
34 — ausente —
35 Vil du som klandrer den Allmektige, vil du trette med ham? Du som laster Gud, må svare på dette!
35 — ausente —
36 Da svarte Job Herren og sa:
36 — ausente —
37 Nei, jeg er for ringe; hvad skulde jeg svare dig? Jeg legger min hånd på min munn.
37 — ausente —
38 En gang har jeg talt, men jeg tar ikke mere til orde - ja to ganger, men jeg gjør det ikke mere.
38 — ausente —
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 39, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.